Den natten ble søvnen tatt fra kongen, så han befalte at minneboken, krønikenes ord, skulle bringes, og de ble lest opp for kongen.

That night, the king couldn’t sleep, so he commanded that the book of records, the chronicles, be brought in and read before him.

Der fant de at det var skrevet hvordan Mordekai hadde varslet om Bigtana og Teresh, to av kongens evnukker blant dem som voktet inngangen, som hadde søkt å legge hånd på kong Ahasverus.

It was found written what Mordecai had reported about Bigthana and Teresh, two of the king’s eunuchs who guarded the doorway, who had conspired to lay hands on King Ahasuerus.

Kongen spurte: "Hva er gjort for Mordekai av ære og storhet for dette?" Kongens tjenere svarte: "Det er ikke gjort noe for ham."

The king asked, "What honor or recognition has been given to Mordecai for this?" The king’s servants who attended him replied, "Nothing has been done for him."

Kongen spurte: "Hvem er i forgården?" På den tiden hadde Haman kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på den pålen han hadde reist for ham.

The king asked, "Who is in the courtyard?" Now Haman had just entered the outer courtyard of the king’s palace to speak to the king about hanging Mordecai on the gallows he had prepared for him.

Kongens tjenere svarte til ham: "Se, Haman står i forgården." Kongen sa: "La ham komme inn."

The king’s servants said to him, "Haman is standing in the courtyard." The king said, "Let him come in."

Da Haman kom inn, sa kongen til ham: "Hva skal gjøres for den mannen kongen gleder seg i ære?" Haman tenkte i sitt hjerte: "Hvem andre enn meg skulle kongen glede seg i ære?"

Haman entered, and the king said to him, "What should be done for the man whom the king delights to honor?" Now Haman thought to himself, "Whom would the king delight to honor more than me?"

Så sa Haman til kongen: "For mannen som kongen gleder seg i ære,

So Haman said to the king, "For the man whom the king delights to honor,

la dem bringe en kongelig drakt som kongen selv har hatt på seg, og en hest som kongen har ridd på, og som kongelig diadem har blitt satt på hodet hans.

let them bring a royal robe that the king himself has worn, and a horse that the king has ridden, with a royal crown placed on its head.

La drakten og hesten være i hendene på en av kongens mest edle fyrster, og la dem kle på mannen som kongen gleder seg i ære, og la dem føre ham på hesten gjennom byens gater og rope foran ham: 'Slik skal det gjøres for den mannen som kongen gleder seg i ære.'"

Let the robe and the horse be entrusted to one of the king’s most noble officials. Let them robe the man whom the king delights to honor, and have him ride on the horse through the city square, proclaiming before him: ‘This is what shall be done for the man whom the king delights to honor!’"

Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta drakten og hesten som du har sagt, og gjør dette for Mordekai jøden som sitter ved kongens port. Unnlat ikke noe av det du har sagt."

Then the king said to Haman, "Go quickly and take the robe and the horse, as you have suggested, and do so for Mordecai the Jew, who sits at the king’s gate. Do not neglect anything that you have said."

Så tok Haman drakten og hesten, kledde Mordekai og førte ham gjennom byens gater, og ropte foran ham: "Slik skal det gjøres for den mannen som kongen gleder seg i ære."

So Haman took the robe and the horse, robed Mordecai, and led him on horseback through the city square, proclaiming before him: "This is what shall be done for the man whom the king delights to honor!"

Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg skamfull hjem, med dekket hode.

Afterward, Mordecai returned to the king’s gate, but Haman hurried to his house, mourning and with his head covered in shame.

Haman fortalte sin kone Zeresh og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Er Mordekai, som du har begynt å falle foran, av jødenes ætt, vil du ikke kunne stå imot ham, men du vil sikkert falle for ham."

Haman recounted everything that had happened to him to Zeresh, his wife, and all his friends. His advisors and Zeresh, his wife, said to him, "If Mordecai, before whom you have begun to fall, is of Jewish descent, you will not prevail against him. You will surely fall before him."

Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens evnukker og skyndte seg å ta Haman til banketten som Ester hadde laget.

While they were still talking with him, the king’s eunuchs arrived and hurried Haman away to the banquet Esther had prepared.