I tre år var det fred mellom Aram og Israel.

For three years there was no war between Aram and Israel.

I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.

But in the third year, Jehoshaphat, the king of Judah, went down to visit the king of Israel.

Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss? Og likevel gjør vi ingenting for å ta det fra kongen av Aram.»

The king of Israel said to his servants, 'Don’t you know that Ramoth Gilead belongs to us, yet we remain idle without taking it back from the king of Aram?'

Han sa videre til Josjafat: «Vil du gå med meg for å føre krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»

So he said to Jehoshaphat, 'Will you go with me to fight against Ramoth Gilead?' Jehoshaphat answered the king of Israel, 'I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.'

Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»

Jehoshaphat said to the king of Israel, 'Please, first seek an answer from the LORD today.'

Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»

Then the king of Israel gathered the prophets, about four hundred men, and asked them, 'Should I go to war against Ramoth Gilead, or not?' They said, 'Go up, and the Lord will give it into the king’s hands.'

Men Josjafat sa: «Er det ikke en profet for Herren her som vi kan rådspørre?»

But Jehoshaphat asked, 'Is there not another prophet of the LORD here whom we can inquire of?'

Kongen av Israel sa til Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»

The king of Israel said to Jehoshaphat, 'There is still one man through whom we can inquire of the LORD, but I hate him because he never prophesies anything good about me, only bad. His name is Micaiah son of Imlah.' Jehoshaphat replied, 'The king should not say such a thing.'

Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: «Hent Mika, Jimlas sønn, straks.»

So the king of Israel called an officer and said, 'Quickly bring Micaiah son of Imlah.'

Israels konge og Josjafat, Juda konge, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte foran dem.

The king of Israel and Jehoshaphat, the king of Judah, were sitting on their thrones, dressed in their royal robes, at the threshing floor at the entrance to the gate of Samaria, while all the prophets were prophesying in front of them.

Sidkia, sønn av Kena’ana, hadde laget seg jernhorn og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til de er fullstendig utryddet.»

Now Zedekiah son of Chenaanah had made iron horns, and he declared, 'This is what the LORD says: With these, you will gore the Arameans until they are completely destroyed.'

Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»

And all the prophets were prophesying the same, saying, 'Go up to Ramoth Gilead and triumph, for the LORD will give it into the hand of the king.'

Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, profetenes ord er samstemt til kongens fordel. La ditt ord også være som en av dem, og tal godt.»

The messenger who went to summon Micaiah said to him, 'Behold, all the prophets are declaring good things to the king with one voice. Please let your word agree with theirs and say something favorable.'

Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»

But Micaiah said, 'As surely as the LORD lives, I can only speak what the LORD tells me.'

Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»

When Micaiah arrived before the king, the king said to him, 'Micaiah, should we go to war against Ramoth Gilead, or should we refrain?' Micaiah answered, 'Go and succeed, for the LORD will give it into the king’s hand.'

Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?»

But the king said to him, 'How many times must I make you swear to tell me nothing but the truth in the name of the LORD?'

Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre, la alle vende tilbake til sitt hus i fred.»

Then Micaiah said, 'I saw all Israel scattered on the hills like sheep without a shepherd. And the LORD said, “These people have no master; each one should go home in peace.”'

Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»

The king of Israel said to Jehoshaphat, 'Didn’t I tell you that he never prophesies anything good about me, only bad?'

Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.

Micaiah continued, 'Therefore, hear the word of the LORD: I saw the LORD sitting on His throne, with all the host of heaven standing around Him on His right and on His left.'

Herren sa: ‘Hvem vil lure Ahab, så han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?’ Den ene sa slik, og den andre sa så.

And the LORD said, ‘Who will entice Ahab to go up and fall at Ramoth Gilead?’ One suggested this, and another suggested that.

Da kom en ånd fram og sto for Herrens ansikt og sa: ‘Jeg skal lure ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’

Finally, a spirit came forward, stood before the LORD, and said, ‘I will entice him.’

Han svarte: ‘Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.’ Da sa Herren: ‘Du skal overtale ham, ja, du skal få det til. Gå ut og gjør det.’

‘By what means?’ the LORD asked. 'I will go and be a lying spirit in the mouths of all his prophets,' he said. The LORD replied, 'You will succeed in enticing him. Go and do it.'

Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt mot deg.»

So now the LORD has put a lying spirit in the mouths of all these prophets of yours, and the LORD has decreed disaster for you.

Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, fram, slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»

Then Zedekiah son of Chenaanah went up and slapped Micaiah on the cheek and demanded, 'Which way did the spirit of the LORD go when he left me to speak to you?'

Mika svarte: «Se, du skal få se det på den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.»

Micaiah replied, 'You will find out on the day you go to hide in an inner room.'

Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn.

Then the king of Israel ordered, 'Take Micaiah and return him to Amon, the governor of the city, and to Joash, the king’s son.'

Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare litt brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.»

And say, ‘This is what the king says: Put this man in prison and feed him only bread and water of affliction until I return safely.’

Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør dette, alle folk!»

Micaiah said, 'If you ever return safely, the LORD has not spoken through me.' Then he added, 'Pay attention, all you people!'

Israels konge og Josjafat, Juda konge, dro opp til Ramot i Gilead.

So the king of Israel and Jehoshaphat, king of Judah, went up to Ramoth Gilead.

Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen.

The king of Israel said to Jehoshaphat, 'I will disguise myself and go into battle, but you wear your royal robes.' So the king of Israel disguised himself and went into battle.

Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»

Now the king of Aram had commanded the thirty-two chariot commanders, 'Do not fight with anyone, whether small or great, except the king of Israel alone.'

Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.

When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they thought, 'Surely this is the king of Israel.' So they turned to attack him. But Jehoshaphat cried out for help.

Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, trakk de seg bort fra ham.

When the chariot commanders saw that he was not the king of Israel, they stopped pursuing him.

Men en mann spente buen og skjøt en pil på måfå som rammet Israels konge mellom leddene i brynjen. Da sa kongen til vognføreren: «Vend om og før meg ut av slaget, for jeg er såret.»

But someone randomly drew his bow and struck the king of Israel between the sections of his armor. The king told his chariot driver, 'Turn around and get me out of the battle, for I am badly wounded.'

Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.

The battle raged throughout that day, and the king was propped up in his chariot facing the Arameans. But he died that evening, and the blood from his wound ran onto the floor of the chariot.

Da solen gikk ned, gikk det et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»

As the sun was setting, a cry spread throughout the army, 'Every man to his city, and every man to his land!'

Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.

So the king died and was brought to Samaria, where they buried him.

Da de skylte vognen ved Samarias dam, slikket hundene blodet hans, og skjøgene badet der, slik som Herren hadde sagt.

They washed the chariot at the pool of Samaria, and the dogs licked up his blood, as the prostitutes bathed there, in accordance with the word of the LORD that He had spoken.

Det som ellers er å fortelle om Ahab, alt han gjorde, elfenbenspalasset han bygde, og alle byene han grunnla, står skrevet i Juda-kongenes krønikebok.

The rest of the acts of Ahab, including all that he did, the palace of ivory he built, and the cities he constructed, are they not written in the Book of the Chronicles of the Kings of Israel?

Så la Ahab seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Ahazja ble konge etter ham.

So Ahab rested with his ancestors, and his son Ahaziah became king in his place.

Jehosjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i det fjerde året av Akab, Israels konge.

Jehoshaphat son of Asa became king over Judah in the fourth year of Ahab, king of Israel.

Jehosjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Silhi.

Jehoshaphat was thirty-five years old when he became king, and he reigned in Jerusalem for twenty-five years. His mother’s name was Azubah, the daughter of Shilhi.

Han vandret på alle sine far Asa veier. Han vek ikke av fra dem, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.

Jehoshaphat followed in all the ways of his father Asa. He did not turn aside from them and did what was right in the eyes of the LORD.

Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og tenne røkelse på offerhaugene.

Nevertheless, the high places were not removed, and the people continued to offer sacrifices and burn incense there.

Jehosjafat stiftet fred med Israels konge.

Jehoshaphat was at peace with the king of Israel.

Det som ellers er å fortelle om Jehosjafat, hans makt og de krigene han førte, er skrevet i Juda-kongenes krønikebok.

The rest of the acts of Jehoshaphat, his might, and the wars he waged, are they not written in the Book of the Chronicles of the Kings of Judah?

De mannlige tempelprostituerte som hadde blitt igjen fra hans far Asas dager, fjernet han fra landet.

He also removed from the land the remaining cult prostitutes who had survived from the days of his father Asa.

Det var ingen konge i Edom; en landshøvding styrte der.

There was no king in Edom; a deputy ruled in place of a king.

Jehosjafat bygde skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom aldri av sted, for de ble knust ved Esjon-Geber.

Jehoshaphat built ships to go to Ophir for gold, but they never set sail because they were wrecked at Ezion-Geber.

Da sa Ahazja, Akabs sønn, til Jehosjafat: «La mine tjenere seile sammen med dine tjenere i skipene.» Men Jehosjafat ville ikke.

At that time, Ahaziah son of Ahab said to Jehoshaphat, 'Let my servants sail with your servants in the ships,' but Jehoshaphat refused.

Så la Jehosjafat seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davidsbyen, sin forfar. Og hans sønn Joram ble konge i hans sted.

Jehoshaphat rested with his ancestors and was buried with them in the city of David, his father. And his son Jehoram succeeded him as king.

Ahazja, Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i det syttende året av Jehosjafat, Juda konge, og han regjerte i to år over Israel.

Ahaziah son of Ahab became king over Israel in Samaria in the seventeenth year of Jehoshaphat, king of Judah, and he reigned over Israel for two years.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte sin fars og sin mors vei og Jeroboams, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde.

He did evil in the eyes of the LORD and followed the ways of his father, his mother, and Jeroboam son of Nebat, who caused Israel to sin.

Han tjente Baal og tilba ham, og han vakte Herrens, Israels Guds, vrede, slik som hans far hadde gjort.

Ahaziah served Baal and worshiped him, and he aroused the anger of the LORD, the God of Israel, just as his father had done.