Joab, Serujas sønn, forsto at kongens hjerte lengtet etter Absalom.

Joab, son of Zeruiah, realized that the king's heart was focused on Absalom.

Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Late som du sørger. Ta på deg sørgeklær og ikke salv deg med olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»

So Joab sent to Tekoa and brought a wise woman from there. He said to her, "Please act like you are in mourning. Put on mourning clothes and do not anoint yourself with oil. Behave as if you have been mourning for the dead for a long time.

Deretter skal du gå til kongen og tale til ham som jeg instruerer deg.» Joab la ordene i munnen hennes.

Then go to the king and speak to him as I instruct you." And Joab put the words into her mouth.

Tekoitkvinnen gikk til kongen, falt på ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp meg, konge!»

When the woman from Tekoa came to the king, she fell on her face to the ground, prostrated herself, and said, "Help, O king!"

Kongen spurte henne: «Hva plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke; min mann er død.»

The king said to her, "What is troubling you?" She replied, "Truly, I am a widow; my husband has died.

Din tjenerinne hadde to sønner. De begynte å sloss ute på marken, og det var ingen til å skille dem. Den ene slo den andre, og han døde.

Your servant had two sons. They were fighting in the field, with no one there to separate them, and one of them struck the other and killed him.

Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»

Now the whole family has risen against your servant. They say, 'Hand over the one who killed his brother so that we may put him to death for taking his brother’s life. We want to destroy the heir as well.' They will extinguish my remaining ember, leaving neither name nor remnant for my husband on the earth.

Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»

Then the king said to the woman, "Go home, and I will issue a command on your behalf."

Tekoitkvinnen sa til kongen: «Min herre og konge, la skylden ligge på meg og på min fars hus, men kongen og hans trone er uten skyld.»

But the woman from Tekoa replied to the king, "My lord the king, let the guilt rest on me and on my father’s house. The king and his throne will be guiltless."

Kongen svarte: «Om noen truer deg, bring ham hit til meg. Han skal ikke røre deg mer.»

The king replied, "If anyone says anything to you, bring them to me, and they will not bother you again."

Hun sa: «Må kongen ved Herren sin Gud sikre at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, og at de ikke skal utslette min sønn.» Kongen sa: «Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle på jorden.»

She said, "Let the king swear by the LORD your God that the avenger of blood will not continue to destroy and that they will not eliminate my son." The king said, "As surely as the LORD lives, not one hair of your son’s head will fall to the ground."

Kvinnen sa: «La din tjenerinne få si noe til min herre og konge.» Han sa: «Tal.»

Then the woman said, "Please let your servant speak a word to my lord the king." He said, "Speak."

Kvinnen sa: «Hvorfor har da kongen tenkt slik mot Guds folk? Når kongen uttaler denne dommen, fordømmer han seg selv ved å ikke hente tilbake sin egen bortviste sønn.»

The woman said, "Why have you devised such a thing against the people of God? By making this decision, the king is convicting himself for not bringing back his own banished son."

Vi må alle dø og er som vann som er utøst på jorden og ikke kan samles opp igjen. Men Gud tar ikke livet, han finner en vei så den bortviste ikke forblir utestengt fra ham.

We must all die; we are like water spilled on the ground, which cannot be gathered up again. Yet God does not take away life, but devises ways so that a banished person may not remain estranged from Him.

Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'

Now I have come to speak this word to my lord the king because the people have made me afraid. Your servant thought, 'I will speak to the king—perhaps the king will grant the request of his servant.

For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.

For the king will hear me and deliver me from the hand of the man who seeks to destroy me and my son together out of the inheritance of God.'

Din tjenerinne tenkte: 'La min herre og konge gi meg ro; for min herre og konge er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg.

And your servant thought, 'May the word of my lord the king bring me peace, for my lord the king is like an angel of God in discerning good and evil. May the LORD your God be with you.'

Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre og konge tale.»

Then the king said to the woman, "Do not hide anything I ask you." The woman said, "Let my lord the king speak."

Kongen spurte: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre og konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre uten at min herre og konge merker det. Ja, det var din tjener Joab som instruerte meg, og han la alle ordene i munnen til din tjenerinne.»

The king asked, "Is the hand of Joab with you in all of this?" The woman answered, "As surely as you live, my lord the king, it is true. Your servant Joab instructed me and put all these words into the mouth of your servant."

«For å få snudd saken har din tjener Joab gjort dette. Min herre er vis, lik en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.»

Joab did this to shape the course of events, but my lord the king is as wise as an angel of God in knowing everything that happens in the land."

Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»

The king said to Joab, "Very well, I will do it. Go, bring back the young man Absalom."

Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Han sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre og konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»

Joab fell with his face to the ground in homage, and he blessed the king. Joab said, "Today your servant knows that I have found favor in your eyes, my lord the king, because the king has granted his servant’s request."

Joab reiste seg, gikk til Gesjur og hentet Absalom tilbake til Jerusalem.

Then Joab arose, went to Geshur, and brought Absalom back to Jerusalem.

Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.

But the king said, "He must go to his own house; he must not see my face." So Absalom went to his own house and did not see the king’s face.

I hele Israel fantes det ingen så høyt prydet som Absalom. Fra foten til hodekronen var det ikke en feil på ham.

In all of Israel, there was no man as handsome and highly praised as Absalom. From the sole of his foot to the crown of his head, there was no blemish in him.

Når han klipte sitt hår – og det gjorde han hvert år fordi det ble for tungt for ham – veide håret hans to hundre sjekel etter kongens vekt.

When he shaved his head—an event that occurred at the end of every year because his hair became heavy for him, so he shaved it—he would weigh the hair of his head, and it weighed two hundred shekels by the royal standard.

Absalom fikk tre sønner og én datter som het Tamar. Hun var en vakker kvinne.

To Absalom, three sons and one daughter were born. His daughter’s name was Tamar, and she was a beautiful woman.

Absalom bodde to år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.

Absalom lived in Jerusalem for two years without seeing the king’s face.

Absalom sendte bud etter Joab for å få ham til å gå til kongen, men Joab ville ikke komme. Han sendte en gang til, men Joab ville fremdeles ikke komme.

Then Absalom sent for Joab to send him to the king, but Joab refused to come to him. So he sent for him a second time, but Joab still refused to come.

Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har en åker ved siden av min med bygg på den. Gå og tenn ild på den.» Så tente Absaloms tjenere ild på åkeren.

Then Absalom said to his servants, 'Look, Joab’s field is next to mine, and he has barley there. Go and set it on fire.' So Absalom’s servants set the field on fire.

Joab reiste seg, gikk til Absalom i huset hans og sa: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på min åker?»

Then Joab arose, went to Absalom’s house, and said to him, 'Why have your servants set my field on fire?'

Absalom svarte: «Jeg sendte bud etter deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å bli der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Hvis det er skyld hos meg, la ham ta mitt liv.’»

Absalom said to Joab, 'Look, I sent word to you, saying, “Come here so I can send you to the king to ask, 'Why did I come back from Geshur? It would have been better for me to remain there.'” Now, let me see the king’s face. If I am guilty of anything, let him put me to death.'

Joab gikk til kongen og sa dette til ham. Kongen kalte på Absalom, som kom og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.

So Joab went to the king and told him this. Then the king summoned Absalom, who came to the king and bowed himself down with his face to the ground before him. And the king kissed Absalom.