Darius av Medien mottok kongeriket i en alder av omtrent sekstito år.

Darius the Mede received the kingdom at about sixty-two years of age.

Det behaget Darius å sette hundre og tjue satraper over riket for å styre hele kongeriket.

It pleased Darius to appoint 120 satraps to rule throughout the kingdom.

Og over dem satte han tre ministre, hvorav Daniel var en. Satrapene skulle avlegge regnskap til dem, så kongen ikke skulle lide skade.

Over these, he placed three administrators, including Daniel, who was one of them. The satraps were to give an account to them, so the king would not suffer any loss.

Daniel utmerket seg blant ministrene og satrapene fordi det var en utmerket ånd i ham. Kongen planla derfor å sette ham over hele riket.

Then this Daniel distinguished himself above the administrators and satraps because an excellent spirit was in him, and the king planned to set him over the entire kingdom.

Da forsøkte ministrene og satrapene å finne en anklage mot Daniel angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.

At this, the administrators and satraps sought to find a charge against Daniel concerning the kingdom, but they could find no charge or fault because he was faithful. No negligence or corruption was found in him.

Så sa mennene: "Vi finner ingen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det er i forhold til hans Guds lov."

Then these men said, 'We will not find any ground for complaint against this Daniel unless it is connected with the law of his God.'

Deretter kom ministrene og satrapene samlet til kongen og sa: "Kongen Darius, må du leve evig!

So the administrators and satraps went as a group to the king and said to him, 'King Darius, may you live forever!

Alle rikets ministre, prefekter, satraper, rådgivere og guvernører har rådført seg om å utstede et kongelig dekret og fastsette en lov som sier at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, skal bli kastet i løvehulen.

All the governors of the kingdom, the prefects, satraps, advisors, and officials have agreed to establish a royal decree and enforce an edict: Anyone who petitions any god or human besides you, O king, for thirty days shall be thrown into the lions' den.

Derfor, konge, stadfest dette forbudet og skriv det ned, slik at det ikke kan endres, i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."

Now, O king, issue the decree and put it in writing so that it cannot be altered, in accordance with the law of the Medes and Persians, which cannot be repealed.

Etter at kong Darius skrev under dokumentet og forbudet, gikk Daniel tilbake til sitt hus. Hans vinduer var åpne mot Jerusalem i sin øvre sal. Tre ganger daglig bøyde han knærne, bad og priste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.

So King Darius signed the written decree and the edict.

Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.

When Daniel learned that the document had been signed, he went to his house. He had windows in his upstairs room that opened toward Jerusalem, and three times a day he got down on his knees to pray, giving thanks to his God, just as he had always done.

Så gikk de fram og sa til kongen om kongens forbud: "Har du ikke undertegnet et forbud som sier at enhver som ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Jo, det står fast i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."

Then these men came as a group and found Daniel petitioning and pleading before his God.

De svarte og sa til kongen: "Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen ære for deg, konge, eller for forbudet du har skrevet under. Tre ganger daglig ber han sin bønn."

So they approached the king and said, 'Did you not sign a decree that for thirty days, anyone who petitions any god or man except you, O king, will be thrown into the lions’ den?' The king answered, 'The decree stands, in accordance with the law of the Medes and Persians, which cannot be repealed.'

Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på.

Then they said to the king, 'Daniel, who is one of the exiles from Judah, pays no attention to you, O king, or to the decree you signed. He still prays three times a day.'

Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres."

When the king heard this, he was greatly distressed. He set his mind on rescuing Daniel and worked until sunset to find a way to save him.

Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"

Then the men went as a group to the king and said, 'Remember, O king, that according to the law of the Medes and Persians, no decree or edict that the king issues can be changed.'

En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, slik at ingenting skulle kunne endres angående Daniel.

So the king gave the command, and they brought Daniel and threw him into the lions’ den. The king said to Daniel, 'May your God, whom you continually serve, rescue you!'

Kongen gikk deretter til sitt palass, fastet hele natten, og ingen underholdning ble brakt til ham. Søvnen forlot ham.

A stone was brought and placed over the mouth of the den, and the king sealed it with his own signet ring and the rings of his nobles, so that nothing could be changed in regard to Daniel.

Tidlig om morgenen, ved daggry, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.

Then the king returned to his palace and spent the night fasting. No diversions were brought to him, and he could not sleep.

Da han nærmet seg hulen hvor Daniel var, ropte han med sorgfull stemme: "Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du tjener trofast, vært i stand til å redde deg fra løvene?"

At the first light of dawn, the king got up and hurried to the lions’ den.

Da svarte Daniel kongen: "Kongen, måtte du leve evig!

When he approached the den, he called out to Daniel with a distressed voice. The king said to Daniel, 'Daniel, servant of the living God, has your God, whom you continually serve, been able to rescue you from the lions?'

Min Gud sendte sin engel, og han stengte løvenes gap slik at de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig foran ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt."

Then Daniel spoke to the king, 'O king, may you live forever!

Da ble kongen svært glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Og ingen skade ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.

My God sent His angel and shut the mouths of the lions. They have not hurt me, because I was found innocent before Him. Also, I have committed no offense against you, O king.'

Kongen befalte at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, sammen med deres koner og barn. Før de nådde bunnen av hulen, kastet løvene seg over dem og knuste alle deres ben.

At the king’s command, the men who had falsely accused Daniel were brought and thrown into the lions' den, along with their wives and children. Before they reached the floor of the den, the lions overpowered them and crushed all their bones.

Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språkgrupper som bor på hele jorden: "Måtte deres fred bli stor!

Then King Darius wrote to all the nations, peoples, and languages who live throughout the earth: 'May your prosperity abound!

Jeg utsteder en befaling om at i hele mitt rikes herredømme skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud, for han er den levende Gud, som varer for evig. Hans rike skal aldri ødelegges, og hans herredømme skal vare til enden.

I issue a decree that in all my royal dominion, people are to tremble and fear before the God of Daniel. For He is the living God and He endures forever; His kingdom will never be destroyed, and His dominion will have no end.

Han frelser og redder, og han gjør tegn og under i himmelen og på jorden, for han har frelst Daniel fra løvenes klør.

He rescues and delivers; He performs signs and wonders in the heavens and on the earth, for He rescued Daniel from the power of the lions.'

Så gikk det godt for Daniel under Darius' styre og under Kyros, perserens, kongerike.

So Daniel prospered during the reign of Darius and the reign of Cyrus the Persian.

Denne Daniel hadde framgang både under Darius' kongedømme og under Kyros, perserens, styre.

And this Daniel prospered during the reign of Darius and the reign of Cyrus the Persian.