Etter disse hendelsene og det som var sant, kom Sankerib, kongen av Assyria, og trengte inn i Juda. Han beleiret de befestede byene og tenkte å innta dem.

After these events and acts of faithfulness, Sennacherib king of Assyria came and entered Judah. He camped against the fortified cities, intending to break through them.

Da Esekias så at Sankerib hadde kommet og vendte sitt ansikt mot Jerusalem for å føre krig,

When Hezekiah realized that Sennacherib had come and was preparing for war against Jerusalem,

rådførte han seg med sine høvdinger og mektige menn om å stenge vannet fra kildene utenfor byen, og de hjalp ham.

he consulted with his officials and warriors to stop the flow of the springs that were outside the city, and they supported him.

Mange folk samlet seg, og de stengte alle kildene og strømmen som rant gjennom landet. De sa: «Hvorfor skulle kongene av Assyria komme og finne mye vann?»

A large number of people gathered together, and they stopped up all the springs and the stream that flowed through the land, saying, "Why should the kings of Assyria come and find plenty of water?"

Esekias styrket seg, bygde opp igjen hele den nedrevne muren og reiste tårnene. Han bygde også en annen mur utenfor og forsterket Millo i Davids by. Dessuten laget han mange våpen og skjold.

Hezekiah took courage and rebuilt all the broken sections of the wall. He built towers on it and constructed another wall outside it. He strengthened the Millo in the City of David and made plenty of weapons and shields.

Han satte krigshøvdinger over folket, samlet dem ved den åpne plassen ved byporten og talte til deres hjerter, og sa:

He also appointed military commanders over the people and gathered them in the square at the city gate. He encouraged them, saying:

«Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for Assyrias konge eller for hele den store hæren som er med ham. For det er en større makt med oss enn med ham.

"Be strong and courageous! Do not be afraid or discouraged because of the king of Assyria and the vast army with him, for there is a greater power with us than with him.

Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud som skal hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Folket stolte på Esekias', Judas konges, ord.

With him is only an arm of flesh, but with us is the LORD our God to help us and to fight our battles." The people regained confidence from the words of Hezekiah king of Judah.

Etter dette sendte Assyrias konge, Sankerib, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakis med hele sin hærmakt, og de sa til Judas konge Esekias og hele Juda som var i Jerusalem:

After this, while Sennacherib king of Assyria was at Lachish with all his forces, he sent his officials to Jerusalem to Hezekiah king of Judah and to all the people of Judah who were there, saying:

«Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på, siden dere fortsatt holder dere i Jerusalem under beleiringen?

"This is what Sennacherib king of Assyria says: On what are you trusting, that you remain in Jerusalem under siege?

Har ikke Esekias overtalt dere til å gi dere over til å dø av hunger og tørst ved å si: ‘Herren vår Gud skal fri oss ut av Assyrias konges hånd’?

Isn't Hezekiah misleading you, leaving you to die by famine and thirst, by saying, 'The LORD our God will deliver us from the hand of the king of Assyria'?

Har ikke denne Esekias fjernet hans offerhauger og altere og befalt Juda og Jerusalem å tilbe foran ett alter og tenne offer der?

Hasn't the same Hezekiah removed his high places and altars, saying to Judah and Jerusalem, 'You must worship before one altar and burn sacrifices on it'?

Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i landene? Har landenes guder klart å redde sine land ut av min hånd?

Do you not know what I and my ancestors have done to the peoples of the other lands? Were the gods of the nations of those lands able to deliver their land from my hand?

Hvem blant alle disse nasjonenes guder, som mine fedre har utryddet, har kunnet redde sitt folk fra min hånd, så deres Gud kunne redde dere fra min hånd?

Who among all the gods of these nations that my ancestors utterly destroyed was able to deliver his people from my hand, that your God will be able to deliver you from my hand?

Nå, la ikke Esekias bedra og forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud av noe folk eller noen nasjon har vært i stand til å befri sitt folk fra min hånd eller min fedres hånd. Hvor mye mindre vil da deres Gud redde dere fra min hånd!»

Now do not let Hezekiah deceive you or mislead you in this way, and do not believe him, for no god of any nation or kingdom has been able to deliver his people from my hand or the hand of my ancestors. How much less will your God save you from my hand?

Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Esekias.

His servants continued to speak against the LORD God and against His servant Hezekiah.

Sankerib skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham. Han sa: «Som nasjonenes guder i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Esekias' Gud kunne redde sitt folk fra min hånd.»

