Hvorfor er tider ikke skjult av Den Allmektige, og hvorfor ser ikke de som kjenner ham hans dager?

Why does the Almighty not reserve times of judgment, and why do those who know Him not see His days of justice?

Landemerker flyttes, flokker stjeles og gresser.

People remove landmarks; they seize flocks and pasture them.

De driver bort de farløses esler, og tar enkemannens okse som pant.

They drive away the orphan’s donkey and take the widow’s ox as security.

De undertrykker de fattige fra veien, og de nødstilte i landet må gjemme seg.

They turn the needy off the path, and the poor of the land are forced to hide together.

Se, som villesees i ørkenen, går de ut i sitt arbeid, søker mat tidlig for barna sine.

Like wild donkeys in the wilderness, they go out for their work diligently seeking prey; the steppe provides food for their children.

De høster sitt fôr på marken og samler de ugudeliges vinløver.

In the fields, they reap the fodder; they glean the vineyard of the wicked.

De tilbringer natten nakne uten klær, de har ingen dekker i kulden.

They spend the night naked without clothing, having no covering in the cold.

Fra regnet i fjellene blir de våte, og uten ly klynger de seg til klippen.

They are drenched by the mountain rains and embrace the rocks for lack of shelter.

De river et foreldreløst barn fra brystet, og tar det fattiges pant.

They snatch the orphan from the breast and take the poor as a pledge.

De går omkring nakne uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

They go about naked without clothing, and they carry sheaves while hungry.

De presser olje mellom murene, trampe i vinpressene, men lider tørst.

They press oil between the rows, they tread the wine presses, yet they go thirsty.

Fra byen høres de døendes sukk, og de såredes sjel roper om hjelp; men Gud legger ikke merke til dumhet.

From the city, the dying groan, and the life of the wounded cries out, but God does not regard their folly.

De er blant dem som opprører mot lyset; de kjenner ikke dens veier, og de holder seg ikke på dens stier.

They are among those who rebel against the light; they do not recognize its ways nor stay on its paths.

Morderen står opp ved daggry, dreper de fattige og trengende, og om natten er han som en tyv.

At daybreak, the murderer rises to kill the poor and needy, and at night, he is like a thief.

Ekteskapsbryterens øye venter på skumringen, sier: 'Ingen øye ser meg,' og i mørket skjuler han sitt ansikt.

The adulterer waits for twilight, saying, 'No one will see me,' and he disguises his face.

Om natten bryter de inn i hus, på dagen forsegler de seg selv inne; de kjenner ikke lyset.

In the darkness, they break into houses, but by day, they shut themselves in; they do not know the light.

For morgenens lys er for dem som dødens skygge, fordi de er vant med dødens redsler.

For to them, the morning is like deep darkness; they are familiar with the terrors of the shadow of death.

Han er rask på vannoverflaten, deres del er forbannet på jorden; han vender ikke mot vinmarkenes vei.

Swift upon the surface of the waters they are; their portion is cursed in the land; they do not turn to the way of the vineyards.

Som tørken og varmen tar snøvann, slik tar dødsriket de som har syndet.

As drought and heat consume the snow waters, so Sheol consumes those who have sinned.

Livmoren glemmer ham, marken spiser ham søtlig, han huskes ikke mer, og ondskapen brytes som et tre.

The womb forgets them; worms feast upon them; they are no longer remembered. Wickedness is broken like a tree.

Han pleier den barnløse som ikke føder; og enken gjør han ikke godt mot.

He preys on the barren woman who does not bear children, and he does no good to the widow.

Men de sterke drar han bort ved sin kraft; han står opp og stoler ikke på livet.

Yet God drags away the mighty with His power; though they rise up, they do not trust in their own lives.

Han gir ham trygghet, og han hviler, men hans øyne er på deres veier.

He allows them to rest in security, but His eyes are on their ways.

De er opphøyet for en stund, så er de borte; de er blitt ydmyket, som alle andre, og som toppen av aks er de avskåret.

They are exalted for a little while, but then they are gone; they are brought low and gathered up like all others, and like the heads of grain, they are cut off.

Hvis det ikke er slik, hvem vil bevise at jeg tar feil, og gjøre mitt ord til intet?

If this is not so, who can prove me a liar and make my words nothing?