Det skjedde, mens Apollos var i Korint, at Paulus reiste gjennom de øvre delene og kom til Efesos. Der fant han noen disipler.

While Apollos was in Corinth, Paul traveled through the inland regions and came to Ephesus. There he found some disciples.

Han sa til dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er en hellig ånd.»

He asked them, "Did you receive the Holy Spirit when you believed?" They replied, "We haven't even heard that there is a Holy Spirit."

«Hva ble dere da døpt med?» spurte han. «Med Johannes' dåp,» svarte de.

Paul then asked, "Into what, then, were you baptized?" They answered, "Into John's baptism."

Paulus sa: «Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det vil si Jesus.»

Paul said, "John baptized with a baptism of repentance, telling the people to believe in the one who was to come after him—that is, in Jesus."

Da de hørte dette, lot de seg døpe i Herren Jesu navn.

When they heard this, they were baptized in the name of the Lord Jesus.

Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.

When Paul laid his hands on them, the Holy Spirit came upon them, and they spoke in tongues and prophesied.

Og det var omkring tolv menn i alt.

There were about twelve men in all.

Paulus gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han samtalte og overbeviste dem om Guds rike.

Paul went into the synagogue, and for three months he spoke boldly, reasoning and persuading them about the kingdom of God.

Men da noen ble gjenstridige og ikke ville tro, og sværte veien for menigheten, trakk Paulus seg tilbake fra dem og tok disiplene med seg. Han talte daglig i Tyrannus' skole.

But when some became stubborn and refused to believe, speaking evil of the Way in front of the crowd, he withdrew from them, took the disciples with him, and reasoned daily in the lecture hall of Tyrannus.

Dette pågikk i to år, så hele Asia, både jøder og grekere, fikk høre Herrens ord.

This continued for two years, so that all the residents of Asia, both Jews and Greeks, heard the word of the Lord.

Gud gjorde ikke små mirakler ved Paulus' hender.

God did extraordinary miracles through Paul,

Så til og med tøy som hadde rørt ved hans kropp, ble brakt til de syke, og sykdommene forlot dem, og de onde åndene gikk ut.

so that even handkerchiefs or aprons that had touched him were brought to the sick, and their diseases left them, and evil spirits went out of them.

Noen omreisende jødiske åndeutdrivere prøvde å påkalle Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: «Vi besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.»

Some itinerant Jewish exorcists tried to invoke the name of the Lord Jesus over those possessed by evil spirits, saying, "I adjure you by the Jesus whom Paul preaches."

Slik gjorde også noen av Skjevas sønner, en jødisk øversteprest, sju i tallet.

There were seven sons of a Jewish high priest named Sceva doing this.

Men den onde ånden svarte: «Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?»

But the evil spirit answered them, "Jesus I know, and Paul I recognize, but who are you?"

Og mannen med den onde ånden sprang på dem, overmannet dem og bet dem slik at de flyktet ut av huset nakne og såret.

Then the man in whom the evil spirit was leaped on them, overpowered them all, and prevailed against them, so that they fled out of the house naked and wounded.

Dette ble kjent av alle i Efesos, både jøder og grekere. Frykt kom over dem alle, og Herren Jesu navn ble høyt æret.

This became known to all the Jews and Greeks living in Ephesus. Fear fell upon them all, and the name of the Lord Jesus was magnified.

Mange som var kommet til tro, kom frem og bekjente og fortalte hva de hadde gjort.

Many who had believed came confessing and disclosing their practices.

En betydelig mengde folk som hadde drevet med magi, samlet sine bøker og brente dem offentlig. De regnet ut verdien og fant at den var 50 000 sølv mynter.

A large number of those who had practiced magic brought their books together and burned them in front of everyone. They calculated the value of the books and found it to be fifty thousand silver coins.

Slik vokste og fikk Herrens ord sterk innflytelse.

So the word of the Lord continued to grow and prevail mightily.

Etter disse hendelsene bestemte Paulus seg for å reise til Jerusalem etter å ha reist gjennom Makedonia og Akaia, og han sa: «Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.»

After these events were completed, Paul resolved in the Spirit to pass through Macedonia and Achaia and to go to Jerusalem, saying, "After I have been there, I must also see Rome."

Han sendte to av de som betjente ham, Timoteus og Erastus, til Makedonia, mens han selv ble igjen en stund i Asia.

