Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i ørkenen, på sletten foran Suf, mellom Paran, Tofel, Laban, Haserot og Di-Zahab.

These are the words that Moses spoke to all Israel across the Jordan, in the wilderness, in the Arabah opposite Suph, between Paran and Tophel, and Laban, Hazeroth, and Di-zahab.

Det er elleve dagsreiser fra Horeb gjennom Seir-fjellveien til Kadesj-Barnea.

It is an eleven-day journey from Horeb by way of Mount Seir to Kadesh-barnea.

I det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, talte Moses til Israels barn, i samsvar med alt Herren hadde befalt ham angående dem.

In the fortieth year, on the first day of the eleventh month, Moses spoke to the Israelites according to all that the LORD had commanded him to tell them.

Dette skjedde etter at han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, og Og, Bashans konge, som bodde i Astarot ved Edrei.

This was after he had defeated Sihon, king of the Amorites, who lived in Heshbon, and Og, king of Bashan, who lived in Ashtaroth and at Edrei.

På den andre siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses å forklare denne loven og sa:

Across the Jordan, in the land of Moab, Moses began to explain this law, saying:

Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.

The LORD our God spoke to us at Horeb, saying, 'You have stayed long enough at this mountain.

Vend dere nå om, bryt opp og gå til amorittenes fjellområde og til alle deres naboer i Araba, fjellene, lavlandet, Negev og ved kysten, Kanaans land og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.

Turn and set out on your journey, and go to the hill country of the Amorites and to all their neighbors—the Arabah, the hill country, the lowlands, the Negev, and the seacoast, the land of the Canaanites, and Lebanon, as far as the great river, the River Euphrates.

Se, jeg har gitt dere landet foran dere. Dra inn og slå det i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.

See, I have set the land before you. Go and take possession of the land that the LORD swore to give to your fathers—to Abraham, Isaac, and Jacob—and to their descendants after them.

På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære hele byrden av dere alene.

At that time I said to you, 'I cannot carry you by myself alone.

Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og dere er i dag så mange som himmelens stjerner.

The LORD your God has multiplied you, and now you are as numerous as the stars in the sky.

Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så mange som dere er og velsigne dere, slik som han har lovt dere.

May the LORD, the God of your fathers, increase you a thousand times as many as you are and bless you as He has promised.

Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, deres tunge krav og deres strider?

But how can I alone bear your troubles, your burdens, and your disputes?

Velg for dere kloke, forstandige og erfarne menn i deres stammer, så vil jeg sette dem til ledere over dere.

Choose for yourselves wise, discerning, and known men from your tribes, and I will appoint them as your leaders.

Dere svarte meg og sa: Det er en god ting du foreslår å gjøre.

And you answered me and said, 'What you have proposed is good for us to do.'

Så valgte jeg lederne for deres stammer, kloke og erfarne menn, og satte dem til ledere over dere – ledere over tusen, hundre, femti og ti, og som dommere for deres stammer.

So I took the leaders of your tribes, wise and known men, and appointed them as heads over you—leaders over thousands, hundreds, fifties, tens, and officers for your tribes.

På samme tid befalte jeg dommerne deres og sa: Hør på deres saker og døm rettferdig mellom en mann og hans bror eller den fremmede som bor hos ham.

At that time, I commanded your judges, saying, 'Hear the disputes between your brothers and judge fairly between a man and his brother or the foreigner who is residing among them.'

Vis ingen forskjellsbehandling i dommen. Hør både den lille og den store. Frykt ikke for noen menneskers ansikt, for dommen hører Gud til. Og den sak som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, og jeg vil høre på den.

Do not show partiality in judgment; hear both small and great alike. Do not be afraid of anyone, for judgment belongs to God. Bring any case that is too difficult for you to me, and I will hear it.

På den tiden befalte jeg dere alt dere skulle gjøre.

At that time, I commanded you concerning all the things you were to do.

Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

Then we set out from Horeb and went through all that great and terrible wilderness, which you saw, on the way to the hill country of the Amorites, as the LORD our God commanded us. And we came to Kadesh-barnea.

Da sa jeg til dere: Dere er nå kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.

Then I said to you, 'You have come to the hill country of the Amorites, which the LORD our God is giving us.'

Se, Herren din Gud har gitt landet foran deg. Gå opp og innta det, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke redd!

