Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda og skrev brev til Efraim og Manasse for å komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påsken for Herren, Israels Gud.

Hezekiah sent word to all Israel and Judah and also wrote letters to Ephraim and Manasseh, inviting them to come to the house of the LORD in Jerusalem to celebrate the Passover to the LORD, the God of Israel.

Kongen og hans embetsmenn og hele forsamlingen i Jerusalem bestemte seg for å holde påsken i den andre måneden.

The king, his officials, and the whole assembly in Jerusalem decided to observe the Passover in the second month.

For de kunne ikke feire påsken på den tiden fordi prestene ikke hadde helliget seg i tilstrekkelig grad, og folket hadde ikke samlet seg i Jerusalem.

They could not celebrate it at the proper time because not enough priests had consecrated themselves, and the people had not gathered in Jerusalem.

Forslaget ble vedtatt av kongen og hele forsamlingen.

This plan seemed right to the king and the whole assembly.

De besluttet å sende en kunngjøring gjennom hele Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme og holde påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for den var ikke blitt holdt på foreskrevet måte i mengde.

So they decided to send a proclamation throughout all Israel, from Beersheba to Dan, calling the people to come to Jerusalem to celebrate the Passover to the LORD, the God of Israel, because it had not been observed in large numbers as prescribed.

Brevene ble sendt med løpere fra kongens hånd og hans embetsmenn over hele Israel og Juda, ifølge kongens påbud, som sa: «Dere Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dere som er blitt overvunnet av Assyrias konger.

Couriers went with the letters from the king and his officials throughout Israel and Judah, proclaiming the king’s command: 'Return to the LORD, the God of Abraham, Isaac, and Israel, so that He may return to the remnant of you who have escaped from the hand of the kings of Assyria.'

Vær ikke som deres fedre og brødre, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, slik dere selv ser.

Do not be like your ancestors and your brothers, who were unfaithful to the LORD, the God of their ancestors, so that He made them an object of horror, as you can see.

Vær nå ikke stivnakket som deres fedre. Gi Herren deres hender og kom til hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans brennende vrede vende seg bort fra dere.

Now do not harden your necks as your ancestors did. Submit to the LORD; come to His sanctuary, which He has consecrated forever. Serve the LORD your God so that His fierce anger will turn away from you.

For når dere vender tilbake til Herren, vil deres brødre og sønner finne nåde for dem som har bortført dem, så de kan vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig, og han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender tilbake til ham.»

If you return to the LORD, your brothers and your children will be shown compassion by those who took them captive, and they will return to this land. For the LORD your God is gracious and compassionate. He will not turn His face from you if you return to Him.

Løperne dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses land, helt til Zebulon, men folk bare lo av dem og hånet dem.

The couriers went from city to city throughout the land of Ephraim and Manasseh and as far as Zebulun, but the people laughed at them and mocked them.

Men noen menn fra Asser, Manasse og Zebulon ydmyket seg og kom til Jerusalem.

Nevertheless, some people from Asher, Manasseh, and Zebulun humbled themselves and came to Jerusalem.

Også i Juda virket Guds hånd, så de gav dem ett hjerte til å følge kongens og ledernes påbud ved Herrens ord.

In Judah also, the hand of God was at work to give them one heart to obey the command of the king and the officials, in accordance with the word of the LORD.

Det samlet seg mye folk i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en stor forsamling.

A very large crowd of people assembled in Jerusalem to celebrate the Feast of Unleavened Bread in the second month.

De reiste seg og fjernet altrene som var i Jerusalem, og de fjernet alle røkelsesaltrene og kastet dem i Kidron-dalen.

They removed the altars in Jerusalem, as well as all the incense altars, and threw them into the Kidron Valley.

De slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene følte skam og helliget seg, og de brakte brennoffer til Herrens hus.

They slaughtered the Passover lambs on the fourteenth day of the second month. The priests and Levites, ashamed of their neglect, consecrated themselves and brought burnt offerings to the temple of the LORD.

De tok plassene sine som foreskrevet etter Moses' lov, Guds mann. Prestene sprutet blodet, som de fikk av levittene.

Then they stood at their prescribed places, according to the Law of Moses the man of God. The priests sprinkled the blood handed to them by the Levites.

Det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg, så levittene var ansvarlige for å slakte påskelammene for alle som ikke var rene, for å innvie dem for Herren.

Since many in the assembly had not consecrated themselves, the Levites were responsible for slaughtering the Passover lambs for everyone who was not ceremonial clean to dedicate them to the LORD.

For mange av folket, spesielt mange fra Efraim, Manasse, Isakars og Zebulons stammer, hadde ikke renset seg, men de spiste påskelammet i strid med det som var foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: «Måtte Herren, den gode, tilgi dem.

Although most of the people from Ephraim, Manasseh, Issachar, and Zebulun had not purified themselves, they ate the Passover contrary to what was written. But Hezekiah prayed for them, saying, 'May the LORD, who is good, pardon everyone

Enhver som har stilt sitt hjerte inn på å søke Gud, Herren, deres fedres Gud, selv om han ikke er ren etter helligdommens renselse.»

who sets their heart on seeking God—the LORD, the God of their ancestors—even if they are not clean according to the rules of the sanctuary.'

Og Herren hørte på Hiskia og helbredet folket.

And the LORD heard Hezekiah and healed the people.

Israels barn som var til stede i Jerusalem, feiret de usyrede brøds høytid i syv dager med stor glede, og levittene og prestene priste Herren dag for dag med høye musikktoner.

The Israelites who were present in Jerusalem celebrated the Feast of Unleavened Bread for seven days with great joy, while the Levites and priests praised the LORD day after day with loud instruments dedicated to the LORD.

Hiskia talte vennlig til alle levirittene som var kunnskapsrike i Herrens tjeneste. De spiste festen i syv dager mens de ofret fredsoffer og bekjente synder for Herren, deres fedres Gud.

Hezekiah spoke encouragingly to all the Levites, who showed good understanding of the service to the LORD. They ate throughout the appointed seven days, offering fellowship sacrifices and giving thanks to the LORD, the God of their ancestors.

Hele forsamlingen ble enig om å feire enda syv dager, og de feiret de syv dagene med glede.

The whole assembly decided to celebrate the festival for another seven days, so they celebrated joyfully for seven more days.

For Hiskia, kongen av Juda, hadde gitt forsamlingen tusen okser og syv tusen sauer, og lederne hadde gitt forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer. Og mange prester hadde helliget seg.

Hezekiah king of Judah contributed a thousand bulls and seven thousand sheep for the assembly, and the officials provided a thousand bulls and ten thousand sheep. A large number of priests consecrated themselves.

Alle i Juda-forsamlingen, prestene, levittene, de som hadde kommet fra Israel, samt innvandrerne som hadde kommet fra Israels land og de som bodde i Juda, gledet seg.

The entire assembly of Judah rejoiced, along with the priests and Levites, the whole assembly from Israel, the foreigners who had come from Israel, and those who lived in Judah.

Det var stor glede i Jerusalem, for siden dagene til Salomo, Davids sønn, Israels konge, hadde det ikke vært noe slikt i Jerusalem.

There was great joy in Jerusalem, for nothing like this had happened in Jerusalem since the days of Solomon son of David, king of Israel.

Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og Gud hørte dem, og deres bønn nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.

The priests and the Levites stood to bless the people, and God heard them, and their prayer reached His holy dwelling place in heaven.