Etter Sauls død, vendte David tilbake etter å ha beseiret amalekittene. David ble værende i Siklag i to dager.

After the death of Saul, David returned from defeating the Amalekites and stayed in Ziklag for two days.

Og på den tredje dagen kom en mann fra Saul sitt leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.

On the third day, a man came from Saul’s camp with his clothes torn and dirt on his head. When he arrived before David, he fell to the ground and showed respect.

David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har flyktet fra Israels leir.'

David asked him, 'Where have you come from?' He replied, 'I escaped from the camp of Israel.'

David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'

David said to him, 'What happened? Tell me.' He answered, 'The people fled from the battle, and many fell and died. Saul and Jonathan, his son, are also dead.'

David spurte den unge mannen som fortalte ham dette: 'Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?'

David asked the young man who brought him the report, 'How do you know that Saul and his son Jonathan are dead?'

Den unge mannen som fortalte svarte: 'Jeg kom tilfeldigvis over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul stå lent mot sitt spyd, og vogner og ryttere tok ham igjen.'

The young man who was reporting the news said, 'I happened to be on Mount Gilboa, and I saw Saul leaning on his spear, while the chariots and horsemen were closing in on him.'

Da han snudde seg og så meg, ropte han på meg, og jeg svarte: ‘Her er jeg.’

When he turned and saw me, he called out to me, and I said, 'Here I am.'

Han sa til meg: 'Hvem er du?' Jeg svarte ham: 'Jeg er en amalekitt.'

He asked me, 'Who are you?' I answered him, 'I am an Amalekite.'

Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’

He said to me, 'Please stand over me and kill me, for I am in agony and my life still lingers in me.'

Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.

So I stood over him and killed him, because I knew he could not survive after he had fallen. I took the crown that was on his head and the bracelet that was on his arm, and I have brought them here to my lord.

Da grep David sammen med sine menn sine klær og rev dem i stykker.

Then David took hold of his clothes and tore them, and all the men who were with him did the same.

De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

They mourned, wept, and fasted until evening for Saul, for Jonathan his son, for the people of the LORD, and for the house of Israel, because they had fallen by the sword.

David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: 'Hvor er du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed amalekitt.'

David said to the young man who brought him the report, 'Where are you from?' He answered, 'I am the son of an Amalekite sojourner.'

David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'

David asked him, 'How is it that you were not afraid to lift your hand to destroy the LORD's anointed?'

David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.

Then David called one of his young men and said, 'Come here and strike him down.' So he struck him, and he died.

David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'

David said to him, 'Your blood is on your own head, because your own mouth testified against you when you said, ‘I killed the LORD's anointed.’'

David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.

David sang this lament for Saul and his son Jonathan:

Han sa at Juda-folket skulle læres buen. Se, det står skrevet i Den rettskafnes bok.

He ordered that the people of Judah be taught this lament of the bow, as it is written in the Book of Jashar:

Din herlighet, Israel, ligger drept på dine høyder! Hvordan har de mektige falt!

Your glory, O Israel, lies slain on your high places. How the mighty have fallen!

Fortell det ikke i Gat, kunngjør det ikke i gatene i Askelon, for at ikke filisternes døtre skal glede seg, for at ikke de uomskårne døtre skal juble.

Do not tell it in Gath, do not announce it in the streets of Ashkelon, lest the daughters of the Philistines rejoice, lest the daughters of the uncircumcised exult.

Dere, Gilboas fjell, la det ikke falle dugg eller regn på dere, marker av offergaver, for der ble de mektiges skjold forkastet, Sauls skjold, uten olje.

O mountains of Gilboa, may you have no dew or rain, nor fields of offerings! For there the shield of the mighty was defiled—the shield of Saul, no longer anointed with oil.

Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, Jonatans bue vendte ikke tilbake, Sauls sverd kom ikke tilbake uten resultat.

From the blood of the slain, from the flesh of the mighty, the bow of Jonathan did not turn back, and the sword of Saul did not return empty.

Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden var de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.

Saul and Jonathan, beloved and lovely, in life and in death they were not divided. They were swifter than eagles, they were stronger than lions.

Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere i purpur med prakten, som dekorerte deres klær med gull.

O daughters of Israel, weep for Saul, who clothed you in scarlet and finery, who adorned your garments with ornaments of gold.

Hvordan har de mektige falt i slaget! Jonatan, drept på dine høyder!

How the mighty have fallen in the midst of the battle! Jonathan lies slain on your high places.

Jeg er sørgetyngdet for deg, min bror Jonatan. Du var svært kjær for meg; din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinner kjærlighet.

I am distressed for you, my brother Jonathan. You were very dear to me. Your love for me was wonderful, more than the love of women.

Hvordan har de mektige falt! Våpen av krig har gått til grunne.

How the mighty have fallen, and the weapons of war have perished!