Sennacherib also wrote letters to ridicule the LORD, the God of Israel, and to say against Him, "Just as the gods of the nations of other lands did not deliver their people from my hand, so the God of Hezekiah will not deliver His people from my hand."

De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremme dem og gjøre dem motløse, slik at de kunne innta byen.

They called out loudly in Hebrew to the people of Jerusalem who were on the wall, to frighten and terrify them in order to capture the city.

De talte om Jerusalems Gud som om han var som nasjonenes guder, som er et verk av menneskehender.

They spoke about the God of Jerusalem as they did about the gods of the peoples of the earth—products of human hands.

Men kong Esekias og profeten Jesaja, Amos’ sønn, bad og ropte til himmelen for dette.

King Hezekiah and the prophet Isaiah son of Amoz prayed about this and cried out to heaven.

Og Herren sendte en engel som utryddet alle krigere og ledere og høvdinger i Assyrias konges leir. Så Sankerib vendte med skam tilbake til sitt land, og da han kom inn i sitt guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.

And the LORD sent an angel, who annihilated all the fighting men and leaders and officials in the camp of the king of Assyria. So he withdrew in disgrace to his own land. When he went into the temple of his god, some of his own sons killed him there with the sword.

Så reddet Herren Esekias og Jerusalems innbyggere fra Assyrias konge Sankerib og fra alle andre, og ledet dem på alle kanter.

So the LORD saved Hezekiah and the people of Jerusalem from the hand of Sennacherib king of Assyria and from the hand of all others. He took care of them on every side.

Mange kom med gaver til Herren i Jerusalem og med dyrebare gaver til Judas konge Esekias. Siden ble han opphøyd i alles øyne blant alle nasjonene.

Many brought offerings to the LORD to Jerusalem and valuable gifts for Hezekiah king of Judah, so he was highly regarded by all the nations thereafter.

På den tiden ble Esekias dødelig syk. Han ba til Herren, som svarte ham og ga ham et tegn.

In those days Hezekiah became very sick, to the point of death. He prayed to the LORD, who answered him and gave him a miraculous sign.

Men Esekias gjengjeldte ikke alt det gode han hadde fått, for hans hjerte ble stolt. Derfor kom Herrens vrede over ham, over Juda og over Jerusalem.

But Hezekiah did not respond to the kindness shown to him, for his heart was proud. Therefore, wrath came upon him and upon Judah and Jerusalem.

Da ydmyket Esekias seg, sammen med innbyggerne i Jerusalem, fordi hans hjerte var blitt stolt. Derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias’ dager.

However, Hezekiah humbled himself, along with the inhabitants of Jerusalem, so the LORD's wrath did not come upon them during Hezekiah's days.

Esekias hadde stor rikdom og ære. Han laget seg skatter av sølv, gull, kostbare steiner, krydder, skjold og alle slags verdifulle ting.

Hezekiah had great wealth and honor. He made treasuries for silver, gold, precious stones, spices, shields, and all kinds of valuable possessions.

Han laget lagre for korn, ny vin og olje, og binger for alle slags husdyr og innhegninger for buskap.

He built storehouses for grain, new wine, and olive oil, as well as stalls for all kinds of livestock and pens for the flocks.

Han bygde byer og hadde store mengder småfe og storfe, for Gud ga ham stor rikdom.

He also built cities and acquired vast numbers of flocks and herds, for God had given him abundant possessions.

Det var Esekias som stengte den øvre uttaket av Gihon-vannet og ledet det rett ned mot Davids by vestover. Esekias hadde fremgang i alt han foretok seg.

It was Hezekiah who blocked the upper outlet of the Gihon spring and channeled the water down to the west side of the City of David. He succeeded in all that he undertook.

Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.

However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.

Resten av Esekias’ gjerninger og hans trofasthet, se, det er skrevet i Jesaja, Amos’ sønns syn, i boken om Judas og Israels konger.

The rest of the events of Hezekiah’s reign, along with his acts of kindness, are written in the vision of Isaiah son of Amoz, the prophet, and in the book of the kings of Judah and Israel.

Esekias sovnet inn sammen med sine fedre, og de begravde ham på skråningen opp mot Davids sønner sine graver. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham stor ære ved hans død. Hans sønn Manasse ble konge etter ham.

Hezekiah rested with his ancestors, and they buried him in the upper part of the tombs of the descendants of David. All the people of Judah and Jerusalem honored him at his death. And his son Manasseh succeeded him as king.