Da vi hadde revet oss løs fra dem og seilt ut, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

After we had torn ourselves away from them and set sail, we headed straight to the island of Cos. The next day, we went to Rhodes, and from there to Patara.

Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia, gikk ombord og satte seil.

We found a ship crossing over to Phoenicia, so we boarded it and set sail.

Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi den ligge på venstre side og seilte videre til Syria. Vi kom til Tyros, der skipet skulle losse lasten.

After sighting Cyprus and leaving it to our left, we sailed to Syria and landed in Tyre, where the ship was to unload its cargo.

Vi fant noen disipler der og ble værende hos dem i syv dager. Disiplene sa til Paulus ved Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

There we found some disciples and stayed with them for seven days. Through the Spirit, they kept urging Paul not to go up to Jerusalem.

Da de syv dagene var til ende, dro vi videre. Alle sammen, med kvinner og barn, fulgte oss ut av byen. Ved stranden knelte vi og ba.

When our time there was completed, we left and continued on our journey. All the disciples, along with their wives and children, escorted us out of the city. We knelt on the beach, prayed together,

Etter at vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi ombord i skipet, og disiplene dro hjem igjen.

and said our farewells. Then we boarded the ship, and they returned to their homes.

Vi fortsatte sjøreisen fra Tyros og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem en dag.

After completing our voyage from Tyre, we arrived in Ptolemais. We greeted the brothers and sisters there and stayed with them for a day.

Neste dag dro vi videre til Cæsarea. Der gikk vi inn i huset til evangelisten Filip, en av de sju, og ble boende hos ham.

The next day, we left and went to Caesarea. There we entered the house of Philip the evangelist, one of the seven, and stayed with him.

Filip hadde fire ugifte døtre som profeterte.

He had four unmarried daughters who prophesied.

Mens vi oppholdt oss der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.

After we had stayed there for many days, a prophet named Agabus came down from Judea.

Han kom til oss, tok Paulus' belte og bandt sine egne hender og føtter og sa: «Dette sier Den hellige ånd: 'Den mann som eier dette beltet, skal bli bundet slik i Jerusalem av jødene og overgitt i hedningenes hender.'»

He came to us, took Paul’s belt, and tied his own hands and feet with it. He said, “The Holy Spirit says: ‘This is how the Jews in Jerusalem will bind the man who owns this belt and hand him over to the Gentiles.’”

Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.

When we heard this, we and the local believers pleaded with Paul not to go up to Jerusalem.

Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»

Then Paul answered, “Why are you weeping and breaking my heart? I am ready not only to be bound but also to die in Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”

Da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: «Herrens vilje skje.»

When he would not be persuaded, we gave up and said, 'The Lord's will be done.'

Etter disse dagene gjorde vi oss klare og drog opp til Jerusalem.

After these days, we made preparations and went up to Jerusalem.

Sammen med oss kom også noen av disiplene fra Cæsarea, og de tok oss til Mnason fra Kypros, en gammel disippel, som vi skulle bo hos.

Some of the disciples from Caesarea went with us, bringing us to Mnason of Cyprus, one of the early disciples, with whom we were to stay.

Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

When we arrived in Jerusalem, the brothers and sisters welcomed us warmly.

Dagen etter gikk Paulus sammen med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.

The next day Paul went with us to see James, and all the elders were present.

Paulus hilste dem og fortalte i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

After greeting them, Paul gave a detailed account of everything God had done among the Gentiles through his ministry.

Da de hørte det, priste de Gud og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener blant jødene som har kommet til tro, og alle er de nidkjære for loven.

When they heard this, they praised God. Then they said to him, 'You see, brother, how many thousands of Jews have believed, and all of them are zealous for the law.'

Men de har fått høre om deg at du lærer alle jøder som bor blant hedningene, å forlate Moses, ved å si at de ikke skal omskjære barna eller følge våre skikker.

'They have been informed that you teach all the Jews living among the Gentiles to turn away from Moses, telling them not to circumcise their children or follow our customs.'

Hva skal vi gjøre? De vil helt sikkert få høre at du er kommet.

What should we do? They will certainly hear that you have come.

