Abraham var gammel og langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham i alt.

Now Abraham was old, well advanced in years, and the Lord had blessed Abraham in every way.

Abraham sa til sin eldste tjener, som styrte alt han eide: Legg din hånd under låret mitt.

Abraham said to his servant, the eldest in his household who managed all he owned, "Please, place your hand under my thigh.

Jeg lar deg sverge ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en hustru til min sønn blant kanaaneernes døtre som jeg bor iblant.

I want you to swear by the Lord, the God of heaven and the God of the earth, that you will not choose a wife for my son from the daughters of the Canaanites among whom I am living.

Men du skal dra til mitt land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.

Instead, go to my country and my kindred to choose a wife for my son Isaac.

Tjeneren sa til ham: Men kanskje kvinnen ikke vil følge meg hit til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?

The servant said to him, "What if the woman is unwilling to come back with me to this land? Should I then take your son back to the land you came from?"

Abraham sa til ham: Pass på at du ikke fører min sønn tilbake dit.

Abraham said to him, "Make sure that you do not take my son back there.

Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: Til din ætt vil jeg gi dette landet, han skal sende sin engel foran deg, så du kan hente en hustru til min sønn derfra.

The Lord, the God of heaven, who took me from my father's household and my native land, who spoke to me and swore to me, saying, 'To your descendants I will give this land,' will send His angel before you so that you can find a wife for my son there.

Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra eden til meg. Bare før ikke min sønn dit tilbake.

If the woman is unwilling to come back with you, then you will be released from this oath of mine. But do not take my son back there."

Så la tjeneren sin hånd under låret til Abraham, sin herre, og sverget ham dette løftet.

So the servant placed his hand under the thigh of his master Abraham and swore an oath to him concerning this matter.

Tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og dro av sted med alt godt fra sin herre i hendene. Han la i vei og dro til Aram-Naharajim, til byen Nakor.

The servant took ten camels from his master’s herds and set out, taking with him all kinds of good gifts from his master. He went to Aram Naharaim, to the city of Nahor.

Der lot han kamelene knele utenfor byen ved en brønn om kvelden, når kvinnene pleide å gå ut for å dra opp vann.

He had the camels kneel down outside the city by a well of water at evening time, the time when women go out to draw water.

Han ba: Herre, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham.

Then he prayed, "Lord, God of my master Abraham, please grant me success today and show kindness to my master Abraham."

Se, her står jeg ved vannkilden når byens døtre kommer for å hente vann.

"See, I am standing here by the spring, and the daughters of the townspeople are coming out to draw water.

Dersom jeg sier til en ung kvinne: Senk krukken din så jeg kan få drikke, og hun svarer: Drikk, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke, da er hun den du har utvalgt for din tjener Isak. Gjennom henne skal jeg vite at du har vist min herre godhet.

May it be that when I say to a young woman, 'Please let down your jar so that I may drink,' and she says, 'Drink, and I'll water your camels too,' let her be the one you have chosen for your servant Isaac. By this I will know that you have shown kindness to my master."

Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka ut, hun som var datter av Betuel, sønn av Milka, Abrahams bror Nakors hustru. Hun bar en krukke på skulderen.

Before he had finished praying, Rebekah came out with her jar on her shoulder. She was the daughter of Bethuel, son of Milcah, who was the wife of Nahor, Abraham's brother.

Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde hatt omgang med. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.

The young woman was very beautiful, a virgin; no man had ever slept with her. She went down to the spring, filled her jar, and came up again.

Tjeneren løp mot henne og sa: Vær så snill å gi meg litt vann å drikke av krukken din.

The servant hurried to meet her and said, "Please give me a little water from your jar."

Hun svarte: Drikk, min herre! Og hun skyndte seg, senket krukken på hånden og lot ham få drikke.

"Drink, my lord," she said, and quickly lowered the jar to her hands and gave him a drink.

Da hun hadde latt ham få drikke, sa hun: Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine til de har fått nok.

After she had given him a drink, she said, "I'll draw water for your camels too, until they have had enough to drink."

Hun skyndte seg, tømte krukken i vanntrauet og løp igjen til brønnen for å dra opp vann, og hun dro opp til alle kamelene hans.

So she quickly emptied her jar into the trough, ran back to the well to draw more water, and drew enough for all his camels.

Mannen iakttok henne under taushet for å se om Herren hadde latt reisen lykkes eller ikke.

Without saying a word, the man watched her closely to see whether the Lord had made his journey successful or not.

