Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som noen andre, anbefalingsbrev til dere eller fra dere?

Are we beginning again to recommend ourselves? Or do we, like some, need letters of recommendation to you or from you?

Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

You are our letter, written on our hearts, known and read by everyone.

Det blir klart at dere er Kristi brev betjent av oss, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på tavler av menneskehjertet.

It is clear that you are a letter of Christ, served by us, written not with ink but with the Spirit of the living God, not on tablets of stone but on tablets of human hearts.

En slik tillit har vi gjennom Kristus til Gud.

Such confidence we have through Christ before God.

Ikke at vi er tilstrekkelige av oss selv til å tenke ut noe som fra oss selv, men vår tilstrekkelighet kommer fra Gud.

Not that we are sufficient in ourselves to claim anything as coming from us, but our sufficiency is from God.

Han har også gjort oss kompetente som tjenere for en ny pakt; ikke av bokstaven, men av Ånden. For bokstaven dreper, men Ånden gir liv.

He has made us competent as ministers of a new covenant, not of the letter but of the Spirit. For the letter kills, but the Spirit gives life.

Om tjenesten som fører til død, som ble inngravert med bokstaver på stein, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av hans ansikts forbigående glans,

If the ministry of death, carved in letters on stone, came with such glory that the Israelites could not look intently at Moses’ face because of its glory, which was passing away,

hvordan kan da ikke tjenesten som tilhører Ånden ha enda større herlighet?

will not the ministry of the Spirit be even more glorious?

For om tjenesten som fører til fordømmelse var herlig, hvor mye mer rikelig vil ikke tjenesten som fører til rettferdighet være i herlighet.

For if the ministry of condemnation had glory, the ministry of righteousness far exceeds it in glory.

For selv det som har vært herlig, har ingen herlighet i denne delen på grunn av den overveldende herligheten.

Indeed, what once had glory now has no glory at all because of the surpassing glory.

For om det som ble sluttet med herlighet ble avskaffet, hvor mye mer vil ikke det som fortsetter i herlighet være?

For if what was passing away came with glory, how much greater is the glory of what remains!

Derfor, siden vi har et slikt håp, taler vi med stor frimodighet,

Since we have such a hope, we act with great boldness,

og ikke som Moses, som satte et dekke over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble avskaffet.

not like Moses, who put a veil over his face to prevent the Israelites from seeing the end of what was fading away.

Men deres sinn ble formørket, for inntil denne dag er det samme dekke fortsatt når den gamle pakt blir lest, det er ikke blitt fjernet, fordi det bare er i Kristus det blir tatt bort.

But their minds were hardened. For to this day, the same veil remains at the reading of the old covenant. It has not been removed, because only in Christ is it taken away.

Men inntil denne dag, hver gang Moses blir lest, ligger et dekke over hjertet deres.

But even to this day, whenever Moses is read, a veil lies over their hearts.

Men når noen vender om til Herren, blir dekket tatt bort.

But whenever someone turns to the Lord, the veil is removed.

Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet.

Now the Lord is the Spirit, and where the Spirit of the Lord is, there is freedom.

Og alle vi, som med utildekket ansikt, ser Herrens herlighet som i et speil, forvandles til det samme bildet fra herlighet til herlighet, slik det kommer fra Herrens Ånd.

And we all, with unveiled faces, beholding as in a mirror the glory of the Lord, are being transformed into the same image from glory to glory; this transformation comes from the Lord, who is the Spirit.