Ord av Forkynneren, Davids sønn, konge i Jerusalem.

The words of the Teacher, son of David, king in Jerusalem.

Tomhetens tomhet, sier Forkynneren, tomhetens tomhet, alt er tomhet.

“Utterly meaningless!” says the Teacher. “Utterly meaningless! Everything is meaningless.”

Hva nytte har mennesket av all sin møye som han strever med under solen?

What does man gain from all his labor at which he toils under the sun?

Slekter går og slekter kommer, men jorden står evig fast.

Generations come and generations go, but the earth remains forever.

Solen går opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet hvor den går opp.

The sun rises, and the sun sets, and it hurries back to where it rises.

Vinden går mot sør og dreier mot nord, rundt og rundt går vinden, og i sin rundgang vender vinden tilbake.

The wind blows to the south and turns to the north; round and round it goes, ever returning on its course.

Alle elver renner ut i havet, men havet blir aldri fullt. Til stedet hvor elvene begynner, vender de tilbake for å renne igjen.

All streams flow into the sea, yet the sea is never full. To the place where the streams come from, there they return again.

Alle ting er så slitsomme, ingen kan uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.

All things are wearisome, more than one can say. The eye never has enough of seeing, nor the ear its fill of hearing.

Det som har vært, er det som vil bli, og det som er gjort, er det som vil bli gjort, det er ingenting nytt under solen.

What has been will be again, what has been done will be done again; there is nothing new under the sun.

Det er noe man kan si: Se, dette er nytt. Det skjer allerede, og har vært fra evighet og til evighet.

Is there anything of which one can say, 'Look! This is something new'? It was here already, long ago; it was here before our time.

Det er ingen minne om de første, og heller ikke om de senere vil det være noe minne blant dem som vil være etter.

No one remembers the former generations, and even those yet to come will not be remembered by those who follow them.

Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.

I, the Teacher, was king over Israel in Jerusalem.

Jeg satte hjertet mitt til å søke og utforske med visdom alt som er gjort under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskene å streve med.

I set my heart to seek and explore by wisdom all that is done under the heavens. What a burdensome task God has given to the human race to occupy themselves with!

Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.

I have seen all the deeds that are done under the sun; they are all meaningless, a chasing after the wind.

Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.

What is crooked cannot be straightened, and what is lacking cannot be counted.

Jeg talte til mitt hjerte og sa: Se, jeg har blitt stor og har økt visdom mer enn alle som var før meg i Jerusalem; ja, mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.

I said to myself, 'Look, I have grown and increased in wisdom more than anyone who has ruled Jerusalem before me. I have experienced much wisdom and knowledge.'

Og jeg vendte min oppmerksomhet til å forstå visdom, også galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er å jakte etter vind.

Then I set my heart to understand wisdom, as well as madness and folly, but I learned that this too is a chasing after the wind.

For med stor visdom kommer stor sorg, og den som øker kunnskap, øker smerte.

For with much wisdom comes much sorrow; the more knowledge, the more grief.