På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.

On the thirteenth day of the twelfth month, the month of Adar, the king’s decree and command were to be carried out. On the day the enemies of the Jews had hoped to dominate them, the situation was reversed, and the Jews gained mastery over those who hated them.

Jødene samlet seg i sine byer i alle provinsene som tilhørte kong Ahasverus, for å strekke ut hånden mot dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.

The Jews gathered in their cities throughout all the provinces of King Ahasuerus to strike those who sought their harm. No one could stand against them, for the fear of them had fallen upon all the people.

Alle provinsenes høvdinger, satrapene, guvernørene og kongens embetsmenn støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.

All the officials of the provinces, the satraps, the governors, and those doing the king’s work supported the Jews, because fear of Mordecai had fallen upon them.

For Mordekai var blitt stor i kongens palass, og ryktet om ham spredte seg i alle provinsene, da denne mannen Mordekai ble stadig mektigere.

For Mordecai was powerful in the king's palace, and his fame spread throughout all the provinces, as he became greater and greater.

Jødene slo ned på sine fiender med sverdslag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.

The Jews struck down their enemies with the sword, killing and destroying them, and they dealt with those who hated them as they pleased.

I Susa citadellet drepte og ødela jødene fem hundre menn.

In the citadel of Susa, the Jews killed and destroyed five hundred men.

Parsandata, Dalfon og Aspata ble drept.

They also killed Parshandatha, Dalphon, and Aspatha,

Porata, Adalja og Aridata ble drept.

and Poratha, Adalia, and Aridatha,

Parmasjta, Arisai, Aridai og Vajzata ble drept.

and Parmashta, Arisai, Aridai, and Vaizatha,

De ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, fienden av jødene, ble drept. Men de la ikke hånd på byttet.

the ten sons of Haman, the son of Hammedatha, the enemy of the Jews. But they did not lay their hands on the plunder.

Den dagen ble antallet av de drepte i Susa citadellet rapportert til kongen.

That day, the number of those killed in the citadel of Susa was reported to the king.

Kongen sa til dronning Ester: "I Susa citadellet har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ønsker nå? Det skal bli gitt deg. Og hva er din neste bønn? Det skal bli gjort.

And the king said to Queen Esther, “In the citadel of Susa, the Jews have killed and destroyed five hundred men and the ten sons of Haman. What have they done in the rest of the king’s provinces? Now, what is your request? It shall be granted to you. And what is your further petition? It shall be done.”

Ester svarte: "Hvis det behager kongen, må jødene i Susa også få lov til å gjøre i morgen som det er bestemt i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.

Esther replied, "If it pleases the king, let the Jews in Susa be allowed to act again tomorrow according to today's decree, and let the ten sons of Haman be hanged on the gallows."

Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og det ble utstedt en lov i Susa. Hamans ti sønner ble hengt.

So the king commanded that it be done. A decree was issued in Susa, and they hanged the ten sons of Haman.

Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.

The Jews in Susa gathered together again on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not lay their hands on the plunder.

De andre jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sitt liv. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de la ikke hånd på byttet.

Meanwhile, the rest of the Jews in the king’s provinces gathered to defend themselves and rid themselves of their enemies. They killed seventy-five thousand of their enemies but did not lay their hands on the plunder.

Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar. Den fjortende dagen hvilte de, og de gjorde den til en dag med fest og glede.

This happened on the thirteenth day of the month of Adar, and on the fourteenth day, they rested and made it a day of feasting and joy.

Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen. Denne dagen gjorde de til en dag med fest og glede.

But the Jews in Susa gathered on the thirteenth and fourteenth days and rested on the fifteenth day, making it a day of feasting and joy.

Derfor feirer jødene som bor på landsbygda, som bor i de åpne landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar med glede og fest som en god dag, og med å sende gaver til hverandre.

That is why the rural Jews who live in villages observe the fourteenth day of the month of Adar as a day of joy and feasting, a day for giving gifts to one another.

Mordekai skrev ned disse hendelsene, og han sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, nær og fjern,

Mordecai recorded these events and sent letters to all the Jews throughout the provinces of King Ahasuerus, both near and far,

for å pålegge dem å feire hvert år den fjortende og femtende dagen i måneden Adar som høytidsdager,

to establish among them that they should celebrate the fourteenth and fifteenth days of the month of Adar every year,

fordi disse dagene var de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender. I denne måneden ble deres sorg vendt til glede, og deres sørgedag ble en høytidsdag. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og glededager, med å sende gaver til hverandre og til de fattige.

as the days when the Jews gained relief from their enemies, and as the month that was turned for them from sorrow to joy and from mourning to a holiday; that they should make them days of feasting and joy, and send gifts of food to one another and gifts to the poor.

Jødene tok dette på seg, som de allerede hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem.

So the Jews agreed to continue the celebration they had started, doing what Mordecai had written to them.

For Haman, sønn av Hamedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer om å utrydde dem, og han kastet pur, det vil si lodd, for å skremme og ødelegge dem.

For Haman, the son of Hammedatha, the Agagite, the enemy of all the Jews, had plotted to destroy them. He cast the pur—that is, the lot—to crush and annihilate them.

Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.

But when the matter came before the king, he ordered by letter that the wicked scheme Haman had devised against the Jews should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.

Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter ordet pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og alt de hadde sett og opplevd,

That is why these days were called Purim, from the word pur. Therefore, because of everything written in this letter, and because of what they had witnessed and what had happened to them,

forpliktet jødene seg selv, sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, til å feire disse to dagene uten å bryte det, som fastlagt i brevet og til den bestemte tiden hvert år.

the Jews established and agreed, for themselves, their descendants, and all who might join them, that they would not fail to celebrate these two days every year, in the prescribed manner and at the appointed time.

Disse dagene skulle feires og huskes i hver generasjon, i hver slekt, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnene om dem skulle ikke forsvinne blant deres etterkommere.

These days should be remembered and observed in every generation by every family, in every province, and in every city. And these days of Purim should never cease to be celebrated by the Jews, nor should their memory fade from their descendants.

Dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden skrev med full makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.

Queen Esther, the daughter of Abihail, along with Mordecai the Jew, wrote with full authority to confirm this second letter concerning Purim.

Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesju provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,

He sent letters to all the Jews in the 127 provinces of the kingdom of Ahasuerus, containing words of peace and truth,

for å fastsette feiringen av disse Purim-dagene på deres bestemte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til faste og klager.

to establish these days of Purim at their appointed times, as Mordecai the Jew and Queen Esther had decreed for them, and as they had established for themselves and their descendants regarding matters of fasting and lamentation.

Esters påbud bekreftet feiringen av Purim, og dette ble skrevet ned i en bok.

And the command of Esther confirmed these matters of Purim, and it was written in the book.