He sent two of his helpers, Timothy and Erastus, to Macedonia, but he himself stayed in Asia for a time.

Omtrent på den tiden oppsto det ikke liten uro angående veien.

During that time, a great disturbance arose concerning the Way.

Det var en sølvsmed ved navn Demetrios som laget små Artemistempler og brakte betydelig inntekt til håndverkerne.

A silversmith named Demetrius, who made silver shrines of Artemis, brought in a lot of business for the craftsmen.

Han kalte dem sammen, sammen med andre i samme bransje, og sa: «Menn, dere vet at vårt velstand kommer fra denne virksomheten.

He gathered them together, along with others who worked in similar trades, and said, "Men, you know that we gain a good income from this business.

Og dere ser og hører at denne Paulus har overtalt og vendt bort en stor menneskemengde, ikke bare fra Efesos, men nesten hele Asia, ved å si at guder som er laget av hender ikke er guder.

You see and hear that not only in Ephesus but almost all of Asia, this Paul has persuaded and turned away a great number of people by saying that gods made by hands are not really gods.

Ikke bare er vår næring i fare for å komme i vanry, men også tempelet til den store gudinnen Artemis regnes for ingenting, og hennes storhet står i fare for å bli ødelagt, henne som hele Asia og den bebodde verden tilber.»

Not only is there a danger that our trade might fall into disrepute, but also that the temple of the great goddess Artemis might be discredited, and her magnificence, whom all of Asia and the world worship, might be destroyed.

Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Artemis av efeserne!»

When they heard this, they were filled with rage and began shouting, "Great is Artemis of the Ephesians!"

Byen ble fylt av forvirring, og de stormet med enhet inn i teatret og dro med seg Gaius og Aristarkos, som var makedonere og reisefølge med Paulus.

The whole city was filled with confusion, and they rushed together to the theater, dragging with them Gaius and Aristarchus, Macedonians who were Paul's traveling companions.

Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene tillot det ikke.

Paul wanted to go in before the crowd, but the disciples would not let him.

Noen av de ledende mennene i provinsen, som også var hans venner, sendte beskjed til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teatret.

Even some of the officials of Asia, who were his friends, sent word to him, urging him not to venture into the theater.

Noen ropte ett, og noen noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de hadde kommet sammen.

Meanwhile, some were shouting one thing and some another, for the assembly was in disarray, and most of them did not know why they had come together.

Noen i folkemengden dro Alexander frem etter at jødene hadde stilt ham frem, og Alexander vinket med hånden og ønsket å tale til forsamlingen.

The Jews pushed Alexander to the front, and some of the crowd gave instructions to him. Alexander motioned with his hand and wanted to make a defense to the assembly.

Da de innså at han var jøde, ropte de alle i kor i omtrent to timer: «Stor er Artemis av efeserne!»

But when the crowd realized he was a Jew, they all shouted in unison for about two hours, "Great is Artemis of the Ephesians!"

Endelig roet byens skriver folkemengden og sa: «Menn fra Efesos! Hvem vet ikke at byens efesere er tempelforvaltere for den store Artemis og for det bilde som falt ned fra himmelen?

When the city clerk had calmed the crowd, he said, "Men of Ephesus, who doesn’t know that the city of the Ephesians is the guardian of the temple of the great Artemis and of the image that fell from heaven?

Siden dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke handle forhastet.

Since these things are undeniable, you ought to remain calm and do nothing rash.

For dere har ført disse mennene hit, men de har verken røvet templer eller spottet vår gudinne.

For you have brought these men here, who are neither temple robbers nor blasphemers of your goddess.

Hvis Demetrios og håndverkerne hans har noen klage mot noen, så holdes det rettsmøter og prokonsuler er der. La dem anklage hverandre.

If Demetrius and the craftsmen with him have a grievance against anyone, the courts are open, and there are proconsuls. Let them bring charges against one another.

Og hvis det er et spørsmål om andre ting, vil det bli oppklart i en lovlig forsamling.

But if you seek anything beyond this, it must be decided in a lawful assembly.

For vi er i fare for å bli anklaget for opptøyer for dagens hendelse, ettersom det ikke finnes noen årsak vi kan gi som rettferdiggjør denne forsamlingen.» Med dette lot han forsamlingen gå.

For we are in danger of being charged with rioting over today’s events, since there is no cause that we can give to justify this commotion." Having said this, he dismissed the assembly.