Dette er de folkene som Herren lot bli igjen for å sette Israel på prøve, de som ikke hadde førstehånds kjennskap til krigene i Kanaan.

These are the nations that the Lord left in order to test Israel—those who had not experienced the wars of Canaan.

Bare for at de kommende generasjoner av Israels sønner skulle lære om krigføring, særlig de som ikke hadde kjent til det før.

He did this to teach subsequent generations of the Israelites—those who had not known previous wars—how to fight.

Disse er de fem Filisterherrene, og alle Kanaanittene, Sidonittene og Hivittene som bodde i Libanons fjell fra Baal-Hermonfjellet til Hamat.

The nations included the five rulers of the Philistines, all the Canaanites, the Sidonians, and the Hivites who lived in the mountains of Lebanon, from Mount Baal Hermon to the entrance of Hamath.

De ble latt være for å teste Israel og se om de ville høre på Herrens bud, som han hadde befalt deres fedre gjennom Moses.

They were left to test Israel in order to know whether they would obey the commandments of the Lord, which He had given to their ancestors through Moses.

Israels barn bodde blant Kanaaneerne, Hetittene, Amorittene, Perisittene, Hivittene og Jebusittene.

The Israelites lived among the Canaanites, the Hittites, the Amorites, the Perizzites, the Hivites, and the Jebusites.

De tok sine døtre til ekte for seg selv og ga sine egne døtre til deres sønner, og de tjente deres guder.

They took the daughters of these peoples as wives for themselves, gave their own daughters to the sons of these peoples, and worshiped their gods.

Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og tjente Baalene og Asjerene.

The Israelites did evil in the sight of the Lord. They forgot the Lord their God and served the Baals and the Asherahs.

Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han overgav dem i hendene på Kusjan Risjatajim, kongen av Aram Naharajim, og Israels barn tjente Kusjan Risjatajim i åtte år.

The anger of the Lord burned against Israel, and He gave them into the hand of Cushan-Rishathaim, king of Aram Naharaim. The Israelites served Cushan-Rishathaim for eight years.

Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kales yngste bror, som frelste dem.

When the Israelites cried out to the Lord, He raised up a deliverer for them, Othniel son of Kenaz, the younger brother of Caleb, who saved them.

Herrens Ånd kom over ham, og han dømte Israel. Han gikk ut i krig, og Herren overgav kongen av Aram, Kusjan Risjatajim, i hans hånd. Hans hånd var sterk over Kusjan Risjatajim.

The Spirit of the Lord came upon him, and he judged Israel. He went to war, and the Lord delivered Cushan-Rishathaim, king of Aram, into his hand, giving him victory over Cushan-Rishathaim.

Så hadde landet fred i førti år, og Otniel, Kenaz' sønn, døde.

The land had peace for forty years, until Othniel son of Kenaz died.

Men Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren styrket Eglon, Moabs konge, mot Israel, for de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.

The Israelites again did evil in the sight of the Lord. So the Lord gave strength to Eglon, king of Moab, to overpower Israel because they had done evil in the Lord's sight.

Eglon samlet Ammons barn og Amalek, og de dro ut og slo Israel og tok byen med palmene.

Eglon gathered the Ammonites and Amalekites to himself, set out, and defeated Israel. They took possession of the City of Palms.

Israels barn tjente Eglon, Moabs konge, i atten år.

The Israelites served Eglon, king of Moab, for eighteen years.

Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp for dem en redningsmann, Ehud, sønn av Gera, en benjaminitt, en venstrehendt mann. Israels barn sendte hyllestgaver ved hans hånd til Eglon, Moabs konge.

Then the Israelites cried out to the Lord, and He raised up for them a deliverer, Ehud son of Gera, a Benjamite, a left-handed man. The Israelites sent him to deliver their tribute to Eglon, king of Moab.

Ehud laget en toegget sverd, en alen langt, og festet det under klærne på sin høyre lår.

Now Ehud had made a double-edged sword about a cubit long, which he strapped to his right thigh under his clothing.

Så bar han fram tributtet til Eglon, Moabs konge, som var en meget fet mann.

He presented the tribute to Eglon, king of Moab, who was a very fat man.

Da han var ferdig med å overrekke tributtet, sendte han bort folket som hadde båret tributtet.

After Ehud had finished presenting the tribute, he dismissed the people who had carried it.

Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: 'Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.' Og kongen sa: 'Hysj!' Da gikk alle som sto omkring ham ut.

But he himself turned back at the carved images near Gilgal and said, 'I have a secret message for you, O king.' The king said, 'Silence!' And all his attendants left him.

Ehud kom fram til ham mens han satt alene i sin kjølige øvre sal og sa: 'Jeg har et ord fra Gud til deg.' Da reiste han seg fra sin trone.

Ehud then approached him while he was sitting alone in the upper room of his palace, a room designed to stay cool. Ehud said, 'I have a word from God for you.' As the king rose from his seat,

Ehud rakte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sin høyre lår og stakk det i Eglons mage.

Ehud reached with his left hand, drew the sword from his right thigh, and drove it into the king's belly.

Selv sverdhåndtaket gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, for han trakk ikke ut sverdet av magen, og innvollene rant ut.

Even the handle went in after the blade, and the fat closed over it, for he did not pull the sword out of his belly. And the excrement came out.

Ehud gikk ut på portalen og lukket dørene til salen bak seg og låste dem.

Then Ehud went out onto the porch, closed the doors of the upper room behind him, and locked them.

Da han var gått ut, kom hans tjenerne og så, og se, salens dører var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i det kjølige kammeret.'

After he was gone, the servants came and found the doors of the upper room locked. They said, 'He must be relieving himself in the cool inner room.'

De ventet så lenge at de ble forlegne, men han åpnet ikke dørene til salen. Så tok de nøkkelen og åpnet dem, og der lå deres herre død på gulvet.

They waited to the point of embarrassment, but he still did not open the doors of the room. So they took the key and unlocked them, and there was their master fallen to the ground, dead.

Ehud flyktet mens de ventet, og han gikk forbi de utskårne bildene og flyktet til Seira.

While they lingered, Ehud escaped, passed by the carved images, and fled to Seirah.

Da han kom dit, blåste han i hornet på Efraims fjell, og Israels barn gikk ned med ham fra fjellet, og han ledet dem.

When he arrived there, he blew a trumpet in the hill country of Ephraim, and the Israelites went down with him from the hills, with him leading them.

Han sa til dem: 'Følg meg, for Herren har overgitt deres fiender, moabittene, i hendene deres.' Og de fulgte ham og tok vadestedene over Jordan mot Moab og lot ingen komme over.

He said to them, 'Follow me, for the Lord has given your enemies, the Moabites, into your hands.' So they followed him, captured the fords of the Jordan leading to Moab, and did not allow anyone to cross over.

De slo Moab den dagen, omkring ti tusen menn, alle sterke og tapre, og ingen slapp unna.

At that time, they struck down about ten thousand Moabite men, all strong and able-bodied; not a single one escaped.

Slik ble Moab undertvunget den dagen under Israels hånd, og landet hadde fred i åtti år.

That day Moab was made subject to Israel, and the land had peace for eighty years.

Etter ham kom Shamgar, sønn av Anat, som slo seks hundre filistere med en oksestav, og han frelste også Israel.

After Ehud came Shamgar son of Anath, who struck down six hundred Philistines with an oxgoad. He too saved Israel.