Da kamelene hadde drukket ferdig, tok mannen fram en gullring på en halv sekel og to armringer av gull som veide ti sekler.

When the camels had finished drinking, the man took out a gold nose ring weighing a half shekel, and two gold bracelets weighing ten shekels, and gave them to her.

Han sa: Hvem er du datter av? Kan vi få overnatte i din fars hus?

Then he asked, "Whose daughter are you? Please tell me, is there room in your father's house for us to spend the night?"

Hun svarte: Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fikk med Nakor.

She answered him, "I am the daughter of Bethuel, the son of Milcah, whom she bore to Nahor."

Hun sa: Vi har både halm og for i rikelig mengde, og også plass til å overnatte.

She also said, "We have plenty of straw and fodder, as well as a place for you to spend the night."

Da bøyde mannen seg og tilba Herren.

Then the man bowed down and worshiped the Lord.

Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.

He said, "Blessed be the Lord, the God of my master Abraham, who has not abandoned his steadfast love and faithfulness to my master. As for me, the Lord has led me on the journey to the house of my master’s relatives."

Piken løp hjem og fortalte alt dette i sin mors hus.

The young woman ran and told her mother’s household about these things.

Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.

Now Rebekah had a brother named Laban, and Laban ran out to the man at the spring.

Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters armer og hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen. Der sto han ved kamelene ved kilden.

As soon as he saw the nose ring and the bracelets on his sister’s arms, and heard Rebekah tell what the man had said to her, he went out to the man and found him standing by the camels at the spring.

Han sa: Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort huset klart og gjort plass til kamelene.

He said, "Come, you who are blessed by the Lord! Why are you standing out here? I have prepared the house and a place for the camels."

Mannen gikk inn i huset, og han løsnet kamelene. Det ble gitt halm og for til kamelene og vann til å vaske føttene til mannen og dem som fulgte med ham.

So the man went into the house, and the camels were unloaded. Straw and fodder were given to the camels, and water was provided to wash his feet and the feet of the men who were with him.

Det ble satt mat fram for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si. De sa: Tal.

Then food was set before him, but he said, "I will not eat until I have said what I need to say." Laban said, "Speak up."

Han sa: Jeg er Abrahams tjener.

So he said, "I am Abraham’s servant.

Herren har rikelig velsignet min herre, så han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestepiker, kameler og esler.

The Lord has greatly blessed my master, and he has become wealthy. He has given him sheep and cattle, silver and gold, male and female servants, and camels and donkeys.

Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn til min herre etter at hun var blitt gammel, og han har gitt ham alt han eier.

Sarah, my master’s wife, bore him a son in her old age, and he has given him everything he owns.

Min herre fikk meg til å sverge: Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant.

My master made me swear an oath, saying, 'You must not take a wife for my son from the daughters of the Canaanites among whom I live.

Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kvinne til min sønn.

Instead, you must go to my father's household and to my family to take a wife for my son.'

Jeg sa til min herre: Men kanskje kvinnen ikke vil følge med meg?

Then I said to my master, 'What if the woman does not come back with me?'

Han sa til meg: Herren, som jeg har vandret for ansiktet til, skal sende sin engel med deg og gi din ferd framgang, så du kan finne en kvinne til min sønn blant min slekt og i min fars hus.

He answered me, 'The Lord, before whom I have walked, will send His angel with you and make your journey successful, so that you can take a wife for my son from my family and my father's household.

Da blir du løst fra eden til meg når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, er du løst fra eden til meg.

'You will be released from my oath if you go to my family and they refuse to give her to you. Then you will be free from my oath.'

I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, om du vil gi framgang på den veien jeg går nå,

So today I came to the spring and prayed, 'Lord, God of my master Abraham, if you are making my journey successful,

da står jeg ved kilden når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg litt vann å drikke av krukken din.

see, I am standing beside this spring. If a young woman comes out to draw water and I say to her, "Please give me a little water from your jar to drink,"

Da svarer hun: Drikk, og også kamelene dine vil jeg gi å drikke. La det da være den kvinnen som Herren har utvalgt for Abrahams sønn.

and she says to me, "Drink, and I will draw water for your camels too," let her be the one the Lord has chosen for my master's son.'

Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Gi meg vann å drikke!

Before I had finished speaking to myself, Rebekah came out with her jar on her shoulder. She went down to the spring, drew water, and I said to her, 'Please give me a drink.'

