Og da de var ferdige med å spise, førte de Tobias inn til henne.

And when they had supped, they brought Tobias in unto her.

Og mens han gikk, husket han Rafaels ord, tok asken fra røkelsene, og la hjertet og leveren fra fisken på dem, og laget røkelse.

And as he went, he remembered the words of Raphael, and took the ashes of the perfumes, and put the heart and the liver of the fish thereupon, and made a smoke therewith.

Da den vonde ånden luktet dette, flyktet han til de ytterste delene av Egypt, og engelen bandt ham.

The which smell when the evil spirit had smelled, he fled into the utmost parts of Egypt, and the angel bound him.

Og etter at de begge var alene, reiste Tobias seg fra sengen og sa: Søster, reis deg opp, og la oss be om at Gud viser oss nåde.

And after that they were both shut in together, Tobias rose out of the bed, and said, Sister, arise, and let us pray that God would have pity on us.

Så begynte Tobias å si: Velsignet er du, vår fedres Gud, og velsignet er ditt hellige og herlige navn for evig; la himlene og alle dine skapninger velsigne deg.

Then began Tobias to say, Blessed art thou, O God of our fathers, and blessed is thy holy and glorious name for ever; let the heavens bless thee, and all thy creatures.

Du skapte Adam og ga ham Eva, hans kone, som en hjelper og støtte: fra dem kom menneskeslekten; du har sagt: Det er ikke godt at mennesket er alene; la oss lage en hjelper som ligner ham.

Thou madest Adam, and gavest him Eve his wife for an helper and stay: of them came mankind: thou hast said, It is not good that man should be alone; let us make unto him an aid like unto himself.

Og nå, Herre, jeg tar ikke denne min søster med lettsinn, men oppriktig; derfor, nådig, bestem at vi kan bli gamle sammen.

And now, O Lord, I take not this my sister for lush but uprightly: therefore mercifully ordain that we may become aged together.

Og hun sa sammen med ham: Amen.

And she said with him, Amen.

Så sov de begge den natten. Og Raguel sto opp, gikk og laget en grav,

So they slept both that night. And Raguel arose, and went and made a grave,

og sa: Jeg frykter for at han også er død.

Saying, I fear lest he also be dead.

Men da Raguel kom inn i huset sitt,

But when Raguel was come into his house,

sa han til sin kone Edna: Send en av tjenestejentene, og la henne se om han lever; hvis ikke, slik at vi kan begrave ham uten at noen vet det.

He said unto his wife Edna. Send one of the maids, and let her see whether he be alive: if he be not, that we may bury him, and no man know it.

Så åpnet tjenestejenta døren, gikk inn, og fant dem begge sovende,

So the maid opened the door, and went in, and found them both asleep,

og kom ut og fortalte dem at han levde.

And came forth, and told them that he was alive.

Da priste Raguel Gud og sa: O Gud, du er verdig all ren og hellig lovprisning; derfor skal dine hellige prise deg med alle dine skapninger; og la alle dine engler og dine utvalgte prise deg for evig.

Then Raguel praised God, and said, O God, thou art worthy to be praised with all pure and holy praise; therefore let thy saints praise thee with all thy creatures; and let all thine angels and thine elect praise thee for ever.

Du er å prise, for du har gjort meg glad; og det jeg fryktet, har ikke skjedd, men du har handlet med oss etter din store nåde.

Thou art to be praised, for thou hast made me joyful; and that is not come to me which I suspected; but thou hast dealt with us according to thy great mercy.

Du er å prise, fordi du har vist barmhjertighet med to som var foreldrenes enebarn: gi dem nåde, Herre, og la livene deres avsluttes i helse, med glede og barmhjertighet.

Thou art to be praised because thou hast had mercy of two that were the only begotten children of their fathers: grant them mercy, O Lord, and finish their life in health with joy and mercy.

Så befalte Raguel sine tjenere å fylle igjen graven.

Then Raguel bade his servants to fill the grave.

Og han holdt bryllupsfesten i fjorten dager.

And he kept the wedding feast fourteen days.

For før ekteskapsdagene var blitt ferdige, hadde Raguel sagt til ham ved en ed at han ikke skulle dra før de fjorten dagene med bryllupet var over;

For before the days of the marriage were finished, Raguel had said unto him by an oath, that he should not depart till the fourteen days of the marriage were expired;

og da skulle han ta med seg halvparten av eiendelene sine og trygt dra til sin far, og få resten når jeg og min kone er døde.

And then he should take the half of his goods, and go in safety to his father; and should have the rest when I and my wife be dead.