Etter dette kom Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, mot Josafat for å føre krig.

After this, the Moabites, the Ammonites, and some of the Ammonites joined forces and came to wage war against Jehoshaphat.

Da kom noen og fortalte Josafat: "En stor hær kommer mot deg fra landet på den andre siden av havet, fra Edom. Se, de er allerede i Haseson-Tamar, det vil si En-Gedi."

Some men came and told Jehoshaphat, saying, 'A massive army is coming against you from Edom, from beyond the sea. They are already in Hazazon Tamar (that is, En Gedi).'

Josafat ble redd og vendte sitt ansikt mot Herren for å søke ham. Han utropte en faste for hele Juda.

Jehoshaphat was afraid, so he resolved to seek the LORD. He proclaimed a fast throughout all Judah.

Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren, og fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

The people of Judah gathered together to seek help from the LORD; indeed, they came from every town in Judah to seek Him.

Josafat sto fram i menigheten i Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården.

Jehoshaphat stood in the assembly of Judah and Jerusalem in the house of the LORD before the new courtyard.

Han sa: "Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle nasjonenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg.

He said: 'LORD, the God of our ancestors, are you not the God in heaven? You rule over all the kingdoms of the nations. In your hand are power and might, and no one can withstand you.'

Var det ikke du, vår Gud, som drev landets innbyggere bort foran ditt folk Israel og ga det til din venn Abrahams etterkommere for evig tid?

'Our God, did you not drive out the inhabitants of this land before your people Israel and give it forever to the descendants of Abraham, your friend?'

De bosatte seg der og bygde en helligdom for ditt navn, og de sa:

They have lived in it and have built in it a sanctuary for your name, saying,

Hvis det kommer ulykke over oss, enten det er sverd, dom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og for ditt ansikt, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du skal høre og frelse oss.

'If disaster comes upon us—whether the sword, judgment, plague, or famine—we will stand before this temple and in your presence (for your name is in this temple) and cry out to you in our distress, and you will hear us and save us.'

Nå se på ammonittene, moabittene og folkene fra Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, og de gikk utenom dem og utslettet dem ikke.

'But now, here are the men from Ammon, Moab, and Mount Seir, whose land you would not let Israel invade when they came from Egypt; so they turned away from them and did not destroy them.'

Se nå hvordan de belønner oss, idet de kommer for å drive oss bort fra den eiendom du har gitt oss til arv.

'See how they are repaying us by coming to drive us out of the possession you gave us as an inheritance.'

Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi er uten styrke mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.

Our God, will you not judge them? For we have no power to face this vast army coming against us. We do not know what to do, but our eyes are on you.

Hele Juda sto foran Herren med sine små barn, sine hustruer og sine sønner.

All the men of Judah, with their wives, children, and little ones, stood there before the LORD.

Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs barn, midt i forsamlingen.

Then the Spirit of the LORD came upon Jahaziel son of Zechariah, the son of Benaiah, the son of Jeiel, the son of Mattaniah, a Levite and descendant of Asaph, as he stood in the assembly.

Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.

He said: 'Listen, all you people of Judah and Jerusalem! Listen, King Jehoshaphat! This is what the LORD says: Do not be afraid or discouraged because of this vast army. For the battle is not yours, but God’s.'

Gå ned mot dem i morgen. Se, de er på vei opp Lissveien, og dere skal finne dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken.

Tomorrow march down against them. They will be climbing up by the Pass of Ziz, and you will find them at the end of the gorge in the desert of Jeruel.

Dere skal ikke kjempe denne kampen. Stå stille, hold deres plass og se Herrens frelse, som han skal gi dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, og Herren skal være med dere.

You will not have to fight this battle. Take up your positions, stand firm, and see the deliverance the LORD will give you, Judah and Jerusalem. Do not be afraid; do not be discouraged. Go out to face them tomorrow, and the LORD will be with you.'

Da bøyde Josafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.

Jehoshaphat bowed down with his face to the ground, and all the people of Judah and Jerusalem fell down in worship before the LORD.

Levittene, de som hørte til kahatittene og korahittene, sto opp og lovpriste Herren, Israels Gud, med høy og sterk røst.

Then some Levites from the Kohathites and Korahites stood up and praised the LORD, the God of Israel, with a very loud voice.

Tidlig om morgenen stod de opp og drog ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stod Josafat fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Sett deres lit til Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, og dere skal ha fremgang.

