Dette er ordet som kom til Jeremia angående alle jødene som bor i Egyptens land, de som bor i Migdol, Tahpanhes, Nof og i Pathros' land.

The word that came to Jeremiah concerning all the Jews living in the land of Egypt, those residing in Migdol, Tahpanhes, Noph, and the land of Pathros, saying:

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg førte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, i dag er de ødelagte og uten innbyggere.

Thus says the LORD of Hosts, the God of Israel: You have seen all the disaster I brought upon Jerusalem and upon all the cities of Judah. Look, they are a ruin today, without anyone living there.

Dette skjedde på grunn av deres ondskap. De gjorde meg til vrede ved å gå og brenne røkelse og tjene andre guder som hverken de, dere eller deres fedre kjente.

This happened because of their wickedness in provoking me to anger by burning incense and worshiping other gods—gods they, you, and your ancestors did not know.

Jeg sendte mine tjenere, profetene, til dere, igjen og igjen, og sa: 'Ikke gjør denne avskyelige tingen som jeg hater.'

I sent you all my servants the prophets, rising early and sending them, saying: 'Do not do this detestable thing that I hate.'

Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.

But they did not listen or incline their ears to turn from their wickedness and to stop burning incense to other gods.

Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.

So my fury and my anger poured out and burned in the cities of Judah and the streets of Jerusalem, making them a desolate ruin, as they are today.

Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?

Now therefore, thus says the LORD, the God of Hosts, the God of Israel: Why are you doing such great harm to yourselves, cutting off from Judah man, woman, child, and infant, leaving yourselves without any remnant?

Hvorfor vekker dere min vrede med gjerningene av deres hender ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit dere har kommet for å bo? Dere utsletter dere selv og blir til en forbannelse og hån blant alle jordens nasjoner.

You provoke me to anger with the works of your hands by burning incense to other gods in the land of Egypt, where you have come to live, so as to destroy yourselves and make yourselves a curse and a disgrace among all the nations of the earth.

Har dere glemt deres fedres ondskap, Judas kongers ondskap, deres koners ondskap, deres egen ondskap og ondskapen til deres koner, som ble gjort i Juda land og Jerusalems gater?

Have you forgotten the wickedness of your fathers, the wickedness of the kings of Judah, the wickedness of their wives, your own wickedness, and the wickedness of your wives, which they committed in the land of Judah and in the streets of Jerusalem?

De har ikke blitt ydmyket til denne dag, og de har ikke fryktet eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg satte for dere og deres fedre.

To this day, they have not humbled themselves, nor have they feared me or walked in my law and my decrees that I set before you and your ancestors.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til det onde og for å utrydde hele Juda.

Therefore, this is what the LORD of Hosts, the God of Israel, says: Behold, I have set my face against you for harm, to cut off all Judah.

Jeg skal ta restene av Juda som bestemte seg for å komme til Egypt for å bosette seg der. De skal alle bli utslettet i Egyptens land; de skal falle for sverdet og dø av hungersnød, fra den minste til den største. De skal dø ved sverdet og hungersnøden, og de skal bli til en forbannelse, til skrekk, til hån og til skam.

I will take the remnant of Judah who were determined to go to the land of Egypt to live there, and they will all meet their end in the land of Egypt. They will fall by the sword and perish by famine. From the least to the greatest, they will die by the sword and famine. They will become an object of cursing and astonishment, a curse and a reproach.

Jeg skal besøke dem som bor i Egyptens land, slik som jeg besøkte Jerusalem, med sverd, hungersnød og pest.

And I will punish those who live in the land of Egypt as I punished Jerusalem, with the sword, famine, and pestilence.

Ingen fra restene av Juda som er kommet til Egyptens land for å bosette seg der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som unnslipper.

None of the remnant of Judah who have come to live as foreigners in the land of Egypt will escape or survive to return to the land of Judah. They are longing to return to live there, but none will return except a few fugitives.

Alle mennene som visste at deres koner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der i en stor forsamling, og hele folket som bodde i Pathros' land i Egypt, svarte Jeremia.

Then all the men who knew that their wives were burning incense to other gods answered Jeremiah, along with all the women standing there in a large assembly, and all the people living in the land of Egypt, in Pathros, saying:

De sa: 'Vi vil ikke høre på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.'

The word you have spoken to us in the name of the LORD, we will not listen to you.

