Deretter sendte kongen bud og kalte sammen alle de eldste i Juda og Jerusalem.

The king sent messengers, and they gathered to him all the elders of Judah and Jerusalem.

Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, prestene, profetene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste opp for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens tempel.

The king went up to the house of the Lord, along with all the men of Judah, all the inhabitants of Jerusalem, the priests, the prophets, and all the people, from the youngest to the oldest. There, he read in their hearing all the words of the Book of the Covenant, which had been found in the house of the Lord.

Kongen stilte seg ved søylen og sluttet en pakt for Herrens ansikt, om å følge Herren, å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å stadfeste ordene i denne pakten som var skrevet i denne boken. Hele folket sluttet seg til pakten.

The king stood by the pillar and made a covenant before the Lord to follow the Lord, to keep His commandments, His testimonies, and His statutes with all his heart and all his soul, and to uphold the words of the covenant written in this book. All the people joined in the covenant.

Kongen befalte ypperstepresten Hilkia, prestene av annen rang og dørvokterne å bringe ut fra Herrens tempel alle redskapene som var laget for Baal, Asjera og himmelens hær. Han brente dem utenfor Jerusalem på markene til Kidron-dalen og førte deres aske til Betel.

The king ordered Hilkiah the high priest, the priests of the second rank, and the gatekeepers to bring out of the temple of the Lord all the objects made for Baal, Asherah, and all the host of heaven. He burned them outside Jerusalem in the fields of Kidron and scattered their ashes on the graves of the people.

Han fjernet de avgudsprestene som Judas konger hadde innsatt for å brenne offer på offerhaugene i Judas byer og rundt Jerusalem, og de som brente offer til Baal, solen, månen, stjernetegnene og hele himmelens hær.

He also removed the idolatrous priests appointed by the kings of Judah, those who burned incense at the high places in the cities of Judah and in the areas around Jerusalem. He removed those who burned incense to Baal, to the sun and the moon, the constellations, and all the host of heaven.

Han lot Asjera-symbolene bli brakt ut fra Herrens hus til Kidron-dalen utenfor Jerusalem, og han brente dem der. Han knuste dem til støv og spredte støvet på folkets graver.

He brought out the Asherah pole from the house of the Lord to the Kidron Valley outside Jerusalem, burned it in the Kidron Valley, ground it to ashes, and threw the ashes on the graves of the common people.

Han rev ned husene til de hellige mennene som var i Herrens hus, der kvinnene vevde klær for Asjera.

He tore down the houses of the male cult prostitutes that were in the temple of the Lord, where the women wove coverings for Asherah.

Han førte alle prestene fra Judas byer, vanhelliget offerhaugene hvor prestene brente røkelse, fra Geba til Be'er-Sheba, og han rev ned offerhaugenes porter som sto ved inngangen til Josvas, byfyrsten, port, på venstre side av byporten.

He brought all the priests from the cities of Judah and defiled the high places where the priests had burned incense, from Geba to Beersheba. He also destroyed the high places at the gates—the one at the entrance of the Gate of Joshua, the governor of the city, which was on the left of the city gate.

Offerhaugenes prester kunne ikke komme opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre.

However, the priests of the high places did not go up to the altar of the Lord in Jerusalem but ate unleavened bread among their fellow priests.

Han vanhelliget Tofet, som var i Hinnoms sønns dal, så ingen lenger kunne føre sine sønner eller døtre gjennom ilden som offer til Molok.

He defiled Topheth, which is in the Valley of the Son of Hinnom, so no one could make his son or daughter pass through the fire to Molech.

Han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen ved inngangen til Herrens hus, nær kammeret til hoffmannen Natan-Melek som var i forgårdene, og han brente solens vogner med ild.

He removed the horses that the kings of Judah had dedicated to the sun at the entrance to the house of the Lord, near the room of Nathan-Melech, the eunuch, which was in the colonnades. He also burned the chariots of the sun with fire.

