Herrens ord kom til meg, og det lød:

The word of the LORD came to me, saying:

Menneskesønn, tal til ditt folks barn og si til dem: 'Når jeg lar et sverd komme over et land, og folket i landet tar en mann fra deres midte og setter ham til en vaktpost,

Son of man, speak to the people of your nation and say to them, 'When I bring a sword against a land, and the people of the land choose one man from among them and make him their watchman,'

og han ser sverdet komme mot landet og blåser i hornet og advarer folket,

and he sees the sword coming against the land and blows the trumpet to warn the people,

og noen hører hornets lyd, men ikke tar advarselen, og sverdet kommer og tar ham, skal hans blod være på hans egen hode.

then if anyone hears the sound of the trumpet but does not take warning, and the sword comes and takes them away, their blood will be on their own head.

Han hørte lyden av hornet, men tok ikke advarselen. Hans blod skal være på ham. Hvis han hadde tatt advarselen, ville han ha reddet sitt eget liv.

Since they heard the sound of the trumpet but did not take warning, their blood will be on themselves. If they had taken warning, they would have saved their lives.

Men dersom vaktmannen ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar en av dem, da skal han dø for sin synd, men hans blod vil jeg kreve fra vaktmannens hånd.'

But if the watchman sees the sword coming and does not blow the trumpet to warn the people and the sword comes and takes someone’s life, that person will die for their sin, but I will hold the watchman accountable for their blood.

Og du, menneskesønn, jeg har satt deg til en vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

Son of man, I have made you a watchman for the house of Israel. So hear the word I speak and give them warning from me.

Når jeg sier til den onde: 'Du onde, du skal dø,' og du ikke taler for å advare den onde fra hans vei, skal han dø for sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

When I say to the wicked, ‘You wicked person, you will surely die,’ and you do not speak out to dissuade them from their ways, that wicked person will die for their sin, and I will hold you accountable for their blood.

Men hvis du advarer den onde om å vende om fra sin vei, og han ikke vender seg bort fra sin vei, skal han dø for sin synd, men du har reddet ditt eget liv.

But if you do warn the wicked person to turn from their ways and they do not do so, they will die for their sin, but you will have saved yourself.

Og du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Dere sier: Våre overtredelser og synder er på oss, og vi visner bort på grunn av dem. Hvordan kan vi da leve?'

Son of man, say to the house of Israel, 'This is what you are saying: Our offenses and sins weigh us down, and we are wasting away because of them. How then can we live?'

Si til dem: 'Så sant jeg lever,' sier Herren Gud, 'jeg har ikke behag i den ondes død, men i at den onde vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?'

Say to them, 'As surely as I live, declares the Lord GOD, I take no pleasure in the death of the wicked, but rather that the wicked turn from their ways and live. Turn back! Turn back from your evil ways! Why should you die, house of Israel?'

Og du, menneskesønn, si til ditt folks barn: 'Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham på den dag han synder. Den ondes ondskap skal ikke få ham til å falle på den dag han vender om fra sin ondskap. Og den rettferdige kan ikke leve på grunn av sin rettferdighet på den dag han synder.'

Therefore, son of man, say to your people, 'The righteousness of the righteous person will not save them on the day of their transgression, nor will the wickedness of the wicked person cause them to fall on the day they turn from their wickedness. The righteous person cannot live by their righteousness on the day they sin.'

Hvis jeg sier til den rettferdige: 'Du skal leve,' men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket, men han skal dø for den uretten han har gjort.

If I say to the righteous person, 'You will surely live,' but they trust in their righteousness and commit iniquity, none of their righteous acts will be remembered. They will die because of the iniquity they have committed.

Og hvis jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og han vender seg bort fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,

And if I say to the wicked person, 'You will surely die,' but they turn from their sin and do what is just and right—

gir tilbake pantet, erstatter det han har ranet, følger livets lover og ikke gjør urett, da skal han leve, han skal ikke dø.

if they return what they took in pledge for a loan, restore anything they have stolen, and follow the decrees that give life, doing no wrong—they will surely live; they will not die.

Ingen av de syndene han har gjort, skal bli husket mot ham. Han har gjort det som er rett og rettferdig; han skal leve.

None of the sins they have committed will be remembered against them. They have done what is just and right; they will surely live.