Hun skyndte seg, tok krukken ned fra skulderen og sa: Drikk, og også kamelene dine vil jeg gi å drikke. Så drakk jeg, og hun ga også kamelene vann.

She quickly lowered her jar from her shoulder and said, 'Drink, and I will water your camels also.' So I drank, and she also watered the camels.

Jeg spurte henne: Hvem er du datter av? Hun svarte: Jeg er datter av Betuel, sønn av Nakor, som Milka fødte ham. Da satte jeg ringen på nesen hennes og armbåndene på armene hennes.

Then I asked her, 'Whose daughter are you?' She said, 'I am the daughter of Bethuel, the son of Nahor, whom Milcah bore to him.' So I put the ring on her nose and the bracelets on her arms.

Så bøyde jeg meg og tilba Herren. Jeg priset Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hans sønn.

Then I bowed down and worshiped the Lord. I praised the Lord, the God of my master Abraham, who led me on the right path to take the daughter of my master’s kinsman for his son.

Hvis dere altså vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si det til meg. Men hvis ikke, si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.

Now if you are willing to show kindness and faithfulness to my master, tell me. If not, tell me, so that I may turn to the right or to the left.

Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren, vi kan ikke si noe ondt eller godt.

Laban and Bethuel answered, 'This matter comes from the Lord; we cannot say good or bad to you.'

Se, Rebekka er foran deg. Ta henne med deg og dra av sted, så hun kan bli til hustru for din herres sønn, slik Herren har sagt.

Here is Rebekah; take her and go. Let her become the wife of your master's son, as the Lord has spoken.

Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden og tilba Herren.

When Abraham’s servant heard their words, he bowed down to the ground before the Lord.

Deretter tok han fram sølv- og gullsmykker og klær og ga dem til Rebekka. Han ga også rike gaver til hennes bror og mor.

Then he brought out gold and silver jewelry and clothing and gave them to Rebekah. He also gave costly gifts to her brother and her mother.

Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de tilbrakte natten der. Da de sto opp om morgenen, sa han: La meg dra tilbake til min herre.

Then he and the men with him ate and drank and spent the night there. When they got up the next morning, he said, 'Send me on my way to my master.'

Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss en tid, ti dager eller så, så kan hun dra.

But her brother and her mother said, 'Let the young woman stay with us ten days or so; then you may go.'

Men han sa til dem: Ikke hold meg tilbake, for Herren har gitt meg framgang. La meg dra, så jeg kan reise tilbake til min herre.

But he said to them, 'Do not delay me. The Lord has given success to my journey. Send me on my way so that I may go to my master.'

Da sa de: La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.

Then they said, 'Let’s call the young woman and ask her about it.'

De kalte på Rebekka og spurte henne: Vil du dra med denne mannen? Hun sa: Jeg vil dra.

So they called Rebekah and asked her, 'Will you go with this man?' She replied, 'I will go.'

Så sendte de av sted sin søster Rebekka sammen med hennes amme, Abrahams tjener og hans menn.

So they sent away their sister Rebekah, along with her nurse, Abraham's servant, and his men.

De velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusener av titusen, og måtte din ætt ta portene til dem som hater dem i eie!

They blessed Rebekah and said to her, "Our sister, may you become thousands upon thousands. May your offspring possess the gate of their enemies."

Da dro Rebekka og hennes tjenestepiker av gårde. De red på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro sin vei.

Then Rebekah and her young women got up, mounted the camels, and followed the man. So the servant took Rebekah and departed.

Isak hadde kommet fra veien til Beer-Lahai-Roi, for han bodde i Negev.

Now Isaac had come from Beer-lahai-roi, for he was living in the Negev.

Isak gikk ut for å meditere på marken ved kveldstid. Da han løftet blikket, så han kameler som nærmet seg.

He went out to meditate in the field toward evening. As he looked up, he saw camels approaching.

Rebekka løftet også blikket, og da hun fikk se Isak, steg hun ned av kamelen.

Rebekah also looked up, and when she saw Isaac, she got down from the camel.

Hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer på marken mot oss? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.

She said to the servant, 'Who is that man walking in the field to meet us?' The servant replied, 'He is my master.' So she took her veil and covered herself.

Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.

Then the servant recounted to Isaac everything he had done.

Isak førte Rebekka inn i sin mor Saras telt. Han tok henne til hustru, og han elsket henne. Så fant Isak trøst etter sin mors død.

Isaac brought her into the tent of his mother Sarah, and he married Rebekah. She became his wife, and he loved her. Isaac was comforted after his mother’s death.