Herren viste seg for ham ved Mamres terebinter mens han satt ved inngangen til teltet i dagens hete.

The LORD appeared to him by the oaks of Mamre as he was sitting at the entrance of the tent during the heat of the day.

Da han løftet blikket, så han tre menn stå der. Da han så dem, løp han fra teltets åpning for å møte dem og bøyde seg til jorden.

Looking up, he saw three men standing nearby. When he saw them, he ran from the entrance of the tent to meet them and bowed down to the ground.

Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.

He said, 'My Lord, if I have found favor in Your sight, please do not pass by Your servant.'

La det bli hentet litt vann, så dere kan vaske føttene, og hvil dere under treet.

Let a little water be brought so you can wash your feet, and rest yourselves under the tree.

La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene før dere går videre, for dere har kommet til deres tjener." De sa: "Gjør som du har sagt."

And let me get a piece of bread so you may refresh yourselves, and after that, you may go on your way—since you have come to your servant. And they said, 'Very well, do as you have said.'

Abraham skyndte seg til teltet, til Sara, og sa: "Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og lag kaker."

So Abraham hurried into the tent to Sarah and said, 'Quickly prepare three measures of fine flour, knead it, and make bread.'

Deretter løp Abraham til flokken, tok en ung, fin kalv, og ga den til tjeneren, som skyndte seg å tilberede den.

Then Abraham ran to the herd, selected a tender and good calf, and gave it to a servant, who hastened to prepare it.

Han tok smør og melk samt kalven som han hadde tilberedt, og satte det foran dem mens han stod ved siden av dem under treet og de spiste.

He then brought curds, milk, and the calf he had prepared, and set them before the men. While they ate, he stood near them under the tree.

Så sa de til ham: "Hvor er Sara, din kone?" Han svarte: "Hun er i teltet."

They asked him, 'Where is your wife Sarah?' He replied, 'There, in the tent.'

Da sa han: "Jeg vil komme tilbake til deg ved denne tid neste år, og se, din kone Sara skal ha en sønn." Sara lyttet ved teltets åpning, som var bak ham.

Then one of them said, 'I will surely return to you about this time next year, and Sarah your wife will have a son.' Now Sarah was listening at the entrance of the tent, which was behind him.

Abraham og Sara var gamle, langt opp i årene. Sara hadde sluttet å ha det som kvinner pleier.

Now Abraham and Sarah were old, well along in years, and Sarah was past the age of childbearing.

Derfor lo Sara for seg selv og sa: "Nå når jeg er utlevd, skal jeg få slik glede, og min herre er gammel!"

So Sarah laughed to herself, saying, 'After I am worn out and my lord is old, will I now have this pleasure?'

Da sa Herren til Abraham: "Hvorfor lo Sara og sa: 'Skal jeg virkelig føde barn nå når jeg er blitt gammel?'"

Then the LORD said to Abraham, 'Why did Sarah laugh, saying, “Can I really bear a child when I am old?”'

"Er det noe som er umulig for Herren? På den fastsatte tid kommer jeg tilbake til deg, og Sara skal ha en sønn."

Is anything too hard for the LORD? At the appointed time next year, I will return to you, and Sarah will have a son.

Men Sara nektet og sa: "Jeg lo ikke," for hun var redd. Men han sa: "Jo, du lo."

But Sarah denied it, saying, 'I did not laugh,' because she was afraid. But He replied, 'No, you did laugh.'

Så reiste mennene seg derfra og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.

When the men got up to leave, they looked down toward Sodom, and Abraham walked with them to see them off.

Herren sa: "Skal jeg skjule det jeg er i ferd med å gjøre for Abraham?

Then the LORD said, 'Shall I hide from Abraham what I am about to do?'

Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.

Abraham will surely become a great and powerful nation, and through him all nations of the earth will be blessed.

For jeg har valgt ham, så han skal befale sine barn og sitt hus etter seg å holde Herrens vei, ved å gjøre rettferdighet og rett, for at Herren kan fullføre det han har lovet Abraham."

For I have chosen him, so that he will direct his children and his household after him to keep the way of the LORD by doing what is right and just, so that the LORD will bring about for Abraham what He has promised him.

Så sa Herren: "Skriket fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget tung.

Then the LORD said, 'The outcry against Sodom and Gomorrah is great, and their sin is very grave.

Jeg vil gå ned for å se om de virkelig har handlet etter det klageråpet som har nådd meg. Hvis ikke, vil jeg vite det."

'I will go down now and see if what they have done matches the outcry that has come to Me. If not, I will know.'

Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt foran Herren.

The men turned away from there and went toward Sodom, but Abraham still stood before the LORD.

Abraham nærmet seg og sa: "Vil du virkelig utrydde den rettferdige sammen med den urettferdige?

Then Abraham approached Him and said, 'Will You sweep away the righteous with the wicked?'

Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge stedet og ikke spare det for de femti rettferdige som er der?

'Suppose there are fifty righteous people within the city. Will You really sweep it away and not spare the place for the sake of the fifty righteous who are there?'

Det være langt fra deg å gjøre slikt, å drepe den rettferdige sammen med den urettferdige, slik at den rettferdige er som den urettferdige. Det være langt fra deg! Skulle ikke hele jordens dommer gjøre rett?

'Far be it from You to do such a thing—to kill the righteous with the wicked, treating the righteous and the wicked alike. Far be it from You! Will not the Judge of all the earth do what is just?'

Herren sa: "Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld."

The LORD replied, 'If I find fifty righteous people in the city of Sodom, I will spare the entire place for their sake.'

Abraham svarte: "Se, jeg har våget å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.

Then Abraham answered, 'I have ventured to speak to the Lord, though I am but dust and ashes.

Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen for de fem?" Han sa: "Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der."

'Suppose the fifty righteous people lack five. Will You destroy the entire city for lack of five?' He replied, 'If I find forty-five there, I will not destroy it.'

Han talte til ham igjen og sa: "Kanskje finnes det førti der." Han svarte: "Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld."

Once again Abraham spoke to Him, 'What if forty are found there?' He answered, 'For the sake of forty, I will not do it.'

Da sa han: "Herre, vær ikke vred, men la meg tale. Kanskje finnes det tretti der." Han svarte: "Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der."

Then Abraham said, 'May the Lord not be angry, but let me speak. What if thirty are found there?' He replied, 'I will not do it if I find thirty there.'

Han sa: "Se, jeg har våget å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der." Han svarte: "Jeg vil ikke ødelegge den for de tju skyld."

Abraham said, 'Now that I have ventured to speak to the Lord, suppose twenty are found there.' He answered, 'For the sake of twenty, I will not destroy it.'

Da sa han: "Herre, bli ikke vred, men la meg tale bare denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der." Han svarte: "Jeg vil ikke ødelegge den for de ti skyld."

Finally, he said, 'May the Lord not be angry, but let me speak just once more. What if ten are found there?' He answered, 'For the sake of ten, I will not destroy it.'

Da Herren var ferdig med å tale med Abraham, gikk han bort, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

When the LORD had finished speaking with Abraham, He departed, and Abraham returned to his place.