Verse 1
Tre ting gir meg glede, og de står vakre både for Gud og mennesker: samhold blant brødre, kjærlighet til naboer, en mann og en kone som lever i enighet.
In three things I was beautified, and stood up beautiful both before God and men: the unity of brethren, the love of neighbours, a man and a wife that agree together.
Verse 2
Tre typer mennesker hater min sjel, og jeg blir sterkt fornærmet av deres liv: en stolt fattig, en løgnaktig rik, og en gammel ekteskapsbryter som er besatt.
Three sorts of men my soul hateth, and I am greatly offended at their life: a poor man that is proud, a rich man that is a liar, and an old adulterer that doateth.
Verse 3
Hvis du ikke har samlet noe i ungdommen, hvordan kan du finne noe i alderdommen?
If thou hast gathered nothing in thy youth, how canst thou find any thing in thine age?
Verse 4
Å, hvor passende er det med dømmekraft hos de gråhårede, og for gamle menn å kjenne råd!
O how comely a thing is judgment for gray hairs, and for ancient men to know counsel!
Verse 5
Å, hvor passende er de gamles visdom, og forståelse og råd for ærlige mennesker.
O how comely is the wisdom of old men, and understanding and counsel to men of honour.
Verse 6
Myndighet er de gamles krone, og gudsfrykten er deres ære.
Much experience is the crown of old men, and the fear of God is their glory.
Verse 7
Det er ni ting som jeg i mitt hjerte har vurdert som lykketil, og den tiende vil jeg uttale med tungen: En mann som gleder seg over sine barn, og han som lever til å se fiendens fall.
There be nine things which I have judged in mine heart to be happy, and the tenth I will utter with my tongue: A man that hath joy of his children; and he that liveth to see the fall of his enemy:
Verse 8
Det går godt med den som bor sammen med en forstandig kone, og som ikke har snublet med tungen, og som ikke har tjent en mann som er mer uverdig enn seg selv.
Well is him that dwelleth with a wife of understanding, and that hath not slipped with his tongue, and that hath not served a man more unworthy than himself:
Verse 9
Det går godt med den som har funnet klokskap, og med den som taler til dem som vil lytte.
Well is him that hath found prudence, and he that speaketh in the ears of them that will hear:
Verse 10
Å, hvor stor er den som finner visdom! Men det er ingen større enn den som frykter Herren.
O how great is he that findeth wisdom! yet is there none above him that feareth the Lord.
Verse 11
Men Herrens kjærlighet går utover alt for opplysning: Den som holder den, hva kan han sammenlignes med?
But the love of the Lord passeth all things for illumination: he that holdeth it, whereto shall he be likened?
Verse 12
Herrens frykt er begynnelsen på hans kjærlighet, og tro er begynnelsen på å holde seg til ham.
The fear of the Lord is the beginning of his love: and faith is the beginning of cleaving unto him.
Verse 13
Gi meg enhver pest, men ikke en pest i hjertet: og enhver ondskap, men ikke en kvinnes ondskap.
[Give me] any plague, but the plague of the heart: and any wickedness, but the wickedness of a woman:
Verse 14
Og enhver lidelse, men ikke lidelsen fra dem som hater meg: og enhver hevn, men ikke fra fiender.
And any affliction, but the affliction from them that hate me: and any revenge, but the revenge of enemies.
Verse 15
Det finnes intet hode over slangens hode; og det finnes ingen vrede større enn en fiendes vrede.
There is no head above the head of a serpent; and there is no wrath above the wrath of an enemy.
Verse 16
Jeg vil heller bo med en løve og en drage enn å dele hus med en ugudelig kvinne.
I had rather dwell with a lion and a dragon, than to keep house with a wicked woman.
Verse 17
En kvinnes ondskap forandrer hennes ansikt, og formørker hennes blikk som sekkelerret.
The wickedness of a woman changeth her face, and darkeneth her countenance like sackcloth.
Verse 18
Hennes mann skal sitte blant naboene; og når han hører om det, skal han sukke bittert.
Her husband shall sit among his neighbours; and when he heareth it shall sigh bitterly.
Verse 19
All ondskap er liten i forhold til en kvinnes ondskap: måtte en synder få sin del hos henne.
All wickedness is but little to the wickedness of a woman: let the portion of a sinner fall upon her.
Verse 20
Som det er for de gamles føtter å gå på en sandete vei, slik er en snakkesalig kone for en stille mann.
As the climbing up a sandy way is to the feet of the aged, so is a wife full of words to a quiet man.
Verse 21
Snuble ikke ved en kvinnes skjønnhet, og ønsk henne ikke for nytelse.
Stumble not at the beauty of a woman, and desire her not for pleasure.
Verse 22
En kvinne som forsørger sin mann, er full av sinne, frekkhet og stor vanære.
A woman, if she maintain her husband, is full of anger, impudence, and much reproach.
Verse 23
En ugudelig kvinne reduserer motet, gir et tungt ansikt og et såret hjerte: en kvinne som ikke trøster sin mann i nød, gjør hendene svake og knærne vaklende.
A wicked woman abateth the courage, maketh an heavy countenance and a wounded heart: a woman that will not comfort her husband in distress maketh weak hands and feeble knees.
Verse 24
Fra kvinnen kom syndens begynnelse, og på grunn av henne dør vi alle.
Of the woman came the beginning of sin, and through her we all die.
Verse 25
Gi ikke vannet noen passasje; heller ikke gi en ond kvinne frihet til å streife omkring.
Give the water no passage; neither a wicked woman liberty to gad abroad.
Verse 26
Hvis hun ikke går slik som du vil, skil deg fra henne, skill henne fra ditt legeme, gi henne et skilsmissebrev, og la henne gå.
If she go not as thou wouldest have her, cut her off from thy flesh, and give her a bill of divorce, and let her go.