Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk, så de kan feire en høytid for meg i ørkenen.»

Afterward, Moses and Aaron went to Pharaoh and said, "This is what the Lord, the God of Israel, says: 'Let my people go so that they may hold a festival to me in the wilderness.'"

Men farao sa: «Hvem er Herren, siden jeg skulle lytte til hans røst og slippe Israel? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke slippe Israel.»

But Pharaoh replied, "Who is the Lord that I should obey him and let Israel go? I do not know the Lord, and I will not let Israel go."

De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.»

Then they said, "The God of the Hebrews has met with us. Please, let us take a three-day journey into the wilderness to offer sacrifices to the Lord our God, or he may strike us with plague or with the sword."

Men Egypts konge sa til dem: «Hvorfor holder dere, Moses og Aron, folket borte fra arbeidet deres? Gå tilbake til de tunge pliktene deres!»

But the king of Egypt said, "Moses and Aaron, why are you distracting the people from their labor? Get back to your work."

Og farao sa: «Se, nå er folket i landet blitt mange, og dere får dem til å hvile fra deres byrder.»

And Pharaoh said, "Look, the people of the land are now numerous, and you are stopping them from working!"

Samme dag befalte farao oppsynsmennene og folkets ledere og sa:

That same day Pharaoh gave this order to the slave drivers and overseers in charge of the people:

«Dere skal ikke lenger gi halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem gå og samle halm selv.

"You are no longer to supply the people with straw for making bricks; let them go and gather their own straw.

Likevel skal dere kreve samme kvote med murstein som de gjorde før. Dere skal ikke minske den, for de er late. Derfor roper de og sier: ‘La oss gå og ofre til vår Gud.’»

But require them to make the same number of bricks as before; don't reduce the quota. They are lazy; that is why they are crying out, 'Let us go and offer sacrifices to our God.'

Gjør arbeidet tyngre for mennene, så de holder seg opptatt og ikke hører på løgner!»

Make the work harder for the people so that they keep working and pay no attention to lies."

Oppsynsmennene og folkets ledere gikk ut og sa til folket: «Så sier farao: Jeg gir dere ikke lenger halm.

So the slave drivers and overseers went out and said to the people, "This is what Pharaoh says: 'I will not give you any straw.'

Gå selv og hent halm hvor dere kan finne det, men oppgaven deres skal ikke reduseres.»

"Go and get your own straw wherever you can find it, but your work will not be reduced at all."

Da spredte folket seg utover hele Egyptens land for å samle stubb til halm.

So the people scattered all over Egypt to gather stubble to use for straw.

Og oppsynsmennene presset dem og sa: «Fullfør arbeidet deres, samme antall murstein som da dere fikk halm.»

The slave drivers kept pressing them, saying, "Complete the work required of you each day, just as when you had straw."

Og Israels barns ledere, som faraos oppsynsmenn hadde satt over dem, ble slått og spurt: «Hvorfor har dere ikke laget samme antall murstein som før, både i går og i dag?»

And Pharaoh's slave drivers beat the Israelite overseers they had appointed, demanding, "Why haven’t you met your quota of bricks yesterday or today, as before?"

Da kom Israels barns ledere og ropte til farao: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?

Then the Israelite overseers went and appealed to Pharaoh: "Why are you treating your servants this way?"

Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men likevel blir det sagt til oss: ‘Lag murstein!’ Og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt folk.»

"No straw is given to your servants, yet we are told, 'Make bricks!' Your servants are being beaten, but the fault is with your own people."

Men han sa: «Dere er late, bare late! Derfor sier dere: ‘La oss gå og ofre til Herren.’»

Pharaoh said, "Lazy! That’s what you are—lazy! That is why you keep saying, 'Let us go and sacrifice to the Lord.'

Gå nå og arbeid! Halm skal dere ikke få, men dere skal likevel levere antallet murstein.»

"Now get to work. You will not be given any straw, yet you must produce your full quota of bricks."

Israels barns ledere så at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere antallet murstein dere skal levere hver dag.»

The Israelite overseers realized they were in trouble when they were told, "You are not to reduce the number of bricks required of you each day."

Da møtte de Moses og Aron, som ventet på dem da de gikk ut fra farao.

When they left Pharaoh, they found Moses and Aaron waiting to meet them,

Og de sa til dem: «Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.»

They said to them, "May the Lord see and judge you, because you have made us obnoxious in the eyes of Pharaoh and his officials and have put a sword in their hand to kill us."

Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?

Moses returned to the Lord and said, "Lord, why have you brought trouble on this people? Why did you send me?"

Siden jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har ikke frelst ditt folk.»

Ever since I went to Pharaoh to speak in your name, he has brought trouble upon this people, and you have not rescued your people at all."