Da den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.

When the seventh month came, and the Israelites were in their cities, the people gathered together as one in Jerusalem.

Da sto Jesjua, sønn av Josadak, og hans brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og hans brødre, og de bygde alteret for Israels Gud for å ofre brennoffer på det, slik det står skrevet i Moseloven, Guds mann.

Then Jeshua son of Jozadak and his fellow priests, along with Zerubbabel son of Shealtiel and his brothers, built the altar of the God of Israel to offer burnt offerings on it, as it is written in the Law of Moses, the man of God.

Og de satte alteret på dets grunnvoll på grunn av frykt for folkene i landene, og de ofret brennoffer til Herren på alteret, morgen og kveld.

They set up the altar on its foundations, even though there was fear of the peoples of the surrounding lands, and they offered burnt offerings on it to the LORD, both the morning and evening sacrifices.

De holdt løvhyttefesten som foreskrevet, og ofret daglige brennoffere i antall som bestemt for hver dag.

They celebrated the Feast of Tabernacles as prescribed, and offered the daily burnt offerings by number, as was required for each day.

Deretter de daglige brennoffer, for nymånedagene, og for alle Herrens hellige fester, og for hver frivillig offergave til Herren.

After that, they offered the regular burnt offerings, the offerings for the new moons, and the sacred festivals of the LORD, as well as freewill offerings presented to the LORD.

Fra den første dagen i den syvende måneden begynte de å ofre brennoffer til Herren, selv om Herrens tempel ikke var grunnlagt.

From the first day of the seventh month, they began to offer burnt offerings to the LORD, even though the foundation of the LORD’s temple had not yet been laid.

Så ga de penger til steinhuggerne og håndverkere, mat, drikke og olje til sidonere og tyriere for å få levert sedertre fra Libanon til sjøen i Jaffa, i henhold til tillatelsen fra Kyros, kongen av Persia.

They gave money to the stonecutters and carpenters, and food, drink, and oil to the people of Sidon and Tyre, so they would bring cedar wood by sea from Lebanon to Joppa, according to the permission granted by Cyrus king of Persia.

I det andre året etter at de hadde kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, Jesjua, sønn av Josadak, sammen med resten av deres brødre prestene og levittene, og alle som hadde kommet tilbake fra fangenskap til Jerusalem. De satte levittene over tjue år og oppover til å lede arbeidet på Herrens hus.

In the second year after their arrival at the house of God in Jerusalem, in the second month, Zerubbabel son of Shealtiel, Jeshua son of Jozadak, and the rest of their brothers—the priests, the Levites, and all who had returned from captivity to Jerusalem—began the work. They appointed Levites twenty years old and older to oversee the work on the house of the LORD.

Jesjua og hans sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, judas sønner, sto sammen for å lede de som arbeidet på Guds hus. Sammen med Henadads sønner, deres sønner og deres brødre, levittene.

Jeshua and his sons and brothers, along with Kadmiel and his sons, who were descendants of Judah, joined together to oversee those working on the house of God. The sons of Henadad, along with their sons and brothers, the Levites, also took part in the work.

Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, satte de prestene kledd i prestekapper med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler, for å lovprise Herren etter instruksjonene fra David, Israels konge.

When the builders laid the foundation of the LORD’s temple, the priests, dressed in their robes and holding trumpets, and the Levites, the sons of Asaph, with cymbals, took their places to praise the LORD as David king of Israel had instructed.

De sang med lovprisning og takksigelse til Herren: «For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel.» Og hele folket ropte med høy røst i lovprisning til Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.

With praise and thanksgiving, they sang to the LORD: 'He is good; his steadfast love endures forever for Israel.' And all the people gave a great shout of praise to the LORD because the foundation of the LORD’s house had been laid.

Men mange av prestene, levittene og lederne for familiene, de eldste som hadde sett det første huset, gråt høylytt da de så dette huset, mens mange hevet sine stemmer i jubel og glede.

But many of the priests, Levites, and family heads—the elderly who had seen the first temple—were weeping loudly when they saw the foundation of this temple being laid, while many others shouted for joy.

Folket kunne ikke skille lyden av gledeshyllene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med stor jubel, og lyden ble hørt langt borte.

The people could not distinguish the sound of the joyful shouting from the sound of weeping, because the people were shouting so loudly, and the sound was heard far away.