Og Gud husket Noah, alle dyrene og alt buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.

And God remembered Noah, along with all the living creatures and the animals that were with him in the ark. And God caused a wind to pass over the earth, and the waters began to subside.

Kildene under jorden og himmelens luker ble stengt, og regnet fra himmelen stoppet.

The fountains of the deep and the floodgates of the heavens were closed, and the rain from the heavens was restrained.

Vannet trakk seg tilbake fra jorden gradvis, og etter hundreogfemti dager begynte vannet å minke.

The waters continued to recede from the earth, steadily decreasing, and after one hundred and fifty days, the waters had diminished.

Den syvende måneden, på den syttende dagen i måneden, hvilte arken på Ararats fjell.

The ark came to rest in the seventh month, on the seventeenth day of the month, on the mountains of Ararat.

Vannet fortsatte å minke inntil den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.

The waters continued to decrease until the tenth month. In the tenth month, on the first day of the month, the tops of the mountains became visible.

Etter førti dager åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.

At the end of forty days, Noah opened the window of the ark that he had made.

Han sendte ut ravnen, og den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.

He sent out a raven, and it kept flying back and forth until the waters had dried up from the earth.

Deretter sendte han ut duen for å se om vannet hadde trukket seg tilbake fra jordens overflate.

Then he sent out a dove to see if the waters had receded from the surface of the ground.

Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket fortsatt hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok henne, og brakte henne inn i arken til seg.

But the dove found no resting place for the sole of her foot, so she returned to the ark, for the waters were still over the surface of the whole earth. Noah reached out his hand, took her, and brought her back to himself in the ark.

Han ventet ytterligere syv dager og sendte igjen ut duen fra arken.

He waited another seven days and again sent out the dove from the ark.

Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et nylig plukket olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.

The dove came back to him in the evening, and in her beak was a freshly plucked olive leaf. Noah then knew that the waters had receded from the earth.

Han ventet enda syv dager og sendte ut duen igjen, men denne gangen kom den ikke tilbake til ham.

He waited another seven days and sent out the dove once again, but she did not return to him anymore.

I det seks hundre og første året, på den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekselet fra arken og så at jordens overflate var tørr.

In the six hundred and first year, in the first month, on the first day of the month, the waters dried up from the earth. Noah removed the covering of the ark and saw that the surface of the ground was dry.

På den syvende og tjue dagen av den andre måneden var jorden helt tørr.

By the second month, on the twenty-seventh day of the month, the earth was completely dry.

Gud talte til Noah og sa:

Then God spoke to Noah, saying:

«Gå ut av arken, du og din kone, dine sønner og deres koner med deg.

Leave the ark, you and your wife, your sons, and your sons' wives with you.

Alle levende skapninger som er med deg - fugler, husdyr og alle kryp som kryper på jorden - skal du få ut med deg, så de kan spre seg over jorden, være fruktbare og formere seg på jorden.»

Bring out every living thing that is with you—all creatures, including birds, livestock, and every creeping thing that creeps on the earth—so they can multiply on the earth, be fruitful, and increase in number.

Noah gikk ut, og hans sønner, hans kone og hans sønners koner med ham.

So Noah went out, along with his sons, his wife, and his sons' wives.

Alle dyrene, alle krypdyr og alle fugler, alle skapninger som beveger seg på jorden, gikk ut av arken etter sine slag.

Every living thing, every creeping thing, every bird, and everything that moves on the earth went out of the ark, family by family.

Noah bygde et alter for Herren og tok av alle rene dyr og alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

Then Noah built an altar to the LORD and took some of every clean animal and every clean bird and offered burnt offerings on the altar.

Herren kjente den behagelige duften og sa i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden på grunn av mennesket, for menneskets hjerte er ondt fra ungdommen av. Jeg vil aldri mer slå alt levende, slik jeg har gjort.

The LORD smelled the pleasing aroma and said in His heart, "Never again will I curse the ground because of humans, even though every inclination of the human heart is evil from childhood. Nor will I ever again destroy all living creatures, as I have done.

Så lenge jorden står, skal såtid og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri mer opphøre.»

For as long as the earth endures, seedtime and harvest, cold and heat, summer and winter, day and night will never cease."