Early in the morning they left for the Desert of Tekoa. As they set out, Jehoshaphat stood and said, 'Listen to me, Judah and people of Jerusalem! Have faith in the LORD your God and you will be upheld; have faith in his prophets and you will be successful.'

Da han hadde rådført seg med folket, stilte han sangere for Herren, som lovpriste ham i hellig prakt. De dro ut foran hæren og sa: "Gi takk til Herren, for hans miskunn varer evig!

Jehoshaphat consulted with the people and appointed singers to sing to the LORD and give praise in the splendor of his holiness as they went out ahead of the army, singing: 'Give thanks to the LORD, for his love endures forever.'

Da de begynte å juble og synge lovsanger, lot Herren fiendene, ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, falle i bakhold, og de ble slått.

As they began to sing and praise, the LORD set ambushes against the men of Ammon, Moab, and Mount Seir who were invading Judah, and they were defeated.

Ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Seirs fjell for å utrydde og ødelegge dem. Og da de hadde gjort ende på dem, hjalp de hverandre til å ødelegge seg selv.

The Ammonites and Moabites rose up against the men from Mount Seir to destroy and annihilate them. After they finished slaughtering the men from Seir, they helped to destroy one another.

Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen og så mot fiendens hær, lå de døde kropper der på jorden; ingen hadde sluppet unna.

When the men of Judah came to the place overlooking the desert and looked toward the vast army, they saw only dead bodies lying on the ground; no one had escaped.

Josafat og hans menn gikk for å røve bytte, og de fant både store mengder gods og verdifulle ting. De tok så mye at de ikke kunne bære det. I tre dager plyndret de, fordi byttet var så stort.

So Jehoshaphat and his men went to carry off their plunder, and they found among them a great amount of equipment, clothing, and articles of value—more than they could take away. There was so much plunder that it took three days to collect it.

På den fjerde dagen samlet de seg i Berakadalen, for der lovpriste de Herren. Derfor kalles dette stedet Berakadalen den dag i dag.

On the fourth day they assembled in the Valley of Berakah, where they praised the LORD. That is why it is called the Valley of Berakah to this day.

Deretter vendte alle menn i Juda og Jerusalem tilbake med Josafat i spissen, med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.

Then, led by Jehoshaphat, all the men of Judah and Jerusalem returned joyfully to Jerusalem, for the LORD had given them cause to rejoice over their enemies.

De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter, til Herrens hus.

They entered Jerusalem and went to the temple of the LORD with harps, lyres, and trumpets.

Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte hvordan Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

The fear of God came on all the surrounding kingdoms when they heard how the LORD had fought against the enemies of Israel.

Josafats rike fikk fred, for hans Gud lot ham ha ro på alle kanter.

And the kingdom of Jehoshaphat was at peace, for his God had given him rest on every side.

Josafat regjerte over Juda. Han var femogtretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor het Asuba og var datter av Silhi.

So Jehoshaphat reigned over Judah. He was thirty-five years old when he became king, and he reigned in Jerusalem twenty-five years. His mother’s name was Azubah, daughter of Shilhi.

Han fulgte sin far Asas veier uten å vike av fra dem, og han gjorde det som var rett i Herrens øyne.

Jehoshaphat followed the path of his father Asa and did not turn from it. He did what was right in the eyes of the LORD.

Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sine hjerter til deres fedres Gud.

However, the high places were not removed, and the people still had not fully set their hearts on the God of their ancestors.

Det som ellers er å si om Josafat, de første og siste ting, er skrevet i Jehus, Hananis sønns, bok som er innlemmet i Israels kongers bok.

The rest of the acts of Jehoshaphat, from beginning to end, are written in the records of Jehu son of Hanani, which were included in the Book of the Kings of Israel.

Etter dette slo Josafat, Juda konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som handlet ugudelig.

Later, Jehoshaphat king of Judah made an alliance with Ahaziah king of Israel, who acted wickedly.

De ble enige om å bygge skip som skulle dra til Tarsis, og de bygde skip i Esjon-Geber.

He partnered with him to build ships to go to Tarshish, and they made the ships in Ezion Geber.

Men Elieser, Dodavas sønn fra Maresja, profeterte mot Josafat og sa: "Fordi du har inngått samarbeid med Akasja, vil Herren bryte ned dine verk." Skipene ble ødelagt, og de kunne ikke dra til Tarsis.

But Eliezer son of Dodavahu from Mareshah prophesied against Jehoshaphat, saying, 'Because you have allied yourself with Ahaziah, the LORD will destroy your works.' The ships were wrecked and were unable to sail to Tarshish.