Gjør derfor som vi sier til deg. Vi har fire menn som har gjort et løfte.

So do what we tell you: There are four men with us who have made a vow.

Ta dem med deg, rens deg sammen med dem og betal for dem, så de kan barbere hodet. Da vil alle vite at det ikke er noe i det de har hørt om deg, men at du selv lever rettskaffent og følger loven.

Take these men, join in their purification rites, and pay their expenses so that they can have their heads shaved. Then everyone will know there is no truth to these reports about you, but that you yourself are living in obedience to the law.

Men når det gjelder de hedningene som har kommet til tro, har vi sendt brev med bestemmelse om at de skal holde seg borte fra syndoffer til avguder, fra blod, fra kvalt kjøtt og fra seksuell umoral.»

As for the Gentile believers, we have written to them our decision that they should abstain from food sacrificed to idols, from blood, from the meat of strangled animals, and from sexual immorality.

Da tok Paulus mennene med seg. Neste dag renset han seg sammen med dem og gikk inn i tempelet for å opplyse om hvor mange dager det ville gå til renselsestiden var fullført og offeret ble frembåret for hver av dem.

The next day, Paul took the men and purified himself along with them. Then he went to the temple to give notice of the date when the days of purification would end and the offering would be made for each of them.

Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på Paulus i tempelet. De hisset opp folket og grep ham.

When the seven days were nearly over, some Jews from the province of Asia saw Paul at the temple. They stirred up the whole crowd and seized him,

De ropte: «Israelittiske menn, hjelp oss! Dette er mannen som overalt lærer alle mot vårt folk, loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.»

Shouting, 'Fellow Israelites, help us! This is the man who teaches everyone everywhere against our people, our law, and this place. And now he has even brought Greeks into the temple, defiling this holy place.'

De hadde nemlig sett Trophimus fra Efesos sammen med ham i byen og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.

They had previously seen Trophimus the Ephesian with Paul in the city and assumed that Paul had brought him into the temple.

Hele byen ble i opprør, og folket strømmet til. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og med det samme ble dørene stengt.

The whole city was stirred up, and there was a commotion. They seized Paul, dragged him out of the temple, and immediately the gates were shut.

Mens de prøvde å slå ham i hjel, kom det melding til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.

While they were trying to kill him, news reached the commander of the Roman cohort that all Jerusalem was in uproar.

Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folkemengden så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

At once, he took soldiers and centurions and ran down to the crowd. When the people saw the commander and his soldiers, they stopped beating Paul.

Kommandanten gikk bort til ham og tok ham i forvaring. Han ga befaling om at Paulus skulle bindes med to lenker, og han begynte å spørre hvem han var, og hva han hadde gjort.

The commander came up, arrested Paul, ordered him to be bound with two chains, and asked who he was and what he had done.

Men i folkemengden ropte noen én ting og andre noe annet. Siden han ikke kunne få klarhet i saken på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.

Some in the crowd shouted one thing and some another. Because the commander could not get at the truth due to the uproar, he ordered that Paul be taken into the barracks.

Da Paulus kom til trappen, måtte soldatene bære ham for å beskytte ham mot menneskemengdens vold.

When Paul reached the steps, the violence of the crowd was so great that he had to be carried by the soldiers.

For folkemengden fulgte etter og ropte høyt: «Bort med ham!»

The crowd that followed kept shouting, 'Take him away!'

I det Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Så du kan gresk?

As Paul was about to be brought into the barracks, he said to the commander, 'May I say something to you?' The commander replied, 'Do you speak Greek?'

Er ikke du egypteren som for noen tid siden satte i gang et opprør og førte fire tusen sikarier ut i ørkenen?»

'Aren’t you the Egyptian who started a revolt some time ago and led four thousand terrorists into the wilderness?'

Paulus sa: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.»

Paul answered, 'I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of no ordinary city. Please let me speak to the people.'

Da kommandanten ga ham tillatelse, stilte Paulus seg opp på trappen og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk.

When the commander had given him permission, Paul stood on the steps and gestured to the crowd with his hand. When there was a great silence, he addressed them in the Hebrew language, saying: