Da kvelden kom, skyndte tjenerne seg å dra av sted, og Bagoas lukket teltet utenfor og avskjediget tjenerne fra sin herres nærvær; og de gikk til sengs, for de var alle slitne etter den lange festen.

Now when the evening was come, his servants made haste to depart, and Bagoas shut his tent without, and dismissed the waiters from the presence of his lord; and they went to their beds: for they were all weary, because the feast had been long.

Og Judith ble alene igjen i teltet, mens Holofernes lå utstrakt på sengen, for han var fylt med vin.

And Judith was left along in the tent, and Holofernes lying along upon his bed: for he was filled with wine.

Nå hadde Judith bedt sin tjenestepike om å stå utenfor hennes soverom og vente på at hun skulle komme ut, slik hun gjorde daglig. For hun sa at hun skulle gå ut for å be, og hun sa det samme til Bagoas.

Now Judith had commanded her maid to stand without her bedchamber, and to wait for her. coming forth, as she did daily: for she said she would go forth to her prayers, and she spake to Bagoas according to the same purpose.

Så alle gikk ut, og ingen ble igjen i soverommet, verken stor eller liten. Da sto Judith ved sengen hans og sa i sitt hjerte: Herre Gud, du allmektige, se nå på verkene av mine hender for å opphøye Jerusalem.

So all went forth and none was left in the bedchamber, neither little nor great. Then Judith, standing by his bed, said in her heart, O Lord God of all power, look at this present upon the works of mine hands for the exaltation of Jerusalem.

For nå er tiden inne til å hjelpe din arv og utføre dine gjerninger til ødeleggelse av fiendene som har reist seg mot oss.

For now is the time to help thine inheritance, and to execute thine enterprizes to the destruction of the enemies which are risen against us.

Deretter gikk hun til sengeposten ved Holofernes' hode og tok ned sverdet hans derfra.

Then she came to the pillar of the bed, which was at Holofernes' head, and took down his fauchion from thence,

Og hun nærmet seg sengen, tok tak i håret hans og sa: Styrk meg, Herre Gud, Israels Gud, denne dagen.

And approached to his bed, and took hold of the hair of his head, and said, Strengthen me, O Lord God of Israel, this day.

Og hun slo ham på nakken to ganger med all sin kraft og tok hodet fra ham.

And she smote twice upon his neck with all her might, and she took away his head from him.

Hun kastet kroppen hans ned fra sengen og trakk ned baldakinen fra søylene, deretter gikk hun ut og gav hodet til Holofernes til sin tjenestepike.

And tumbled his body down from the bed, and pulled down the canopy from the pillars; and anon after she went forth, and gave Holofernes his head to her maid;

Og hun la det i kjøttsekken sin. Deretter gikk de to sammen i henhold til deres vane til bønnen; og da de passerte leiren, gikk de rundt dalen og opp fjellet til Betulia, og kom til portene der.

And she put it in her bag of meat: so they twain went together according to their custom unto prayer: and when they passed the camp, they compassed the valley, and went up the mountain of Bethulia, and came to the gates thereof.

Da sa Judith langt borte til vaktmennene ved porten: Åpne, åpne nå porten! Gud, ja vår Gud, er med oss, for å vise sin makt i Jerusalem og sine krefter mot fienden, slik han har gjort denne dagen.

Then said Judith afar off, to the watchmen at the gate, Open, open now the gate: God, even our God, is with us, to shew his power yet in Jerusalem, and his forces against the enemy, as he hath even done this day.

Da mennene i hennes by hørte stemmen hennes, skyndte de seg ned til byens port, og de kalte på byens eldste.

Now when the men of her city heard her voice, they made haste to go down to the gate of their city, and they called the elders of the city.

Og så løp de alle sammen, både små og store, for det var bemerkelsesverdig for dem at hun var kommet. Så de åpnet porten, tok imot dem, og laget et bål for lys og sto rundt dem.

And then they ran all together, both small and great, for it was strange unto them that she was come: so they opened the gate, and received them, and made a fire for a light, and stood round about them.

Da sa hun til dem med høy stemme: Prise, prise Gud, prise Gud, sier jeg, for han har ikke tatt bort sin barmhjertighet fra Israels hus, men har ødelagt våre fiender ved mine henders gjerninger denne natt.

Then she said to them with a loud voice, Praise, praise God, praise God, I say, for he hath not taken away his mercy from the house of Israel, but hath destroyed our enemies by mine hands this night.

Så tok hun hodet ut av posen, viste det, og sa til dem: Se hodet til Holofernes, den fremste kapteinen for Assurs hær, og se baldakinen, hvor han lå i sitt fyll; og Herren har slått ham ved en kvinnes hånd.

So she took the head out of the bag, and shewed it, and said unto them, behold the head of Holofernes, the chief captain of the army of Assur, and behold the canopy, wherein he did lie in his drunkenness; and the Lord hath smitten him by the hand of a woman.

Så sant som Herren lever, som har beskyttet meg på min vei, mitt ansikt har bedratt ham til hans undergang, og likevel har han ikke syndet med meg for å besmitte og vanære meg.

As the Lord liveth, who hath kept me in my way that I went, my countenance hath deceived him to his destruction, and yet hath he not committed sin with me, to defile and shame me.

Da ble folket mektig forundret, bøyde seg og tilba Gud, og sa med en stemme: Velsignet være du, vår Gud, som i dag har brakt våre fiender til intet, fiendene av ditt folk.

Then all the people were wonderfully astonished, and bowed themselves and worshipped God, and said with one accord, Blessed be thou, O our God, which hast this day brought to nought the enemies of thy people.

Da sa Ozias til henne: O datter, velsignet er du av den høyeste Gud over alle kvinner på jorden; og velsignet være Herren Gud, som har skapt himlene og jorden, som har ledet deg til å skjære hodet av lederen for våre fiender.

Then said Ozias unto her, O daughter, blessed art thou of the most high God above all the women upon the earth; and blessed be the Lord God, which hath created the heavens and the earth, which hath directed thee to the cutting off of the head of the chief of our enemies.

For denne din tro skal aldri forlate mennenes hjerter, når de minnes Guds makt for alltid.

For this thy confidence shall not depart from the heart of men, which remember the power of God for ever.

Og Gud vend disse tingene til din ære for alltid, for å besøke deg med gode ting, fordi du ikke har spart ditt liv for folkets nød, men har hevnet vårt fall, og gått rett vei foran vår Gud. Og hele folket sa: Så skal det være, så skal det være.

And God turn these things to thee for a perpetual praise, to visit thee in good things because thou hast not spared thy life for the affliction of our nation, but hast revenged our ruin, walking a straight way before our God. And all the people said; So be it, so be it.