David dro opp derfra og bosatte seg i fjellborgen ved En-Gedi.

David went up from there and stayed in the strongholds of En-gedi.

Da Saul var tilbake fra å ha forfulgt filisterne, fikk han høre at David var i ørkenen ved En-Gedi.

When Saul returned from pursuing the Philistines, he was told, 'David is in the wilderness of En-gedi.'

Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk for å lete etter David og hans menn ved Stenbukksteinen.

So Saul chose three thousand elite men from all Israel and went to search for David and his men near the rocks of the wild goats.

På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.

He came to the sheepfolds along the way, and there was a cave. Saul went in to relieve himself, while David and his men were sitting in the innermost part of the cave.

Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen Herren har sagt til deg: 'Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham som du selv ønsker.'" Så reiste David seg og skar stille av fliken på Sauls kappe.

David’s men said to him, 'This is the day the LORD spoke about when He said, "I will give your enemy into your hands, and you may do to him as you see fit."' Then David arose and secretly cut off a corner of Saul’s robe.

Men etterpå ble Davids hjerte urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.

Afterward, David's heart troubled him because he had cut off a corner of Saul's robe.

Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."

He said to his men, 'The LORD forbid that I should do such a thing to my lord, the LORD’s anointed, by raising my hand against him, for he is the LORD’s anointed.'

Med disse ordene holdt David sine menn tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Saul forlot hulen og gikk sin vei.

With these words, David restrained his men and did not allow them to attack Saul. Then Saul left the cave and went on his way.

Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.

David got up afterward, went out of the cave, and called after Saul, 'My lord the king!' When Saul looked behind him, David bowed down with his face to the ground and paid homage.

David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?

David said to Saul, 'Why do you listen to the words of men who say, "David seeks your harm"?'

Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'

'This day you have seen with your own eyes how the LORD delivered you into my hands in the cave. Some urged me to kill you, but I spared you and said, "I will not lay my hand on my lord because he is the LORD’s anointed."'

Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken på kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er noe ondt eller opprør i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du jager min sjel for å ta den.

Look, my father, see the corner of your robe in my hand! I cut off the corner of your robe but did not kill you. Know and understand that I am not guilty of wrongdoing or rebellion. I have not sinned against you, but you are hunting me down to take my life.

Herren skal dømme mellom meg og deg. Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.

May the LORD judge between you and me, and may the LORD avenge me against you, but my hand will not be against you.

Som det gamle ordtaket sier: Fra de onde kommer ondskap. Men min hånd skal ikke være mot deg.

As the old proverb says, 'From evil people comes evil deeds,' so my hand will not be against you.

Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? Et enslig flue?

Against whom has the king of Israel come out? Who are you pursuing? A dead dog? A flea?

Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd.

May the LORD be our judge and decide between us. May He see and plead my case and vindicate me from your hand.

Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.

When David finished speaking these words to Saul, Saul asked, 'Is that your voice, my son David?' And Saul wept aloud.

Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg; du har gjengjeldt meg godt, mens jeg har gjengjeldt deg ondt.

He said to David, 'You are more righteous than I, for you have treated me well, but I have treated you badly.'

I dag har du vist meg ditt sinn ved å la meg gå fri, selv om Herren hadde gitt meg i din hånd og du ikke drepte meg.

Today you have shown that you dealt well with me, for when the LORD gave me into your hand, you did not kill me.

For hvis en mann finner sin fiende, lar han ham gå på en god vei? Må Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.

When a man finds his enemy, does he let him go unharmed? May the LORD reward you with good for what you have done for me today.

Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.

Now I know that you will surely be king, and the kingdom of Israel will be established in your hands.

Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."

Now swear to me by the LORD that you will not cut off my descendants or destroy my name from my father's family.

Og David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til fjellborgen.

So David gave his oath to Saul. Then Saul returned home, but David and his men went up to the stronghold.