Verse 1
Ingen ulykke vil ramme den som frykter Herren; og i fristelse vil han igjen bli befridd.
There shall no evil happen unto him that feareth the Lord; but in temptation even again he will deliver him.
Verse 2
En vis mann hater ikke loven; men han som er en hykler i den, er som et skip i en storm.
A wise man hateth not the law; but he that is an hypocrite therein is as a ship in a storm.
Verse 3
En innsiktsfull mann stoler på loven; og loven er trofast mot ham, som et orakel.
A man of understanding trusteth in the law; and the law is faithful unto him, as an oracle.
Verse 4
Forbered hva du skal si, og slik vil du bli hørt; bind kunnskapen sammen, og så gi svar.
Prepare what to say, and so thou shalt be heard: and bind up instruction, and then make answer.
Verse 5
Den dåraktiges hjerte er som et vognhjul; og hans tanker er som en roterende aksel.
The heart of the foolish is like a cartwheel; and his thoughts are like a rolling axletree.
Verse 6
En hingst er som en hånlig venn, den vrinsker under hver som sitter på den.
A stallion horse is as a mocking friend, he neigheth under every one that sitteth upon him.
Verse 7
Hvorfor er én dag bedre enn en annen, når lyset av hver dag i året er fra solen?
Why doth one day excel another, when as all the light of every day in the year is of the sun?
Verse 8
Ved Herrens kunnskap ble de adskilt; og han endret årstidene og festene.
By the knowledge of the Lord they were distinguished: and he altered seasons and feasts.
Verse 9
Noen av dem gjorde han til høytidsdager, og helliget dem, og noen av dem gjorde han til vanlige dager.
Some of them hath he made high days, and hallowed them, and some of them hath he made ordinary days.
Verse 10
Og alle mennesker er fra jorden, og Adam ble skapt av jord:
And all men are from the ground, and Adam was created of earth:
Verse 11
I stor kunnskap har Herren delt dem, og gjort deres veier forskjellige.
In much knowledge the Lord hath divided them, and made their ways diverse.
Verse 12
Noen av dem har han velsignet og opphøyet, og noen av dem har han helliget, og satt nær seg selv: men noen av dem har han forbannet og gjort lave, og drevet ut av deres steder.
Some of them hath he blessed and exalted and some of them he sanctified, and set near himself: but some of them hath he cursed and brought low, and turned out of their places.
Verse 13
Som leiren er i pottemakerens hånd, for å forme den etter hans vilje: slik er mennesket i hånden på den som skapte ham, for å gi dem som han mener best.
As the clay is in the potter's hand, to fashion it at his pleasure: so man is in the hand of him that made him, to render to them as liketh him best.
Verse 14
Godt er satt opp mot ondt, og liv mot død: slik er den gudfryktige mot synderen, og synderen mot den gudfryktige.
Good is set against evil, and life against death: so is the godly against the sinner, and the sinner against the godly.
Verse 15
Se derfor på alle Den Høyestes gjerninger; og de er to og to, den ene mot den andre.
So look upon all the works of the most High; and there are two and two, one against another.
Verse 16
Jeg våknet sist av alle, som en som samler etter vindrueplukkerne: ved Herrens velsignelse fikk jeg nytte, og tråkket min vinpresse som en druesamler.
I awaked up last of all, as one that gathereth after the grapegatherers: by the blessing of the Lord I profited, and tred my winepress like a gatherer of grapes.
Verse 17
Tenk på at jeg arbeidet ikke bare for meg selv, men for alle dem som søker kunnskap.
Consider that I laboured not for myself only, but for all them that seek learning.
Verse 18
Hør meg, dere store menn blant folket, og lytt med deres ører, dere som styrer menigheten.
Hear me, O ye great men of the people, and hearken with your ears, ye rulers of the congregation.
Verse 19
Gi ikke din sønn og kone, din bror og venn, makt over deg mens du lever, og overgi ikke dine eiendeler til en annen: så du ikke angrer, og ber om dem tilbake.
Give not thy son and wife, thy brother and friend, power over thee while thou livest, and give not thy goods to another: lest it repent thee, and thou intreat for the same again.
Verse 20
Så lenge du lever og har liv i deg, gi ikke deg selv over til noen.
As long as thou livest and hast breath in thee, give not thyself over to any.
Verse 21
For det er bedre at dine barn søker til deg, enn at du skal være avhengig av dem.
For better it is that thy children should seek to thee, than that thou shouldest stand to their courtesy.
Verse 22
I alle dine gjerninger behold fortrinnet; la ikke en flekk på din ære.
In all thy works keep to thyself the preeminence; leave not a stain in thine honour.
Verse 23
Når du avslutter dine dager, og fullfører ditt liv, da fordel din arv.
At the time when thou shalt end thy days, and finish thy life, distribute thine inheritance.
Verse 24
Fôr, en stav, og byrder er for eselet; og brød, tilrettevisning og arbeid, for en tjener.
Fodder, a wand, and burdens, are for the ass; and bread, correction, and work, for a servant. .
Verse 25
Hvis du setter din tjener til arbeid, vil du finne hvile; men hvis du lar ham være ledig, vil han søke frihet.
If thou set thy servant to labour, thou shalt find rest: but if thou let him go idle, he shall seek liberty.
Verse 26
Et åk og en krage bøyer nakken: slik er tortur og plager for en ond tjener.
A yoke and a collar do bow the neck: so are tortures and torments for an evil servant.
Verse 27
Send ham til arbeid, så han ikke er ledig; for lediggang lærer mye ondt.
Send him to labour, that he be not idle; for idleness teacheth much evil.
Verse 28
Sett ham til arbeid som passer ham: hvis han ikke er lydig, legg tyngre lenker på ham.
Set him to work, as is fit for him: if he be not obedient, put on more heavy fetters.
Verse 29
Men ikke vær overdreven mot noen; og gjør ingenting uten skjønn.
But be not excessive toward any; and without discretion do nothing.
Verse 30
Hvis du har en tjener, la han være som deg selv, for du har kjøpt ham for en pris.
If thou have a servant, let him be unto thee as thyself, because thou hast bought him with a price.
Verse 31
Hvis du har en tjener, behandle ham som en bror: for du trenger ham, som din egen sjel: hvis du behandler ham dårlig, og han stikker av fra deg, hvilken vei vil du gå for å finne ham?
If thou have a servant, entreat him as a brother: for thou hast need of him, as of thine own soul: if thou entreat him evil, and he run from thee, which way wilt thou go to seek him?