Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: Er ikke David skjult på Hakilas høyde ved øst for Jesjimon?

Then the Ziphites came to Saul at Gibeah and said, "Isn't David hiding on the hill of Hachilah, which overlooks the wilderness?"

Da reiste Saul seg og drog ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn av Israel for å lete etter David i Zifs ørken.

So Saul arose and went down to the wilderness of Ziph, taking three thousand select men of Israel with him to search for David in the wilderness of Ziph.

Saul slo leir på Hakilas høyde ved veien, øst for Jesjimon. David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham dit.

Saul camped on the hill of Hachilah, which faces the wilderness along the road, while David stayed in the wilderness. When he saw that Saul had come into the wilderness after him,

David sendte ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet.

David sent out spies and learned that Saul had definitely come.

David gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så David stedet hvor Saul og Abner, Ners sønn, hans hærfører, lå. Saul lå midt i leiren, og folket lå rundt ham.

Then David got up and went to the place where Saul had camped. He saw where Saul and Abner son of Ner, the commander of his army, were lying down. Saul was lying inside the camp with the troops encamped around him.

David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, Serojias sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai svarte: Jeg vil gå med deg.

David then answered and said to Ahimelech the Hittite and to Abishai son of Zeruiah, Joab's brother, "Who will go down with me to Saul in the camp?" Abishai said, "I will go down with you."

Så kom David og Abisjai om natten til hæren, og se, Saul lå og sov midt i leiren med spydet sitt stikket ned i bakken ved hodet. Abner og hæren lå rundt ham.

So David and Abishai came to the troops by night, and there was Saul lying asleep in the camp with his spear stuck in the ground near his head. Abner and the troops were lying all around him.

Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå slå ham med spydet til jorden én gang, og jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.

Abishai said to David, "Today God has delivered your enemy into your hand. Now let me pin him to the ground with one thrust of the spear; I won't need to strike him twice."

Men David sa til Abisjai: Gjør ham ingen skade, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å være skyldfri?

But David said to Abishai, "Do not destroy him, for who can lay a hand on the LORD's anointed and be guiltless?"

David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.

David also said, "As surely as the LORD lives, the LORD Himself will strike him, or his day will come to die, or he will go down into battle and perish.

Måtte Herren bevare meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.

The LORD forbid that I should stretch out my hand against the LORD's anointed. Now take the spear by his head and the jar of water, and let us go.

David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk. Ingen så det, ingen visste noe og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren var falt over dem.

So David took the spear and the jar of water from near Saul's head, and they departed. No one saw or knew about it, nor did anyone wake up, because a deep sleep from the LORD had fallen on them.

David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.

David crossed over to the other side and stood on top of the hill at a distance, with a wide space between them.

Da ropte David til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?

Then David called out to the troops and to Abner son of Ner, saying, "Won't you answer, Abner?" Abner replied, "Who are you calling to the king?"

David sa til Abner: Er du ikke en mann, og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.

David said to Abner, "Aren't you a man? And who is like you in Israel? Why then have you not guarded your lord the king? Someone came to destroy your lord the king.

Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.

What you have done is not good. As surely as the LORD lives, you deserve to die because you did not guard your lord, the LORD's anointed. Now, look around! Where are the king's spear and the jar of water that were near his head?"

Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.

Saul recognized David’s voice and said, "Is that your voice, my son David?" David replied, "It is my voice, my lord the king."

David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?

And he added, "Why is my lord pursuing his servant? What have I done, and what wrong is in my hand?

La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.

Now, may my lord the king please hear the words of his servant. If the LORD has incited you against me, may He accept an offering. But if men have done it, may they be cursed before the LORD, because they have driven me out today to prevent me from having a share in the LORD's inheritance, saying, 'Go, serve other gods.'

La derfor ikke mitt blod bli spilt på jorden bort fra Herrens åsyn, for Israels konge har gått ut for å lete etter en enkelt loppe, som en forfølger en rapphøne i fjellene.

Now then, do not let my blood fall to the ground far from the presence of the LORD. For the king of Israel has come out to search for a single flea, as one hunts a partridge in the mountains.

Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg skal ikke skade deg mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet tåpelig og gjort en stor feil.

Then Saul said, "I have sinned. Return, my son David, for I will not harm you again, because my life was precious in your sight today. Look, I have acted foolishly and have made a great mistake."

David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

David answered and said, "Here is the king's spear. Let one of the young men come over and take it.

Må Herren gi enhver gjengjeld for hans rettferdighet og trofasthet, for Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.

The LORD repays everyone for their righteousness and faithfulness, for the LORD delivered you into my hand today, but I would not lay my hand on the LORD's anointed.

Og som ditt liv i dag var dyrt i mine øyne, slik skal mitt liv være dyrt i Herrens øyne, og han skal fri meg ut av alle trengsler.

And just as your life was valuable in my sight today, may my life be valued in the sight of the LORD, and may He deliver me from all distress.

Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

Then Saul said to David, "Blessed are you, my son David. You will do great things and surely prevail." So David went his way, and Saul returned to his place.