Da vi var reddet, fikk vi vite at øya het Malta.

After we were brought safely through, we then learned that the island was called Malta.

De innfødte viste oss usedvanlig vennlighet. De tentet et bål for oss alle på grunn av det regnet som var over oss, og på grunn av kulden.

The local people showed us extraordinary kindness. They lit a fire and welcomed all of us because it was raining and cold.

Da Paulus hadde samlet en haug med kvister og lagt dem på bålet, kom en slange ut på grunn av varmen og festet seg i hånden hans.

When Paul had gathered a bundle of sticks and placed them on the fire, a viper, driven out by the heat, latched onto his hand.

Da innbyggerne så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Utvilsomt er denne mannen en morder, selv om han er reddet fra havet, har rettferdighetens gudinne ikke latt ham leve."

When the locals saw the snake hanging from his hand, they said to one another, "Surely this man is a murderer! Although he escaped from the sea, Justice has not allowed him to live."

Men han ristet av seg dyret inn i ilden og led ingen skade.

But Paul shook the snake off into the fire and suffered no harm.

De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter å ha ventet lenge og sett at intet uvanlig skjedde med ham, ombestemte de seg og sa at han var en gud.

The people expected him to swell up or suddenly fall dead, but after waiting a long time and seeing nothing unusual happen to him, they changed their minds and said he was a god.

I området rundt det stedet hadde den fremste mannen på øya, ved navn Publius, eiendommer. Han tok imot oss og gjestet oss vennlig i tre dager.

Nearby, there were lands that belonged to Publius, the chief official of the island. He welcomed us and hosted us kindly for three days.

Det skjedde at Publius' far lå syk, plaget med feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba, la hendene på ham og helbredet ham.

The father of Publius was bedridden, suffering from fever and dysentery. Paul went to him, prayed, laid his hands on him, and healed him.

Da dette hadde skjedd, kom også de andre på øya som hadde sykdommer til ham og ble helbredet.

After this happened, the rest of the people on the island who were sick came and were healed.

De æret oss også på mange måter, og da vi skulle seile, forsynte de oss med det vi trengte.

They honored us in many ways, and when we were ready to sail, they provided us with the supplies we needed.

Etter tre måneder seilte vi fra øya på et skip fra Alexandria som hadde overvintret der, det bar navnet på tvillinggudene Kastor og Pollux.

After three months, we set sail on an Alexandrian ship that had wintered at the island. Its figurehead was the Twin Brothers.

Vi kom til byen Syracuse, og ble der i tre dager.

We landed at Syracuse and stayed there for three days.

Derfra seilte vi rundt og kom til Rhegium. Etter én dag oppsto det en sørlig vind, og dagen etter ankom vi Puteoli.

From there, we sailed around and arrived at Rhegium. The next day, when a south wind arose, we sailed on and reached Puteoli.

Der fant vi noen brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. På denne måten kom vi til Roma.

There we found some fellow believers and were invited to stay with them for seven days. And so we came to Rome.

Da brødrene der hørte om oss, kom de for å møte oss så langt som til Appius Forum og Tre Kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

From there, the brothers and sisters, having heard about us, came as far as Appius Forum and the Three Taverns to meet us. When Paul saw them, he gave thanks to God and was encouraged.

Da vi kom til Roma, overga senturionen fangene til hærlederen. Men Paulus fikk lov å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.

When we came to Rome, the centurion handed over the prisoners to the commander of the guard, but Paul was allowed to live by himself with the soldier who was guarding him.

Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.

After three days, Paul called together the leaders of the Jews. When they had gathered, he said to them, 'Brothers, though I have done nothing against our people or the customs of our ancestors, I was handed over as a prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans.'

Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.

They examined me and wanted to release me because there was no basis for a death sentence against me.

Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.

But when the Jews objected, I felt compelled to appeal to Caesar—not because I had any accusation to bring against my own people.

Derfor ønsket jeg å møte dere og tale med dere, for det er på grunn av Israels håp at jeg bærer denne lenken.

For this reason, I have asked to see you and to speak with you. It is because of the hope of Israel that I am bound with this chain.

De svarte ham: "Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, rapportert eller sagt noe ondt om deg.

They replied, 'We have not received any letters about you from Judea, nor has any of the brothers who came here reported or said anything bad about you.'

Men vi vil gjerne høre direkte fra deg hva du mener, for det er kjent for oss at denne sekten blir motsagt overalt."

But we would like to hear from you what you think, because we know that people everywhere are speaking against this sect.

De fastsatte en dag for ham, og mange kom til hans losji. Fra morgen til kveld forklarte han og vitnet om Guds rike, forsøkte å overbevise dem om Jesus ut fra Moseloven og profetene.

They arranged to meet with him on a certain day, and many came to the place where he was staying. From morning until evening, Paul was explaining and testifying about the kingdom of God and trying to persuade them about Jesus from both the Law of Moses and the Prophets.

Noen ble overbevist av det han sa, mens andre trodde ikke.

Some were convinced by what he said, but others did not believe.

Uenige med hverandre begynte de å dra bort, og da sa Paulus ett ord: "Den Hellige Ånd talte med rette ved profeten Jesaja til våre fedre,

They disagreed among themselves and began to leave after Paul had made this final statement: 'The Holy Spirit was right in speaking to your ancestors through the prophet Isaiah:'

da han sa: 'Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men aldri forstå; og dere skal se og se, men aldri oppfatte.

'Go to this people and say, "You will indeed hear but never understand; you will indeed see but never perceive."'

For hjertet til dette folket er blitt hardt, de har hørt med tunge ører, og de har lukket sine øyne; for at de ikke skulle se med øynene, høre med ørene, forstå med hjertet og vende om, så jeg kunne helbrede dem.'"

For this people's heart has grown calloused; they hardly hear with their ears, and they have closed their eyes. Otherwise, they might see with their eyes, hear with their ears, understand with their hearts, and turn, and I would heal them.'

La det derfor bli kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre."

Therefore, let it be known to you that this salvation of God has been sent to the Gentiles, and they will listen!

Da han hadde sagt dette, forlot jødene stedet, fortsatt i en stor diskusjon seg imellom.

After he said these words, the Jews departed, having a great debate among themselves.

Paulus ble i to hele år i sitt eget leide hus og tok imot alle som kom til ham,

For two whole years, Paul stayed there in his own rented house and welcomed all who came to see him.

og han forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uhindret.

He proclaimed the kingdom of God and taught about the Lord Jesus Christ—with all boldness and without hindrance.