Så vendte vi om og reiste inn i ørkenen på veien mot Sivsjøen, slik Herren hadde befalt meg. Vi vandret rundt Seirs fjell i mange dager.

Then we turned and set out toward the wilderness along the route to the Red Sea, as the LORD had instructed me, and we traveled around Mount Seir for many days.

Og Herren talte til meg og sa:

The LORD said to me,

Dere har vandret rundt dette fjellet lenge nok. Vend dere nå mot nord.

‘You have circled this mountain long enough; turn northward.'

Gi folket denne befaling: Dere skal gå gjennom grensene til deres brødre etterkommere av Esau som bor i Seir. De vil frykte dere, men vær svært forsiktige.

And he commanded the people, saying, ‘You are about to pass through the territory of your relatives, the descendants of Esau, who live in Seir. They will be afraid of you, so be very careful.

Ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang så mye som et fottrinn, fordi jeg har gitt Esau Seirs fjell til eiendom.

Do not provoke them to conflict, for I will not give you even a footstep of their land, because I have given Mount Seir as a possession to Esau.'

Dere skal kjøpe mat fra dem for penger og spise og også kjøpe vann for penger og drikke.

You are to purchase food from them with silver and eat it, and buy water from them with silver and drink it.

For Herren din Gud har velsignet deg i all din gjerning. Han har sett vandringen din gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.

The LORD your God has blessed you in all the work of your hands. He has watched over your journey through this vast wilderness. These forty years the LORD your God has been with you, and you have lacked nothing.

Så gikk vi videre fra våre brødre etterkommere av Esau som bor i Seir, og vi tok veien gjennom Araba fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.

So we passed by our relatives, the descendants of Esau, who live in Seir, and we turned from the road through the Arabah, bypassing Elath and Ezion-geber. Then we moved on and journeyed along the wilderness road of Moab.

Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab, og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom. Jeg har nemlig gitt Ar til etterkommerne av Lot som eiendom.

The LORD said to me, ‘Do not harass Moab or provoke them to war, for I will not give you any part of their land as a possession. I have given Ar to the descendants of Lot as a possession.'

Emittene bodde der tidligere, et stort og tallrikt folk, høye som anakittene.

The Emim used to live there, a people great and numerous and as tall as the Anakites.

De regnes også som refaitter, slik som anakittene, men moabittene kaller dem emittene.

Like the Anakites, they too were considered Rephaim, though the Moabites call them Emim.

På samme måte bodde horittene tidligere i Seir, men etterkommerne av Esau tok landet fra dem. De ødela dem og bosatte seg der, slik Israel gjorde med det landet som Herren hadde gitt dem.

The Horites also lived in Seir formerly, but the descendants of Esau dispossessed them. They destroyed them and settled in their place, just as Israel did in the land the LORD gave them as their possession.

Reis nå! Kryss elvedalen Zered! Så krysset vi elvedalen Zered.

Now rise up and cross over the Zered Valley.' So we crossed over the Zered Valley.

Dagene vi vandret fra Kadesh-Barnea til vi krysset elvedalen Zered, var trettiåtte år, til en hel generasjon av krigerne blant leirens folk var gått bort, slik Herren hadde sverget til dem.

The time we traveled from Kadesh-barnea until we crossed the Zered Valley was thirty-eight years, until the entire generation of fighting men had perished from the camp, as the LORD had sworn to them.

Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren til de var borte.

Indeed, the LORD's hand was against them, eliminating them from within the camp until they were all destroyed.

Da alle krigerne blant folket var døde,

When all the fighting men among the people had died and were gone,

talte Herren til meg og sa:

the LORD spoke to me, saying,

I dag skal du krysse grensen til Moab ved Ar.

'Today you are to cross the border of Moab at Ar.

Når du nærmer deg ammonittenes område, skal du ikke plage eller angripe dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom. Jeg har nemlig gitt det til etterkommerne av Lot som eiendom.

When you come near the Ammonites, do not harass them or provoke them to conflict, for I will not give you any land of the Ammonites as a possession because I have given it to the descendants of Lot as their possession.'

Det regnes også som landet til refaittene. Tidligere bodde refaittene der, men ammonittene kaller dem zamzumittene.

(This land is considered the land of the Rephaim; the Rephaim lived there formerly, but the Ammonites call them Zamzummim.

