Dersom du vender om, Israel, sier Herren, skal du vende tilbake til meg. Og dersom du fjerner dine motbydelige ting fra mitt ansikt og ikke flakker omkring,

If Israel, declares the LORD, you will return to me, you must remove your detestable things from my presence and not wander away.

og hvis du sverger: 'Så sant Herren lever', i sannhet, rettferdighet og oppriktighet, da skal folkeslagene velsigne seg i ham, og i ham skal de rose seg.

Then you will swear, 'As the LORD lives,' in truth, in justice, and in righteousness; the nations will bless themselves in Him, and in Him they will glory.

For slik sier Herren til Judas folk og til Jerusalem: Bryt opp ny jord, og så ikke blant torner.

For this is what the LORD says to the people of Judah and Jerusalem: Break up your unplowed ground, and do not sow among thorns.

Omskjær dere for Herren, og fjern forhuden fra deres hjerte, Judas folk og Jerusalems innbyggere, for at min vrede ikke skal bryte ut lik en ild og brenne uten at noen kan slokke den på grunn av deres onde gjerninger.

Circumcise yourselves to the LORD, and remove the foreskin of your hearts, men of Judah and inhabitants of Jerusalem. Otherwise, my wrath will break out like a fire and burn with no one to extinguish it, because of your wicked deeds.

Fortell det i Juda og forkynn det i Jerusalem; blås i basun i landet, rop høyt og si: 'Samle dere, og la oss gå til de befestede byene.'

Declare in Judah and proclaim in Jerusalem, saying, 'Sound the trumpet throughout the land!' Cry aloud and say, 'Assemble yourselves, and let us go into the fortified cities.'

Sett et merkesignal mot Sion, ta tilflukt og stå ikke stille, for jeg fører ulykke fra nord og stor ødeleggelse.

Raise a banner toward Zion! Take refuge, do not delay! For I am bringing disaster from the north, a great destruction.

En løve har komt opp fra sin hule, en nasjoners ødelegger har reist seg, han har gått ut fra sitt sted for å gjøre ditt land til ødeleggelse, dine byer skal bli lagt i ruiner, uten innbygger.

A lion has come out of his thicket, a destroyer of nations has set out; he has left his place to turn your land into a waste. Your cities will be ruined, without inhabitants.

Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.

For this, put on sackcloth, lament and wail, for the fierce anger of the LORD has not turned away from us.

Og på den dagen skal hjerte til kongen og hjertet til lederne svikte, sier Herren, prestene skal bli forferdet og profetene skal bli forbløffet.

On that day, declares the LORD, the heart of the king and the officials will fail; the priests will be horrified, and the prophets will be astonished.

Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du grundig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' når sverdet når deres liv.

Then I said, 'Ah, Lord GOD, surely you have utterly deceived this people and Jerusalem, saying, ‘You will have peace,’ when the sword is at their throats.'

På den tid skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de bare høyder i ørkenen blåser mot mitt folk, ikke for å rense eller for å lufte,

At that time, it will be said to this people and to Jerusalem: A scorching wind from the barren heights of the desert blows toward the daughter of my people—not to winnow or cleanse.

men en vind full av fare skal komme fra disse, nå vil jeg også avsi mine dommer over dem.

A wind too strong for these will come from me; now I will also pronounce judgments against them.

Se, han kommer som skyer, og som en storm er hans vogner, hans hester er raskere enn ørner. Ve oss, for vi er ødelagt!

Behold, he comes up like clouds, his chariots are like a whirlwind; his horses are swifter than eagles. Woe to us, for we are ruined!

Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i ditt indre?

Wash the evil from your heart, O Jerusalem, so that you may be saved. How long will your wicked thoughts lodge within you?

For en røst rapporterer fra Dan, og proklamerer katastrofe fra Efraims fjell.

A voice declares from Dan, proclaiming disaster from the hills of Ephraim.

Meld det til nasjonene, se, forkynn mot Jerusalem: Beleirerne kommer fra et fjernland, de hever sin røst mot Judas byer.

Warn the nations, proclaim it against Jerusalem: 'Watchers are coming from a distant land; they raise their voices against the cities of Judah.'

De omringer henne som voktere på en mark, fordi hun vendte seg mot meg i opprør, sier Herren.

They surround her like men guarding a field because she has rebelled against me, declares the LORD.

Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette for deg; dette er din ulykke, for den er bitter, og den har nådd ditt hjerte.

Your own way and your deeds have caused this to you; this is your calamity. How bitter it is! It has reached your very heart.

Mine indre deler, mine indre deler, jeg vrir meg i smerte! Mitt hjertes vegger, mitt hjerte banker i meg! Jeg kan ikke tie, for jeg hører lyden av hornet, krigsropet.

My anguish, my anguish! I writhe in pain! My heart pounds within me; I cannot remain silent, for I have heard the sound of the trumpet, the alarm of war.

Ødeleggelse på ødeleggelse er meldt, for hele landet er ødelagt. Mine telt er plutselig ødelagt, mine teltduker på et øyeblikk.

Disaster upon disaster is announced, for the whole land is devastated. Suddenly, my tents are ruined, my curtains in a moment.

Hvor lenge skal jeg se signalflagget, høre lyd av hornet?

How long must I see the banner and hear the sound of the trumpet?

For mitt folk er dårer, de kjenner meg ikke. De er tåpelige barn, og de har ingen innsikt. De er kloke til å gjøre det onde, men å gjøre godt forstår de ikke.

For my people are foolish; they do not know me. They are senseless children and have no understanding. They are skilled in doing evil, but they do not know how to do good.

Jeg så jorden, og se, den var øde og tom, og himmelen, og dens lys var borte.

I looked at the earth, and it was formless and empty; and at the heavens, and their light was gone.

Jeg så fjellene, og se, de rystet, og alle høydene skalv.

I looked at the mountains, and they were quaking; all the hills were swaying.

Jeg så, og se, det var intet menneske, og alle himmelens fugler hadde flyktet.

I looked, and there were no people; every bird in the sky had flown away.

Jeg så, og se, fruktlandet var øde, og alle byene var brutt ned foran Herrens ansikt, foran hans brennende vrede.

I looked, and behold, the fertile land was a wilderness, and all its cities were torn down before the LORD, in the heat of His fierce anger.

For slik sier Herren: Hele landet skal bli en ødemark, men jeg skal ikke gjøre fullstendig ende på det.

For this is what the LORD says: The whole land will be a desolation, but I will not bring it to complete destruction.

Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe mørkne, fordi jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg vil ikke angre, jeg vil ikke trekke det tilbake.

Because of this, the earth will mourn, and the heavens above will grow dark. For I have spoken, I have purposed, and I will not relent or turn back from it.

Ved lyden av rytterens sverd og bueskytterens skyting flykter hele byen; de går opp i skogene og klatrer på klippene. Alle byene er forlatt, og det finnes ingen som bor i dem.

At the sound of the horsemen and archers, every city flees. They go into the thickets and climb among the rocks. The cities are abandoned, and no one lives in them.

Og du som er herjet, hva vil du gjøre, selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med gylne smykker, selv om du øyensminker øynene dine? Forgjeves forskjønner du deg, dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.

And you, devastated one, what will you do? Though you dress in scarlet, adorn yourself with gold jewelry, and enlarge your eyes with makeup, you beautify yourself in vain. Your lovers reject you; they seek your life.

For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'

I hear a cry like that of a woman in labor, anguish like a woman giving birth to her first child—the cry of Daughter Zion gasping for breath, stretching out her hands: 'Woe is me! My life is fainting before the killers.'