Så skjedde det en dag at Guds sønner kom for å stille seg fram for Herren, og blant dem kom også Satan for å stille seg fram for Herren.

One day, the sons of God came to present themselves before the LORD, and Satan also came among them to present himself before the LORD.

Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»

The LORD said to Satan, 'Where have you come from?' Satan answered the LORD, 'From roaming through the earth and walking back and forth on it.'

Herren sa til Satan: «Har du lagt merke til min tjener Job? For det er ingen som ham på jorden, en rettskaffen og oppriktig mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det onde. Han holder fast på sin integritet, enda du har lokket meg til å ødelegge ham uten grunn.»

Then the LORD said to Satan, 'Have you considered my servant Job? There is no one like him on earth—blameless and upright, a man who fears God and shuns evil. And he still holds fast to his integrity, even though you incited me against him to destroy him without cause.'

Satan svarte Herren og sa: «Hud for hud, ja, alt det en mann eier gir han for sitt liv.»

Satan answered the LORD, 'Skin for skin! A man will give everything he has for his own life.'

Men strekk ut din hånd nå, og rør ved hans bein og hans kjøtt, da vil han garantert forbanne deg rett opp i ansiktet!»

But stretch out your hand and strike his bone and flesh, and he will surely curse you to your face!

Herren sa til Satan: «Se, han er i din hånd, men spar hans liv.»

The LORD said to Satan, 'Very well, he is in your hands; only spare his life.'

Så gikk Satan ut fra Herrens åsyn og slo Job med vonde byller fra hans fotsåle til hans hode.

So Satan went out from the presence of the LORD and afflicted Job with painful sores from the soles of his feet to the crown of his head.

Job tok en gamle potteskår for å skrape seg med, der han satt midt i asken.

Then Job took a piece of broken pottery to scrape himself as he sat among the ashes.

Da sa hans hustru til ham: «Holder du fortsatt fast på din integritet? Forbann Gud og dø!»

His wife said to him, 'Are you still maintaining your integrity? Curse God and die!'

Men han sa til henne: «Du taler som en av de tåpelige kvinnene. Skal vi ta imot det gode fra Gud, og ikke det vonde?» I alt dette syndet Job ikke med sine lepper.

But he replied, 'You are talking like a foolish woman. Shall we accept good from God, and not trouble?' In all this, Job did not sin in what he said.

Da hørte de tre vennene til Job om all den ulykken som hadde rammet ham, og de kom hver fra sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuahs land og Sofar fra Naamals land. De ble enige om å komme sammen for å vise sin medfølelse og trøste ham.

Now when Job's three friends heard about all this calamity that had come upon him, each of them came from his own place—Eliphaz the Temanite, Bildad the Shuhite, and Zophar the Naamathite. They met together to come and show him sympathy and comfort.

Da de så opp fra avstand, kjente de ham ikke igjen, og de gråt høyt. De rev i stykker sine kapper og kastet støv over hodet mot himmelen.

When they saw him from a distance, they could not recognize him. They raised their voices and wept. Each of them tore his robe and threw dust on their heads skyward as a sign of grief.

Slik satt de hos ham på jorden i syv dager og syv netter, uten at noen talte et eneste ord til ham, for de så at hans smerte var meget stor.

Then they sat with him on the ground for seven days and seven nights, and no one spoke a word to him because they saw how very great his suffering was.