De var et stort og tallrikt folk, høye som anakittene. Herren ødela dem for ammonittene, og de tok landet i eie og bosatte seg der i stedet for dem.

They were a great and numerous people, as tall as the Anakites. But the LORD destroyed them before the Ammonites, who drove them out and settled in their place.

På samme måte gjorde Herren for Esau etterkommere som bor i Seir. Han ødela horittene for dem, så de tok landet og bosatte seg der i stedet for dem og har bodd der til denne dag.

The LORD did the same for the descendants of Esau who lived in Seir when He destroyed the Horites before them. They drove them out and have lived in their place to this day.

Kaphtorittene som kom fra Kaphtor, ødela avvitterne som bodde i landsbyene helt til Gaza, og bosatte seg der i stedet for dem.

And as for the Avvim, who lived in villages as far as Gaza, the Caphtorim, who came from Caphtor, destroyed them and settled in their place.

Reis opp! Bryt opp og kryss elvedalen Arnon! Se, jeg har gitt i din hånd Sihon, amorittenes konge, som er i Hesbon, og hans land. Begynn å ta det i eie og gå til krig mot ham.

'Rise up, set out, and cross over the Arnon Valley. See, I have delivered into your hands Sihon the Amorite, king of Heshbon, and his land. Begin to take possession of it and engage him in battle.

Fra i dag av vil jeg sende frykt og redsel for deg over folkene under hele himmelen. De som hører om deg, vil skjelve og være i angst foran deg.

This day I will begin to put the dread and fear of you upon all the peoples under the heavens. When they hear reports of you, they will tremble and be in anguish because of you.'

Så sendte jeg bud med fredelige ord fra Kedemots ørken til Sihon, kongen av Hesbon, og sa:

Then I sent messengers from the wilderness of Kedemoth to Sihon king of Heshbon with words of peace, saying,

La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.

'Let me pass through your land. I will travel only on the road and will turn neither to the right nor to the left.

Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg passere til fots.

You can sell me food for silver so that I may eat, and give me water for silver so that I may drink. Only let me pass through on foot—

Slik har Esau etterkommere gjort i Seir og moabittene som bor i Ar, helt til jeg krysser Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.

as the descendants of Esau who live in Seir and the Moabites who live in Ar did for me—until I cross the Jordan into the land that the LORD our God is giving us.'

Men Sihon, kongen av Hesbon, ville ikke la oss dra gjennom hans land, for Herren din Gud gjorde hans ånd innbitt og hans hjerte hardt for å gi ham i din hånd, slik det er i dag.

But Sihon king of Heshbon would not let us pass through his land, for the LORD your God had hardened his spirit and made his heart obstinate, so that He might deliver him into your hands, as has now happened.

Da sa Herren til meg: Se, jeg har begynt å gi deg Sihon og hans land. Gå i gang med å ta det i eie, så det kan tilhøre deg.

Then the LORD said to me, 'See, I have begun to deliver Sihon and his land to you. Begin to take possession of it, that you may inherit his land.'

Sihon kom ut mot oss, han og hele hans folk, for å kjempe ved Jahas.

So Sihon came out with all his people to meet us in battle at Jahaz.

Og Herren vår Gud ga ham i våre hender. Vi slo ham og hans sønner og hele hans folk.

And the LORD our God delivered him over to us, and we struck him down along with his sons and his whole army.

Ved den anledningen tok vi alle hans byer, og vi la alle byene, mennene, kvinnene og barna under bann uten å la noen overleve.

At that time we captured all his cities and completely destroyed every city, including the men, women, and children; we left no survivors.

Bare buskapen tok vi som bytte for oss, sammen med byttet fra byene vi hadde inntatt.

Only the livestock and the plunder from the cities we took as spoil for ourselves.

Fra Aroer ved kanten av Arnon-dalen og byen i dalen, helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss. Herren vår Gud ga alt i vår hånd.

From Aroer on the rim of the Arnon Valley, and from the city in the valley, even to Gilead, not one city was too strong for us. The LORD our God gave them all into our hands.

Men ammonittenes land nærmet du deg ikke, hele siden av Jabbok-dalen, byene på fjellet eller noe Herren vår Gud hadde befalt oss å la være.

But as for the land of the Ammonites, you did not go near it, nor to the banks of the Jabbok River, nor to the cities of the hill country, nor to anything else the LORD our God had instructed us not to touch.