Paulus så intenst på rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»

Gazing intently at the council, Paul said, 'Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God up to this day.'

Men ypperstepresten Ananias befalte de som stod ved siden av ham, å slå ham i ansiktet.

But the high priest Ananias ordered those standing nearby to strike him on the mouth.

Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalket vegg! Du sitter der for å dømme meg etter loven, men bryter selv loven ved å la slå meg?»

Then Paul said to him, 'God is going to strike you, you whitewashed wall! Do you sit there judging me according to the law, yet in violation of the law you order me to be struck?'

De som stod der, sa: «Utfordrer du Guds yppersteprest?»

But those standing near said, 'Are you insulting God's high priest?'

Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er ypperstepresten. Det står skrevet: ‘Du skal ikke tale ondt om din folks leder.’»

Paul replied, 'I did not realize, brothers, that he is the high priest; for it is written: “You must not speak evil of a ruler of your people.”'

Da Paulus skjønte at det var en del Saddukeere og en annen del Fariseere i rådet, ropte han: «Brødre, jeg er Fariseer, sønn av en Fariseer; det er på grunn av håpet om oppstandelsen fra de døde at jeg blir dømt.»

Aware that one group was Sadducees and the other Pharisees, Paul called out in the council, 'Brothers, I am a Pharisee, a son of Pharisees! I am on trial concerning the hope of the resurrection of the dead.'

Da han hadde sagt dette, oppsto det strid mellom Fariseerne og Saddukeerne, og forsamlingen ble splittet.

When he said this, a dispute broke out between the Pharisees and the Sadducees, and the assembly was divided.

For Saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ingen engel eller ånd, mens Fariseerne bekjenner begge deler.

For the Sadducees say there is no resurrection, nor angels, nor spirits, but the Pharisees affirm them all.

Det ble et stort rop, og de skriftlærde hos Fariseerne sto opp og stridde heftig, og sa: «Vi finner ingen feil hos denne mannen; om en ånd eller en engel har talt til ham, kan vi ikke stride mot Gud.»

A loud outcry arose, and some of the scribes of the Pharisees’ party stood up and argued vehemently, saying, 'We find nothing wrong with this man! What if a spirit or an angel has spoken to him?'

Det ble en stor oppstandelse, og kommandanten, som var redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, befalte troppene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.

When the dissension became violent, the commander, fearing that Paul might be torn apart by them, ordered the troops to go down and take him by force from among them and bring him into the barracks.

Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

The following night the Lord stood by Paul and said, 'Take courage! For as you have testified about me in Jerusalem, so you must also testify in Rome.'

Da det ble dag, sammensverget noen av jødene seg og forbannet seg selv med en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.

When daylight came, some of the Jews formed a conspiracy and bound themselves under a curse, declaring that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.

Det var mer enn førti som hadde inngått denne eden.

There were more than forty who had taken this oath together.

De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har forpliktet oss med en forbannelse om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»

They went to the chief priests and elders and said, 'We have bound ourselves under a solemn curse not to eat anything until we have killed Paul.'

Nå, sammen med rådet, informer kommandanten slik at han bringer Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsker å undersøke saken nøye; og vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»

Now then, you and the council should notify the commander to bring Paul down to you, as though you are going to investigate his case more thoroughly. We are ready to kill him before he gets here.

Men Paulus' nevø fikk høre om bakholdet, kom og gikk inn i borgen, og rapporterte det til Paulus.

But the son of Paul’s sister heard about the ambush, so he went to the barracks and reported it to Paul.

Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten; han har noe å melde.»

Then Paul called one of the centurions and said, 'Take this young man to the commander, for he has something to report to him.'

Offiseren tok ham med til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.»

So the centurion took him, led him to the commander, and said, 'The prisoner Paul called me and asked me to bring this young man to you because he has something to tell you.'

Kommandanten tok ham i hånden, trakk seg tilbake privat og spurte: «Hva er det du har å melde til meg?»

The commander took the young man by the hand, drew him aside, and asked him privately, 'What is it you have to tell me?'

Han sa: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de skulle undersøke saken nærmere.

He said, 'The Jews have agreed to ask you to bring Paul down to the council tomorrow, as though they are going to inquire more thoroughly about him.'

Men ikke la deg overtale av dem, for mer enn førti av deres menn ligger i bakhold mot ham; de har sverget seg til ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, og venter bare på din tilslutning.»

But do not be persuaded by them, because more than forty of them are lying in wait for him. They have bound themselves under a curse not to eat or drink until they have killed him. Now they are ready and waiting for your consent.

Kommandanten lot den unge mannen gå etter å ha pålagt ham ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.

So the commander dismissed the young man and ordered him, 'Don’t tell anyone that you have informed me about this.'

Han kalte til seg to av offiserene og sa: «Gjør klart to hundre soldater til å gå til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydmenn, til å være klare i kveld klokken ni.»

Then he called two of the centurions and said, 'Get two hundred soldiers ready to go to Caesarea, along with seventy horsemen and two hundred spearmen, by nine o’clock tonight.'

Ta med hester, så Paulus kan ri, og sørg for at han trygt kommer til guvernør Felix.»

Also provide mounts for Paul to ride so that he may be taken safely to Felix, the governor.

Han skrev et brev som inneholdt følgende:

He wrote a letter containing the following:

Claudius Lysias til den mest ærede guvernør Felix: Hilsen.

Claudius Lysias, to His Excellency Governor Felix: Greetings.

Denne mannen ble arrestert av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg grep inn med troppene mine og reddet ham da jeg forsto at han var romersk borger.

This man was seized by the Jews and was about to be killed by them. I came with the troops and rescued him, having learned that he is a Roman citizen.

Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.

Wanting to know the exact charge they were bringing against him, I brought him down to their council.

Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.

I found that he was accused concerning matters of their law but had no charge against him deserving death or imprisonment.

Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.

When I was informed of a plot against the man, I sent him to you immediately and also instructed his accusers to state their case against him before you. Farewell.

Soldatene tok Paulus om natten, slik de hadde fått beskjed om, og førte ham til Antipatris.

So the soldiers, in accordance with their orders, took Paul and brought him by night to Antipatris.

Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.

The next day, they allowed the horsemen to proceed with him, while they returned to the barracks.

Da de kom til Cæsarea og leverte brevet til guvernøren, presenterte de også Paulus for ham.

When they arrived in Caesarea, they delivered the letter to the governor and handed Paul over to him.

Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,

After reading the letter, the governor asked which province Paul was from. Learning that he was from Cilicia,

sa han: «Jeg vil lytte til din sak når anklagerne dine også kommer.» Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.

he said, 'I will hear your case when your accusers arrive.' Then he ordered him to be kept under guard in Herod’s palace.