Brødre, dere vet selv at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.

Brothers and sisters, you yourselves know that our visit to you was not without purpose.

Men selv etter å ha lidd og blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, hadde vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere under mye kamp.

Despite suffering and being mistreated in Philippi, as you know, we were bold in our God to proclaim to you the gospel of God while facing intense opposition.

For vår oppmuntring kom ikke fra villfarelse, heller ikke fra urenhet, eller i svik.

For our appeal does not come from error, impurity, or deception.

Men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke som prøver å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.

But just as we have been approved by God to be entrusted with the gospel, so we speak—not to please people, but to please God, who examines our hearts.

For hverken brukte vi smigrende ord, som dere vet, eller et påskudd for griskhet; Gud er vitne.

For we never used words of flattery, as you know, nor did we put forth a pretext for greed—God is our witness.

Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,

We did not seek glory from people, neither from you nor from others.

selv om vi kunne ha krevd anerkjennelse som Kristi apostler. Men vi ble milde blant dere, som en pleierske som varmer sine egne barn.

Although we could have asserted our authority as apostles of Christ, we were gentle among you, like a nursing mother caring for her own children.

Så, i vårt sterke ønske for dere, var vi fornøyde med å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere ble kjære for oss.

In the same way, being affectionately desirous of you, we were pleased to share with you not only the gospel of God but also our very lives, because you had become dear to us.

For dere husker våre brødre, vårt arbeid og slit; vi arbeidet natt og dag for ikke å belaste noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium til dere.

Surely you remember, brothers and sisters, our labor and toil. We worked night and day so that we would not be a burden to any of you while we proclaimed to you the gospel of God.

Dere er vitner, og Gud også, hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss mot dere som tror.

You are witnesses, and so is God, of how devoutly, righteously, and blamelessly we conducted ourselves among you who believe.

For dere vet at vi som en far med sine barn,

Just as you know how we dealt with each one of you like a father with his own children,

formanet, oppmuntret og vitnet overfor hver av dere, for å leve livet verdig den Gud som kalte dere til sitt eget rike og herlighet.

encouraging, comforting, and urging you to live lives worthy of God, who calls you into His own kingdom and glory.

Derfor takker vi Gud uopphørlig, for da dere mottok Guds ord som dere hørte fra oss, tok dere det ikke imot som menneskers ord, men som det i sannhet er, Guds ord, som også virker i dere som tror.

For this reason, we also thank God constantly, because when you received the word of God, which you heard from us, you accepted it not as a message from men but as what it truly is—the word of God, which is at work in you who believe.

For dere, brødre, ble etterlignere av Guds menigheter i Judea, som er i Kristus Jesus. For dere led de samme tingene fra deres egne landsmenn som de også gjorde fra jødene,

For you, brothers and sisters, became imitators of the churches of God in Christ Jesus that are in Judea, because you also suffered the same things from your own countrymen as they did from the Jews.

som drepte Herren Jesus og sine egne profeter og forfulgte oss. De behager ikke Gud og er fiender av alle mennesker,

They killed both the Lord Jesus and their own prophets, and they drove us out. They do not please God and are hostile to everyone.

som hindrer oss i å tale til hedningene for at de kan bli frelst; så fullfører de alltid sine synder. Men Guds vrede har kommet over dem til det ytterste.

They forbid us to speak to the Gentiles so that they may be saved. In this way, they constantly fill up the measure of their sins. But the wrath of God has come upon them fully.

Men vi, brødre, har blitt berøvet dere for en stund, i syn, men ikke i hjerte. Vi anstrengte oss svært for å se dere ansikt til ansikt i vår store lengsel.

But we, brothers and sisters, being separated from you for a short time—in person, not in heart—made every effort, with great longing, to see you face to face.

Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både én gang og to ganger, men Satan hindret oss.

For we wanted to come to you—indeed I, Paul, tried again and again—but Satan hindered us.

For hva er vårt håp, vår glede eller krone av ros? Er ikke dere det, foran vår Herre Jesus ved Hans komme?

For what is our hope, our joy, or the crown in which we will glory in the presence of our Lord Jesus when He comes? Is it not indeed you?

For dere er vår herlighet og vår glede.

Yes, you are our glory and joy.