See, the LORD your God has set the land before you. Go up and take possession of it, just as the LORD, the God of your fathers, has promised you. Do not be afraid or discouraged.

Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.

Then all of you approached me and said, 'Let us send men ahead of us to explore the land and bring back a report about the route we should take and the cities we will come to.'

Det syntes godt i mine øyne, så jeg tok tolv menn fra dere, én mann fra hver stamme.

The idea seemed good to me, so I selected twelve men from among you, one man for each tribe.

De vendte seg og dro opp i fjellene, kom til Esjkol-dalen og utforsket den.

They set out and went up into the hill country, and they came to the Valley of Eshkol and explored it.

De tok med seg noen av landets frukter og brakte dem ned til oss og ga oss en rapport, og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.

Taking with them some of the fruit of the land, they brought it back to us. And they reported, 'The land that the LORD our God is giving us is good.'

Men dere ville ikke gå opp, og dere var ulydige mot Herrens, deres Guds, befaling.

But you were unwilling to go up; you rebelled against the command of the LORD your God.

Dere klagde i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og for å utslette oss.

You grumbled in your tents and said, 'Because the LORD hates us, He brought us out of the land of Egypt to deliver us into the hand of the Amorites to destroy us.'

Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet opp til himmelen. Og vi har også sett Anakittene der.

Where can we go? Our brothers have discouraged us by saying, 'The people are larger and taller than we are, the cities are great and fortified up to the heavens, and we even saw the descendants of the Anakim there.'

Da sa jeg til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for dem.

Then I said to you, 'Do not be terrified or afraid of them.'

Herren deres Gud, som går foran dere, skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt hvor dere så det med egne øyne.

The LORD your God, who goes before you, will fight for you, just as He did for you in Egypt, before your very eyes.

Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.

And in the wilderness, where you saw how the LORD your God carried you, as a man carries his son, all the way you went, until you came to this place.

Men selv da stolte dere ikke på Herren deres Gud,

But in this matter, you did not trust in the LORD your God,

som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

who went before you on the way to scout out a place for you to camp, by night in the fire to show you the way you should go, and by day in the cloud.

Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:

When the LORD heard what you said, He became angry and swore an oath:

Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre,

Not one man of this evil generation will see the good land that I swore to give to your fathers,

unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham og hans sønner vil jeg gi det landet han trådte på, fordi han helhjertet fulgte Herren.

except Caleb son of Jephunneh. He will see it, and I will give him and his descendants the land on which he walked, because he wholeheartedly followed the LORD.

På grunn av dere ble Herren også vred på meg og sa: Heller ikke du skal komme inn der.

The LORD was also angry with me because of you, and He said, 'You also will not enter there.'

Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal føre Israel til arv.

Joshua son of Nun, who stands before you, will enter it. Strengthen him, because he will lead Israel to inherit it.

Deres barn, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn der. Til dem skal jeg gi det, og de skal ta det i eie.

And the little ones you said would be taken as plunder—your children who do not yet know good from evil—they will enter the land. I will give it to them, and they will take possession of it.

Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.

But as for you, turn around and set out for the wilderness by way of the Red Sea.

Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud befalte oss. Og dere tok deres våpen, og i deres overmot prøvde dere å dra opp i fjellene.

Then you answered me and said, 'We have sinned against the LORD. We will go up and fight, just as the LORD our God commanded us.' So each of you strapped on his weapons of war and thought it would be easy to go up into the hill country.

Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og heller ikke kjempe, for jeg er ikke med dere. Ellers vil dere bli slått av deres fiender.

But the LORD said to me, 'Tell them, "Do not go up or fight, because I am not with you; you will be defeated by your enemies."'

Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke på meg. Dere var ulydige mot Herrens befaling og handlet overmodig. Dere dro opp i fjellene.

So I spoke to you, but you did not listen. You rebelled against the command of the LORD and presumptuously went up into the hill country.

Amorittene som bodde i fjellene, kom ut mot dere og forfulgte dere som bier gjør. De slo dere ned helt til Horma.

Then the Amorites who lived in that hill country came out against you and chased you as bees do; they struck you down from Seir all the way to Hormah.

Da vendte dere tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren lyttet ikke til dere og hørte ikke på deres røst.

Then you returned and wept before the LORD, but He did not listen to your cries or pay attention to you.

Så ble dere værende i Kadesj i mange dager, så lenge som dere oppholdt dere der.

So you stayed in Kadesh for many days, as long as you remained there.