Det finnes et onde som jeg har sett under solen, og det er stort blant menneskene:

There is an evil that I have seen under the sun, and it is great upon humanity.

Noen mennesker får rikdom, eiendom og ære av Gud, slik at de ikke mangler noe av det de ønsker seg. Men Gud gir dem ikke makt til å nyte av det, for det er en fremmed som spiser det. Dette er forgjeveshet og en vond plage.

God gives a man wealth, possessions, and honor, so that he lacks nothing his heart desires. Yet God does not enable him to enjoy them, but instead a foreigner eats them. This is meaningless and a grievous misfortune.

Om en mann får hundre barn og lever i mange år, men ikke nyter det gode eller har en skikkelig grav, sier jeg at en dødfødt er bedre stilt enn ham.

A man may father a hundred children and live many years; yet no matter how long he lives, if he cannot enjoy life's good things and receives no proper burial, I say that a stillborn child is better off than he.

For han kom forgjeves og går bort i mørket, og hans navn blir skjult av mørket.

For it comes in vain and departs in darkness, and its name is covered in darkness.

Selv solens lys har han ikke sett eller kjent, men han har større hvile enn den andre.

Though it has never seen the sun or known anything, it has more rest than that man.

Om han levde tusen år to ganger og ikke så det gode, går han likevel til samme sted som alle andre?

Even if someone lives a thousand years twice over but does not enjoy their prosperity, do not all go to the same place?

All menneskets arbeidsinnsats går til munnen, men sjelen blir aldri tilfredsstilt.

All human toil is for their mouth, yet their appetite is never satisfied.

Hva har den vise framfor dåren? Hva nytte har den fattige av å vite hvordan man skal leve framfor de levende?

What advantage has the wise person over the fool? What does the poor person gain by knowing how to conduct themselves before the living?

Det er bedre å se med øynene enn å la sjelen vandre. Også dette er tomhet og jag etter vind.

Better is what the eyes see than the wandering of desire. This too is meaningless and a chasing after the wind.

Det som skjer har allerede fått sitt navn, og det er kjent hvem mennesket er; han kan ikke stride med den som er sterkere enn ham.

Whatever exists has already been given its name, and it is known what mankind is; no one can contend with someone who is stronger.

For det er mange ord som øker tomhet; hva nytte gir det mennesket?

The more words, the more meaningless—and what advantage does that bring to anyone?

For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i alle de få dagene av hans forgjeves liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?

For who knows what is good for a person in life, during the few days of their fleeting life? They pass like a shadow. Who can tell them what will happen under the sun after they are gone?