Dette var meget ondt for Jona, og han ble meget sint.

But Jonah was greatly displeased and became angry.

Jona ba til Herren og sa: 'Å Herre, var ikke dette det jeg sa mens jeg ennå var hjemme? Derfor flyktet jeg til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og du angrer på det onde.'

And he prayed to the LORD, saying, 'O LORD, isn’t this what I said while I was still in my own land? That is why I tried to flee to Tarshish, for I knew that you are a gracious and compassionate God, slow to anger, abounding in steadfast love, and relenting from sending calamity.

Og nå, Herre, ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.

Now, O LORD, please take my life from me, for it is better for me to die than to live.

Men Herren sa: 'Har du noe å være sint for?'

But the LORD said, 'Is it right for you to be angry?'

Så gikk Jona ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en hytte, og han satte seg i skyggen under den, for å se hva som skulle hende med byen.

Jonah then went out of the city and sat east of it. There he made himself a shelter and sat under its shade, waiting to see what would happen to the city.

Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona for å gi skygge til hodet hans og frigjøre ham fra hans ubehag. Jona gledet seg stort over planten.

Then the LORD God appointed a plant, and it grew up over Jonah to provide shade for his head to ease his discomfort, and Jonah was very happy about the plant.

Men da morgenen grydde neste dag, sendte Gud en orm som stakk planten, så den visnet.

But at dawn the next day, God appointed a worm, which attacked the plant so that it withered.

Når solen steg opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen slo på Jonas hode, så han kjente seg fortapt. Han ønsket å dø og sa: 'Det er bedre for meg å dø enn å leve.'

When the sun rose, God appointed a scorching east wind, and the sun beat down on Jonah’s head so that he grew faint. He wished to die and said, 'It is better for me to die than to live.'

Da sa Gud til Jona: 'Har du noe å være sint for på grunn av planten?' Og han svarte: 'Ja, jeg har rett til å være sint til døden.'

But God said to Jonah, 'Is it right for you to be angry about the plant?' And Jonah replied, 'It is right for me to be angry, even to the point of death.'

Herren sa: 'Du har medlidenhet med planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den som ble til på en natt og forsvant på en natt.'

But the LORD said, 'You cared about the plant, which you did not labor for or make grow; it appeared in the night and perished in the night.

Og skulle ikke jeg ha medlidenhet med den store byen Nineve, der det er mer enn tolv myriader mennesker, som ikke vet forskjell på sin høyre hånd og sin venstre, og mye storfe?'

So should I not care about Nineveh, that great city, in which there are more than 120,000 people who do not know their right hand from their left, and also many animals?'