Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.

Brothers and fathers, listen now to my defense before you.

Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere, og han fortsatte å si:

When they heard that he was speaking to them in the Hebrew language, they became even more quiet, and he said:

Jeg er jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg er nøye utdannet etter våre fedres lov og brenner for Gud, slik dere alle gjør i dag.

I am a Jew, born in Tarsus of Cilicia, but brought up in this city and educated at the feet of Gamaliel, strictly according to the law of our ancestors. I was zealous for God, just as all of you are today.

Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.

I persecuted this Way to the point of death, arresting both men and women and throwing them into prison.

Det kan både ypperstepresten og hele eldsterådet bevitne. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem, for å bli straffet.

As the high priest and the council of elders can testify, I even obtained letters from them to the brothers in Damascus and went there to bring back these people as prisoners to Jerusalem to be punished.

Men det skjedde, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.

But as I was traveling and approaching Damascus, about noon, a bright light from heaven suddenly flashed around me.

Jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

I fell to the ground and heard a voice saying to me, ‘Saul, Saul, why are you persecuting me?’

Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.

I answered, ‘Who are you, Lord?’ He said to me, ‘I am Jesus of Nazareth, the one you are persecuting.’

De som var med meg, så riktignok lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.

Now those who were with me saw the light, but they did not understand the voice of the one who was speaking to me.

Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.

I asked, ‘What should I do, Lord?’ The Lord told me, ‘Get up and go into Damascus. There you will be told everything that has been assigned for you to do.’

Fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, til jeg kom til Damaskus.

Since I could not see because of the brightness of that light, I was led by the hand by those who were with me and went into Damascus.

En viss Ananias, en gudfryktig mann som holdt loven og var aktet av alle jødene der,

A man named Ananias, a devout observer of the law who was well spoken of by all the Jews living there,

kom til meg og stod ved meg. Han sa: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk kunne jeg se ham.

He came to me, stood by, and said, 'Brother Saul, regain your sight!' At that moment, I looked up and could see him.

Deretter sa han: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre hans stemme fra hans egen munn.

Then he said, 'The God of our ancestors has chosen you to know His will, to see the Righteous One, and to hear words from His mouth.

For du skal være vitne for ham til alle mennesker om det du har sett og hørt.

For you will be His witness to all people of what you have seen and heard.

Og nå, hvorfor nøler du? Stå opp, bli døpt og få vasket av deg dine synder ved å påkalle hans navn.

And now, why delay? Get up, be baptized, and wash away your sins by calling on His name.

Det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem og bad i tempelet, at jeg kom i en ekstase

After I returned to Jerusalem and was praying in the temple, I fell into a trance.

og så ham si til meg: Skynd deg, gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.

I saw Him saying to me, 'Hurry and leave Jerusalem quickly, because they will not accept your testimony about Me.'

Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.

But I said, 'Lord, they themselves know that I used to imprison and beat those who believed in You in the synagogues.

Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.

And when the blood of Your servant Stephen was being shed, I stood there, giving my approval and guarding the clothes of those who were killing him.'

Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

Then He said to me, 'Go, because I am sending you far away to the Gentiles.'

De hørte på ham inntil dette ord, og de løftet sin røst, og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for han burde ikke leve!

They listened to him until this statement. Then they raised their voices, shouting, 'Rid the earth of this man! He should not be allowed to live!'

Mens de ropte og kastet av seg klærne og kastet støv opp i luften,

As they were shouting, throwing off their cloaks, and flinging dust into the air,

beordret kommandanten at Paulus skulle føres inn i borgen og at han skulle avhøres under pisk, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.

the commander ordered him to be brought into the barracks and directed that he be interrogated under flogging to understand the reason they were shouting against him like this.

Men da de hadde strukket ham ut med remmene, sa Paulus til offiseren som stod der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?

As they stretched him out for the lash, Paul said to the centurion standing there, 'Is it lawful for you to flog a Roman citizen who hasn’t been condemned?'

Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og rapporterte det til ham og sa: Se hva du gjør! For denne mannen er en romersk borger.

When the centurion heard this, he went to the commander and reported it, saying, 'What are you about to do? This man is a Roman citizen.'

Kommandanten kom til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte ja.

The commander came and asked him, 'Tell me, are you a Roman citizen?' Paul said, 'Yes.'

Kommandanten svarte: Jeg har skaffet meg denne borgerretten for en stor sum penger. Paulus sa: Men jeg er født med den.

The commander responded, 'I acquired this citizenship for a large sum of money.' But Paul said, 'I was born a citizen.'

Da trakk de seg straks bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han innså at Paulus var en romer og at han hadde bundet ham.

Immediately, those who were about to interrogate him stepped away. The commander was also afraid, realizing that Paul was a Roman citizen and that he had bound him.

Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.

The next day, wanting to know for certain why Paul was being accused by the Jews, the commander released him and ordered the chief priests and the entire council to assemble. Then he brought Paul down and had him stand before them.