En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.

One day Jonathan, the son of Saul, said to the young man who carried his armor, 'Come, let us cross over to the garrison of the Philistines on the other side.' But he did not tell his father.

Saul satt i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Og med ham var omtrent seks hundre menn.

Saul was staying on the outskirts of Gibeah under a pomegranate tree in Migron, and with him were about six hundred men.

Og Ahija, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Shilo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde gått.

Ahijah, the son of Ahitub, brother of Ichabod—son of Phinehas, the son of Eli, the priest of the Lord in Shiloh—was wearing an ephod. But the people did not know that Jonathan had gone.

Mellom overgangene som Jonatan forsøkte å krysse for å nå filisternes utpost, var det en skarp klippe på den ene siden og en skarp klippe på den andre siden. Den ene het Bozes, og den andre het Senne.

Between the passes that Jonathan sought to cross to reach the Philistine garrison, there was a rocky crag on each side—one was named Bozez, and the other Seneh.

Den ene klippen reiste seg i nord rett overfor Mikmas, og den andre i sør rett overfor Geba.

One crag rose to the north opposite Michmash, and the other to the south opposite Geba.

Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."

Jonathan said to the young man who carried his armor, 'Come, let us cross over to the garrison of these uncircumcised men. Perhaps the Lord will act on our behalf, for nothing can hinder the Lord from saving, whether by many or by few.'

Hans våpenbærer svarte ham: "Gjør alt som ligger i ditt hjerte. Jeg er med deg, som du vil."

His armor-bearer replied, 'Do everything you have in mind. Go ahead; I am with you heart and soul.'

Jonatan sa: "Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.

Jonathan said, 'Look, we will cross over to the men and let them see us.'

Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.

If they say to us, 'Wait there until we come to you,' we will stay in our place and not go up to them.

Men dersom de sier: 'Kom opp til oss,' da går vi opp, for Herren har overgitt dem i vår hånd. Det skal være tegnet for oss."

But if they say, 'Come up to us,' we will go up, for the Lord has handed them over to us. That will be our sign.

Da de begge viste seg for filisternes utpost, sa filisterne: "Se, hebreerne kommer ut av hullene der de har gjemt seg."

So both of them showed themselves to the Philistine garrison, and the Philistines said, 'Look, the Hebrews are coming out of the holes they were hiding in!'

Da ropte mennene fra utposten til Jonatan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe!" Jonatan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."

The men of the garrison called to Jonathan and his armor-bearer, 'Come up to us, and we will teach you a lesson!' So Jonathan said to his armor-bearer, 'Climb up after me, for the Lord has given them into the hand of Israel.'

Jonatan klatret opp på hendene og føttene, og hans våpenbærer etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer drepte dem bak ham.

Jonathan climbed up on his hands and feet, with his armor-bearer behind him. The Philistines fell before Jonathan, and his armor-bearer followed and finished them off.

Det første slaget hvor Jonatan og hans våpenbærer drepte rundt tjue menn, fant sted på et område som en plogfure kan dekke.

In that first attack, Jonathan and his armor-bearer struck down about twenty men in an area of about half an acre of land.

Da oppstod det en skrekk i leiren, på marken og blant hele folket. Også utposten og røverne ble grepet av skrekk, og jorden skalv. Det var en redsel fra Gud.

Then panic struck the whole Philistine camp, those in the field, the outposts, and the raiding parties, and the ground trembled. It was a panic sent by God.

Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så at hæren smeltet bort og gikk hit og dit.

Saul's lookouts at Gibeah of Benjamin saw the Philistine army melting away in all directions.

Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.

Saul said to the men who were with him, 'Muster the troops and see who has left us.' When they counted, they found that Jonathan and his armor-bearer were gone.

Saul sa til Ahija: "Bring hit Guds ark." For Guds ark var på den tiden hos Israels folk.

Saul said to Ahijah, 'Bring the ark of God here.' (At that time it was with the Israelites.)

Mens Saul snakket med presten, ble larmen i filisternes leir stadig høyere. Da sa Saul til presten: "Trekk tilbake hånden din!"

While Saul was talking to the priest, the commotion in the Philistine camp kept increasing. So Saul said to the priest, 'Withdraw your hand.'

Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en stor forvirring.

Then Saul and all his men assembled and went to the battle, and they found the Philistines in total confusion, striking each other with their swords.

Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde gått opp med dem til leiren rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

The Hebrews who had previously been with the Philistines and had gone up with them to their camp changed sides and joined the Israelites who were with Saul and Jonathan.

Alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellområder, hørte at filisterne hadde flyktet, og de fulgte etter dem i slaget.

When all the Israelites who had hidden in the hill country of Ephraim heard that the Philistines were fleeing, they also joined the battle in hot pursuit.

Så frelste Herren Israel den dagen, og slaget spredte seg forbi Bet-Aven.

So the Lord saved Israel that day, and the battle moved on beyond Beth Aven.

Israels menn ble hardt presset den dagen, og Saul hadde bundet folket med en ed som sa: "Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så smakte ingen av hæren mat.

Now the Israelites were hard-pressed that day, because Saul had bound the people under an oath, saying, 'Cursed be anyone who eats food before evening comes, before I have avenged myself on my enemies!' So none of the troops tasted food.

Og hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.

The entire army entered the forest, and there was honey on the ground.

Da folket kom inn i skogen, rant honningen, men ingen løftet hånden til munnen, for folket fryktet edens ord.

When the people entered the forest, they saw honey flowing, but no one dared to lift a hand to his mouth because the people were afraid of the oath.