Men vi skal gjøre alt det som har kommet ut av vår munn: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre høvdinger gjorde i Juda byer og Jerusalems gater. Da hadde vi rikelig med mat, vi var velstående og så ingen nød.

Instead, we will do everything we promised: we will burn incense to the Queen of Heaven and pour out drink offerings to her, just as we, our ancestors, our kings, and our officials did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem. At that time, we had plenty of food, prospered, and experienced no disaster.

Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og vi har blitt ødelagt av sverd og hungersnød.

But since we stopped burning incense to the Queen of Heaven and pouring out drink offerings to her, we have lacked everything and have been consumed by sword and famine.

Og når vi brente røkelse for himmelens dronning og utøste drikkoffer for henne, gjorde vi da kaker til henne for å tilbe henne og helte ut drikkoffer uten tillatelse fra våre menn?

And when we burned incense to the Queen of Heaven and poured drink offerings to her, did we do it without our husbands’ approval? Were they not with us when we made cakes shaped like her and poured drink offerings to her?

Da sa Jeremia til hele folket, både mennene og kvinnene og hele folkemengden som hadde svart ham:

Then Jeremiah said to all the people, both the men and the women, who had given him this answer:

Har ikke Herren husket og kalt til minne for hvordan dere brente røkelse i Juda byer og Jerusalems gater, både dere, deres fedre, deres konger og deres høvdinger, og folkets gjerninger?

Does the burning of incense you, your ancestors, your kings, your officials, and the people of the land did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem not remain in the LORD's memory and come to his attention?

Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.

Because the LORD could no longer endure the wickedness of your actions and the detestable things you committed, your land became a ruin, a desolation, and a curse, without inhabitants, as it is today.

Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren, og ikke hørt på Herrens røst, og ikke vandret etter hans lov, forskrifter og vitnesbyrd, har denne ulykken rammet dere, som i dag.

It is because you burned incense, sinned against the LORD, and did not obey the voice of the LORD or walk in his law, decrees, or testimonies, that this disaster has come upon you, as it is today.

Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egyptens land.

Then Jeremiah said to all the people, especially the women, 'Hear the word of the LORD, all you people of Judah who are living in the land of Egypt.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres kvinner har sagt med deres munner og utført med deres hender: 'Vi skal absolutt oppfylle våre løfter om å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne.' Dere skal oppfylle deres løfter og utføre deres løfter!

This is what the LORD of Hosts, the God of Israel, says: You and your wives have declared with your mouths and fulfilled with your hands, saying, ‘We will certainly keep the vows we made to burn incense to the Queen of Heaven and pour out drink offerings to her.’ Go ahead then, fulfill your vows and keep your promises.

Derfor hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal bli nevnt i noen manns munn i Juda, som sier: 'Så sant Herren lever,' i hele Egypt.

But hear the word of the LORD, all you people of Judah living in Egypt: ‘I have sworn by my great name,’ says the LORD, ‘that no one from Judah living in Egypt will ever again invoke my name or swear, “As surely as the Lord GOD lives.”

Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode. Alle menn fra Juda som er i Egyptens land, skal bli fortært ved sverdet og hungersnøden, inntil de er fullstendig utslettet.

Behold, I am watching over them for harm and not for good. Every man of Judah who is in the land of Egypt will perish by the sword and by famine until they are completely destroyed.

Bare noen få som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Judas land. Da skal hele Judas rest som har kommet til Egypt for å bo der, vite hvis ord som står fast, mitt eller deres.

Those who escape the sword and return from Egypt to the land of Judah will be very few. Then all the remnant of Judah who came to live in Egypt will know whose word will stand—mine or theirs.

Dette skal være tegnet for dere, sier Herren, at jeg straffer dere på dette stedet, så dere kan vite at mine ord mot dere til det onde går i oppfyllelse.

This will be the sign to you,’ declares the LORD, ‘that I will punish you in this place so that you may know that my words will surely stand against you for harm:

Så sier Herren: Se, jeg gir farao Hophra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og dem som søker hans liv, slik jeg ga Juda-kongen Sidkia i hendene på babylonskongen Nebukadnesar, hans fiende og den som søkte hans liv.

This is what the LORD says: Behold, I will hand Pharaoh Hophra, king of Egypt, over to his enemies who want to kill him, just as I handed Zedekiah, king of Judah, over to Nebuchadnezzar, king of Babylon, his enemy who sought his life.