Herrens ord kom til Jeremia angående tørken.

This is the word of the LORD that came to Jeremiah concerning the droughts.

Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.

Judah mourns, and her gates languish; they sit on the ground in mourning, and the cry of Jerusalem rises up.

De rike sendte sine unge til vannet. De kom til vannreservene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme krukker. De ble til skamme, ydmyket og dekket hodene sine.

The nobles sent their servants for water; they went to the cisterns but found no water. They returned with their vessels empty; they were ashamed and humiliated, covering their heads.

På grunn av jorden som er sprukket, fordi det ikke har vært regn i landet, ble bøndene til skamme og dekket sine hoder.

Because the ground is cracked due to the lack of rain in the land, the farmers are ashamed; they cover their heads.

Selv hinden på marken føder og forlater sin unge fordi det ikke er gress.

Even the doe in the field abandons her newborn because there is no grass.

De ville esler står på høytliggende steder og snapper etter luft som sjakaler, deres øyne svikter fordi det ikke er noen urter.

Wild donkeys stand on the barren heights, panting like jackals; their eyes fail because there is no vegetation.

Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handel for din navns skyld, for våre frafall er mange, mot deg har vi syndet.

Though our iniquities testify against us, LORD, act for the sake of Your name. Indeed, our backslidings are many; we have sinned against You.

Israels håp, dens frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en vandrer som bare slår leir en natt?

O Hope of Israel, its Savior in times of distress, why are You like a stranger in the land, like a traveler who stays only for a night?

Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!

Why are You like a man stunned, like a warrior unable to save? Yet You are in our midst, LORD, and Your name is called upon us. Do not abandon us!

Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.

This is what the LORD says about this people: They love to wander; they do not restrain their feet. So the LORD does not accept them; now He will remember their guilt and punish their sins.

Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets vel.

Then the LORD said to me, "Do not pray for the well-being of this people."

Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop, og når de bærer fram brennoffer og matoffer, vil jeg ikke ha dem i nåde. Men med sverd, hunger og pest vil jeg gjøre ende på dem.

Even if they fast, I will not listen to their cry; even if they offer burnt offerings and grain offerings, I will not accept them. Instead, I will consume them by sword, famine, and plague.

Da sa jeg: Å, min Gud, se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke ha hunger; men jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.

But I said, "Ah, Sovereign LORD, the prophets are telling them, 'You will not see the sword or suffer famine, but I will give you lasting peace in this place.'"

Herren svarte meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, jeg har ikke befalt dem, jeg har ikke talt til dem. Løgnens syn og spådom, tomhet og deres egne hjerters bedrag er hva de profeterer for dere.

The LORD said to me: "The prophets are prophesying lies in My name. I did not send them, command them, or speak to them. They are seeing false visions, giving worthless divinations and deceitful messages from their own hearts.

Derfor sier Herren om de profetene som profeterer i mitt navn uten at jeg har sendt dem, mens de sier: Sverd og hunger skal ikke komme i dette landet – for sverdet og hungeren skal disse profetene bli tilintetgjort.

Therefore, this is what the LORD says about the prophets who prophesy in My name, though I did not send them, and who declare, 'No sword or famine will touch this land': By sword and famine, those prophets will meet their end.

Folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungeren og sverdet. Ingen skal begrave dem, ikke deres koner, ikke deres sønner og døtre. Jeg vil utøse deres ondskap over dem.

And the people to whom they are prophesying will be thrown into the streets of Jerusalem because of famine and sword. There will be no one to bury them—them, their wives, their sons, or their daughters. I will pour out their wickedness upon them.

Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.

You are to speak this word to them: 'Let my eyes flow with tears night and day without ceasing, for the virgin daughter of my people has suffered a great shattering—a crushing blow, a grievous wound.'

Hvis jeg går ut på markene, se, der er de drept av sverdet! Hvis jeg kommer til byen, se, der er de slagne av hungersnød! For både profet og prest drar omkring i landet, og de vet ikke hvor de skal.

If I go out into the field, I see those slain by the sword. If I enter the city, I see the agonies of famine. Even the prophet and the priest wander aimlessly in the land and have no understanding.

Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!

Have You utterly rejected Judah? Does Your soul loathe Zion? Why have You struck us so that we cannot be healed? We hoped for peace, but no good has come; for a time of healing, but there was only terror.

Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres misgjerninger, for vi har syndet mot deg.

We acknowledge, LORD, our wickedness and the guilt of our ancestors; indeed, we have sinned against You.

Forakt oss ikke for ditt navns skyld; vanær ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss og bryt den ikke.

For the sake of Your name, do not despise us; do not dishonor Your glorious throne. Remember Your covenant with us; do not break it.

Er det noen av de tomme gudene til nasjonene som kan bringe regn? Eller lar himlene selv det regne? Er det ikke deg, Herre, vår Gud? Derfor håper vi på deg, for du har gjort alt dette.

Can any of the worthless idols of the nations bring rain? Can the skies themselves send showers? No, it is You, LORD our God. Therefore, we put our hope in You, for You have done all these things.