Kongen rev også ned de altrene som Judas konger hadde oppført på taket til Akas’ øvre kammer, og de altrene som Manasse hadde laget i begge forgårdene i Herrens hus. Han knuste dem der og kastet støvet deres i Kidron-dalen.

The king tore down the altars that were on the roof of Ahaz's upper chamber, the ones the kings of Judah had made. He also destroyed the altars that Manasseh had made in the two courtyards of the house of the Lord. He removed them from there, ground them to dust, and threw their dust into the Kidron Valley.

Han vanhelliget også offerhaugene øst for Jerusalem, sør for ødeleggelsesberget, som Salomo, Israels konge, hadde bygget for Astarte, sidonernes vederstyggelighet, for Kamos, Moabs vederstyggelighet, og for Milkom, Ammonittenes styggedom.

The king also defiled the high places east of Jerusalem, on the south of the Mount of Corruption, which Solomon, the king of Israel, had built for Ashtoreth, the detestable idol of the Sidonians, for Chemosh, the detestable idol of Moab, and for Milcom, the abomination of the Ammonites.

Han knuste minnesteinene og hogg ned Asjera-symbolene og fylte deres steder med menneskebein.

He smashed the sacred pillars to pieces, cut down the Asherah poles, and filled their places with human bones.

Også det alteret som Jeroboam, Nebats sønn, hadde reist i Betel for å lede Israel til synd, både alteret og offerhaugen, rev han ned. Han brente haugen og knuste den til støv, og han brente Asjera-symbolet.

Even the altar at Bethel, the high place that Jeroboam son of Nebat had made, the one who caused Israel to sin—even that altar and the high place he tore down. He burned the high place, crushed it to dust, and burned the Asherah pole that was there.

Da Josia vendte seg, så han gravene på fjellet. Han sendte bud om å hente beinene fra gravene og brente dem på alteret. Slik vanhelliget han det, i samsvar med Herrens ord, som ble kunngjort av Guds mann som forkynte dette.

Josiah turned, saw the graves that were on the hill, and sent men to take the bones from the graves. He burned them on the altar and defiled it according to the word of the LORD, as the man of God had proclaimed, who had foretold these things.

Så spurte han: «Hva er dette gravmerket jeg ser?» Innbyggerne i byen svarte: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nettopp har gjort med alteret i Betel.»

He asked, 'What is this monument that I see?’ The men of the city replied, 'It is the tomb of the man of God who came from Judah and proclaimed these things that you have done to the altar at Bethel.'

Da sa han: «La ham være i fred, ingen må røre beina hans.» Så lot de beina hans være i fred, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.

He said, 'Leave it alone; let no one disturb his bones.' So they spared his bones, along with the bones of the prophet who had come from Samaria.

Josia fjernet også alle offerhusene på offerhaugene i Samarias byer, som Israels konger hadde bygget for å vekke Herrens vrede. Han gjorde med dem akkurat som han hadde gjort i Betel.

Josiah also removed all the shrines on the high places in the towns of Samaria, which the kings of Israel had made to provoke the LORD to anger. He did to them just as he had done at Bethel.

Han slaktet alle offerhaugenes prester der ved altrene og brente menneskebein på dem. Deretter vendte han tilbake til Jerusalem.

He slaughtered all the priests of those high places on the altars and burned human bones on them. Then he returned to Jerusalem.

Kongen befalte hele folket: «Hold påske for Herren, deres Gud, slik det er skrevet i denne paktens bok.»

The king commanded all the people, 'Celebrate the Passover to the LORD your God as it is written in the Book of the Covenant.'

En slik påske hadde ikke blitt holdt fra de dager dommerne dømte Israel, heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.

For no Passover like it had been observed since the days of the judges who ruled Israel, or throughout all the days of the kings of Israel and Judah.

Men i det attende året av kong Josias styre ble en slik påske holdt for Herren i Jerusalem.

But in the eighteenth year of King Josiah, this Passover was celebrated to the LORD in Jerusalem.

