Hvordan sitter byen ensom, byen som var full av folk. Hun er blitt som en enke, stor blant nasjonene, fyrstinne blant provinsene, hun er nå under tvang.

How lonely sits the city, once so full of people! She has become like a widow, great among the nations, a princess among the provinces, now a slave.

Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.

Bitterly she weeps in the night, tears on her cheeks. There is no one to comfort her—all who loved her have betrayed her; they have become her enemies.

Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.

Judah has gone into exile, suffering and hard service. She lives among the nations but finds no rest. All her pursuers have overtaken her in narrow places.

Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle portene hennes er øde, prestene hennes sukker, jomfruene er bedrøvet, og hun selv er bitter.

The roads to Zion mourn, for no one comes to her appointed festivals. All her gates are desolate; her priests groan, her young women grieve, and she is in bitter anguish.

Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.

Her adversaries have become her masters; her enemies prosper because the LORD has afflicted her for her many sins. Her children have gone into captivity before the enemy.

Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.

All the splendor has departed from Daughter Zion. Her princes are like deer that find no pasture; they flee without strength before the pursuer.

Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.

In the days of her affliction and wandering, Jerusalem remembers all the treasures that were hers in days of old. When her people fell into the hand of the enemy, there was no one to help her. Her enemies saw her and mocked her downfall.

Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.

Jerusalem has sinned greatly and so has become unclean. All who honored her despise her, for they have seen her nakedness; she herself groans and turns away.

Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.

Her uncleanness clings to her skirts; she did not consider her future. Her fall was astounding; there was no one to comfort her. "Look, LORD, on my affliction, for the enemy has triumphed."

Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.

The enemy has laid hands on all her treasures; she saw nations enter her sanctuary—those you had forbidden to enter your assembly.

Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!

All her people groan as they search for bread; they trade their treasures for food to stay alive. "Look, LORD, and consider, for I am despised."

Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.

"Is it nothing to you, all you who pass by? Look and see if there is any sorrow like my sorrow, which was brought upon me, which the LORD inflicted on the day of his fierce anger.

Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.

From on high he sent fire; it burns in my bones. He spread a net for my feet and turned me back. He made me desolate, faint all the day long.

Mine overtredelsers åk er sammenflettet av hans hånd. De kom opp på min nakke; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hender; jeg kan ikke reise meg.

My transgressions were bound into a yoke; by his hands they were fastened together. They were laid on my neck; he has made my strength fail. The Lord has given me into the hands of those I cannot withstand.

Herren har forkastet alle mine mektige menn i min midte. Han har kalt til seg en høytid mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket som en vinpresse jomfruen datter av Juda.

The Lord has rejected all my mighty men in my midst; he summoned an assembly against me to crush my young men. Like in a winepress, the Lord has trodden the virgin daughter of Judah.

For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.

"Because of these things I weep; my eyes, my eyes flow with tears. No one is near to comfort me, no one to restore my spirit. My children are desolate because the enemy has prevailed."

Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.

Zion stretches out her hands, but there is no one to comfort her. The LORD has decreed for Jacob that his neighbors become his foes; Jerusalem has become an unclean thing among them.

Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

The LORD is righteous, for I have rebelled against his word. Listen, all you peoples; look at my suffering. My young women and my young men have gone into captivity.

Jeg ropte til mine elskede; de har sveket meg. Mine prester og mine eldste visner i byen, mens de leter etter mat for å gjenopprette sitt liv.

I called to my lovers, but they deceived me. My priests and my elders perished in the city while searching for food to revive their strength.

Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.

See, LORD, how distressed I am! I am in anguish within, my heart is overturned because I have been very rebellious. Outside, the sword bereaves; inside, there is only death.

De har hørt at jeg sukker; ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt mitt vonde, og de fryder seg at du har gjort det. Rett den dagen du har kunngjort, og la dem bli som meg.

People have heard my groaning, but there is no one to comfort me. All my enemies have heard of my trouble; they are glad that you have done it. Bring the day you have announced, so they may become like me.

La all deres ondskap komme for ditt ansikt, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alt mitt opprør, for mine sukki er mange og mitt hjerte sykt.

Let all their wickedness come before you; deal with them as you have dealt with me because of all my sins. My groans are many, and my heart is faint.