Dine landsmenn sier: 'Herrens vei er ikke rettferdig,' men det er deres vei som ikke er rettferdig.

Yet your people say, 'The way of the Lord is not just.' But it is their way that is not just.

Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø på grunn av det.

If a righteous person turns from their righteousness and commits iniquity, they will die because of it.

Og når den onde vender seg bort fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, skal han leve på grunn av det.

But if a wicked person turns away from their wickedness and does what is just and right, they will live because of it.

Men dere sier: 'Herrens vei er ikke rettferdig.' Jeg skal dømme hver av dere etter hans veier, Israels hus.

Yet you say, 'The way of the Lord is not just.' But I will judge each of you according to your own ways, house of Israel.

I det tolvte året av vår bortførelse, i den tiende måneden, på den femte dagen, kom en som hadde flyktet fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er tatt.'

In the twelfth year of our exile, in the tenth month on the fifth day, a fugitive from Jerusalem came to me and said, 'The city has fallen!'

Herrens hånd hadde vært over meg kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før morgenlyset. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

Now the hand of the LORD had been upon me the evening before the fugitive came, and He opened my mouth. So, when the fugitive arrived in the morning, my mouth was opened, and I was no longer silent.

Herrens ord kom til meg, og det lød:

Then the word of the LORD came to me, saying:

Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: 'Abraham var én mann, og han tok landet i eie. Vi er mange, så landet er gitt oss til eiendom.'

Son of man, the people living in these ruins in the land of Israel are saying, 'Abraham was only one man, yet he inherited the land. But we are many; surely the land has been given to us as a possession.'

Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: 'Dere spiser kjøtt med blod i, løfter blikket mot avgudene deres og øver drap. Skal dere eie landet?'

Therefore, say to them, 'This is what the Lord GOD says: You eat meat with the blood still in it, you look to your idols, and you shed blood. Should you then possess the land?'

Dere står med sverdet i hånden, gjør avskyelige ting, og hver av dere gjør andres hustruer urene. Skal dere eie landet?'

You rely on your swords, you commit detestable acts, and each of you defiles his neighbor's wife. Should you then possess the land?

Si til dem: Så sier Herren Gud: 'Så sant jeg lever: De som er i ruinene, skal falle for sverdet, de som er i det åpne land, vil jeg gi til villdyrene, og de som er i festningene og hulene, skal dø av pest.'

Tell them this: 'This is what the Lord GOD says: As surely as I live, those who are in the ruins will fall by the sword, those who are in the open field I will give to wild animals to be devoured, and those who are in the strongholds and caves will die of plague.'

Jeg vil gjøre landet til en ødemark og en ørken, og dets stolthet og styrke skal opphøre. Israels fjell skal bli øde, så ingen drar gjennom dem.

I will make the land a desolate waste, and its proud strength will come to an end. The mountains of Israel will become desolate, with no one passing through.

De skal kjenne at jeg er Herren når jeg gjør landet til en ødemark og en ørken på grunn av alle de avskyelige handlingene de har gjort.

Then they will know that I am the LORD, when I make the land a desolate waste because of all the detestable things they have done.

Og du, menneskesønn, ditt folks barn taler om deg ved murene og ved inngangen til husene og sier til hverandre: 'Kom og hør hvilket ord som går ut fra Herren!'

As for you, son of man, the people of your nation are talking about you near the walls and at the doorways of their houses. They are saying to one another, each to their brother, 'Come and hear the message that has come from the LORD.'

De kommer til deg som folkemengder pleier å gjøre, og de sitter foran deg som mitt folk. De hører ordene dine, men de handler ikke etter dem. For de taler med lyst i munnen, men hjertet deres følger deres egen vinning.

They come to you as people come, and they sit before you as My people and hear your words, but they do not put them into practice. With their mouths they express love, but their hearts pursue unjust gain.

Se, du er for dem som en som synger kjærlighetssanger med vakker stemme og spiller godt på et instrument. De hører ordene dine, men de handler ikke etter dem.

Indeed, to them you are like someone who sings lustful songs with a beautiful voice and plays the instrument well. They listen to your words, but they do not put them into practice.

Men når det kommer – og det skal komme – da skal de kjenne at det har vært en profet blant dem.

When it happens—and behold, it will happen—they will know that a prophet was among them.