Josia fjernet også åndemanerne og spåmennene, husgudene og avgudene, alle de avskyelige tingene som fantes i Juda og Jerusalem, for å stadfeste lovens ord som var skrevet i boken som presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.

Josiah also removed the mediums, spiritists, household idols, images, and all the detestable things that were seen in the land of Judah and in Jerusalem. He did this to fulfill the words of the law written in the book that Hilkiah the priest had found in the house of the LORD.

Det hadde aldri før vært en konge som ham, som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte, hele sin sjel og all sin kraft, etter hele Moseloven. Heller ikke noen etter ham var som ham.

There was no king like him before, who turned to the LORD with all his heart, soul, and strength, according to all the Law of Moses, nor did any like him arise after him.

Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store brennende vrede, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelsene Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.

However, the LORD did not turn from the fierce anger that burned against Judah because of all that Manasseh had done to provoke Him to anger.

Herren sa: «Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg har fjernet Israel. Jeg vil forkaste denne byen Jerusalem, som jeg har utvalgt, og det huset som jeg sa skulle bære mitt navn.»

The LORD said, 'I will also remove Judah from my presence as I removed Israel. I will reject this city, Jerusalem, which I chose, and the temple about which I said, ‘My name shall be there.’'

Alt det andre Josia gjorde, står oppskrevet i boken om Judas kongers historie.

The rest of the acts of Josiah, all that he did, are they not written in the Book of the Chronicles of the Kings of Judah?

I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp til Assyrias konge ved Eufrat-elven. Kong Josia dro imot ham, men farao drepte ham ved Megiddo så snart de møttes.

During his reign, Pharaoh Necho king of Egypt went to fight against the king of Assyria at the Euphrates River. King Josiah marched out to meet him, but Necho killed him at Megiddo when they faced each other.

Josias tjenere førte hans lik i en vogn fra Megiddo til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Så salvet folkets menn Josias sønn Joahaz og gjorde ham til konge i sin fars sted.

His servants brought his body by chariot from Megiddo to Jerusalem and buried him in his own tomb. Then the people of the land took Jehoahaz son of Josiah, anointed him, and made him king in place of his father.

Joahaz var 23 år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

Jehoahaz was twenty-three years old when he became king, and he reigned three months in Jerusalem. His mother’s name was Hamutal daughter of Jeremiah; she was from Libnah.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.

He did what was evil in the sight of the LORD, just as his ancestors had done.

Farao Neko bandt ham i Ribla i Hamat-landet, for at han ikke skulle kunne styre i Jerusalem, og han påla landet en bot på hundre talenter sølv og én talent gull.

Pharaoh Necho imprisoned him at Riblah in the land of Hamath to keep him from reigning in Jerusalem and imposed a tribute on the land of a hundred talents of silver and a talent of gold.

Farao Neko innsatte Josias sønn Eljakim som konge i hans fars sted, og endret hans navn til Jojakim. Men Joahaz tok han med seg til Egypt, hvor han døde.

Pharaoh Necho made Eliakim son of Josiah king in place of his father Josiah and changed his name to Jehoiakim. But he took Jehoahaz and brought him to Egypt, where he died.

Jojakim ga sølvet og gullet til farao, men han beskattet landet for å kunne betale summen til farao. Hver mann etter hans verd ble pålagt å gi sølv og gull fra folket, som Jojakim krevde inn for å gi det til farao Neko.

Jehoiakim paid Pharaoh the silver and gold, but he taxed the land to meet Pharaoh’s demands. He exacted the silver and the gold from the people of the land, each according to his assessment, to pay Pharaoh Necho.

Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mor var Zebida, datter av Pedaja fra Rumah.

Jehoiakim was twenty-five years old when he became king, and he reigned eleven years in Jerusalem. His mother’s name was Zebidah daughter of Pedaiah; she was from Rumah.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.

He did what was evil in the sight of the LORD, just as his ancestors had done.