Men Jonatan hadde ikke hørt sin far forbanne folket med eden. Så han rakte enden av staven han hadde i hånden, og dyppet den i honningkaken og førte den til munnen. Da lyste øynene hans opp.

Jonathan, however, had not heard his father make the people swear the oath. So he reached out the tip of the staff in his hand, dipped it into the honeycomb, and raised it to his mouth. His eyes then brightened.

En av folket svarte: "Din far har bundet folket med en streng ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.'" Folket var utmattet.

Then one of the men said, 'Your father solemnly charged the people, saying, ‘Cursed is the man who eats food today.’ That is why the people are faint.'

Jonatan sa: "Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan øynene mine har lyst opp fordi jeg smakte litt honning.

Jonathan said, 'My father has brought trouble to the land. See how my eyes have brightened because I tasted just a little of this honey.'

Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne."

How much better it would have been if the men had eaten freely today from the plunder they took from their enemies. Would not the defeat of the Philistines have been even greater?

Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajalon, og folket var meget utmattet.

That day they struck down the Philistines from Michmash to Aijalon, but the troops were very exhausted.

Folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken og spiste kjøttet med blodet i.

They pounced on the plunder and took sheep, cattle, and calves. They slaughtered them on the ground and ate them, along with the blood.

Da fortalte de dette til Saul: "Se, folket synder mot Herren ved å spise kjøtt med blod i." Han sa: "Dere har gjort en stor synd. Rull en stor stein hit til meg straks."

Someone reported to Saul, 'Look, the troops are sinning against the Lord by eating meat with blood in it.' Saul said, 'You have broken faith. Roll a large stone over here to me at once.'

Saul sa videre: "Gå blant folket og si til dem at hver mann skal føre sin okse og sitt lam hit til meg og slakte dem her. Dere må ikke synde mot Herren ved å spise mat med blod." Så førte alle folket sine dyr den natten og slaktet dem der.

Then he said, 'Go among the men and tell them, ‘Each of you bring me your ox and sheep, and slaughter them here and eat. Do not sin against the Lord by eating meat with blood in it.’' That night, everyone brought their oxen and slaughtered them there.

Saul bygde et alter for Herren. Det var det første alteret han bygde for Herren.

Then Saul built an altar to the Lord; it was the first time he had built an altar to the Lord.

Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. La oss ikke la en eneste av dem bli tilbake." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." Men presten sa: "La oss trekke oss nær til Gud her."

Saul said, 'Let us go down after the Philistines by night and plunder them until dawn. Let us not leave one of them alive.' They replied, 'Do whatever seems best to you.' But the priest said, 'Let us inquire of God here.'

Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen.

Saul inquired of God, 'Shall I go down after the Philistines? Will you deliver them into the hand of Israel?' But He did not answer him that day.

Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva for synd som er skjedd i dag.

Then Saul said, 'Come here, all you chiefs of the people. Investigate and find out what sin has been committed today.

Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.

As surely as the Lord, who saves Israel, lives—even if it is my son Jonathan—he must die.' But no one among the people said a word.

Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."

Then Saul said to all Israel, 'You stand on one side, and I and Jonathan my son will stand on the other.' And the people said to Saul, 'Do whatever seems right to you.'

Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.

Then Saul prayed to the Lord, the God of Israel: 'Give a perfect lot.' Jonathan and Saul were taken by lot, and the people were cleared.

Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan.

Saul said, 'Cast the lot between me and Jonathan my son.' And Jonathan was taken.

Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø."

Then Saul said to Jonathan, 'Tell me what you have done.' So Jonathan told him, 'I merely tasted a little honey with the tip of the staff that was in my hand, and now I must die?'

Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."

Saul said, 'May God deal with me, be it ever so severely, if you do not surely die, Jonathan.'

Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.

But the people said to Saul, 'Should Jonathan die, he who has brought about this great deliverance for Israel? Never! As surely as the Lord lives, not a hair of his head will fall to the ground, for he acted with God’s help today.' So the people rescued Jonathan, and he was not put to death.

Saul oppgav jakten på filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget område.

Then Saul stopped pursuing the Philistines, and they withdrew to their own land.

Saul sikret kongedømmet over Israel og førte krig mot alle sine fiender rundt omkring: Moab, Ammonittene, Edom, kongene i Soba og filisterne. Overalt hvor han vendte seg, vant han seier.

After Saul had taken over the kingship of Israel, he fought against all his enemies on every side—Moab, the Ammonites, Edom, the kings of Zobah, and the Philistines. Wherever he turned, he inflicted punishment.

Han handlet mektig, slo Amalek og befridde Israel fra de som plyndret dem.

He fought valiantly and defeated the Amalekites, delivering Israel from the hands of those who had plundered them.

Sauls sønner var Jonatan, Jisjvi og Malkisjua. Hans to døtre het Merab, den eldste, og Mikal, den yngste.

Saul’s sons were Jonathan, Ishvi, and Malchi-Shua. The names of his two daughters were Merab, the firstborn, and Michal, the younger.

Hans kone het Akinoam, datter av Akimaas. Navnet på hans hærfører var Abner, sønn av Ner, Sauls onkel.

The name of Saul’s wife was Ahinoam, the daughter of Ahimaaz. The commander of his army was Abner son of Ner, Saul’s uncle.

Kisj var Sauls far, og Ner, Abners far, var sønn av Abiel.

Kish was the father of Saul, and Ner, the father of Abner, was the son of Abiel.

Kampen mot filisterne var hard hele Sauls tid. Når Saul så en sterk eller modig mann, tok han ham inn i sin tjeneste.

The war against the Philistines was fierce throughout Saul’s reign. Whenever Saul saw a strong or valiant man, he brought him into his service.