En dag da Jesus underviste folket i templet og forkynte det gode budskap, kom yppersteprestene og de skriftlærde med de eldste bort til ham.

One day, as Jesus was teaching the people in the temple and proclaiming the good news, the chief priests and the scribes, together with the elders, came up to him.

De sa til ham: Fortell oss, med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?

They said to him, 'Tell us, by what authority you do these things? Or who gave you this authority?'

Men han svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål; svar meg på det:

But he answered them, 'I will also ask you a question, and you tell me:

Var Johannes' dåp fra himmelen eller fra mennesker?

Was the baptism of John from heaven or from men?'

De tenkte seg imellom og sa: Om vi sier: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham ikke da?

They discussed it among themselves, saying, 'If we say, "From heaven," he will say, "Why did you not believe him?"

Men hvis vi sier: Fra mennesker, vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.

But if we say, "From men," all the people will stone us, since they are convinced that John was a prophet.'

Så de svarte og sa at de ikke visste hvor den var fra.

So they answered that they did not know where it came from.

Da sa Jesus til dem: Så vil heller ikke jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.

And Jesus said to them, 'Neither will I tell you by what authority I do these things.'

Så begynte han å tale til folket i en lignelse: En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsmenn og dro bort for en lengre tid.

Then he began to tell the people this parable: 'A man planted a vineyard, leased it to some farmers, and went away for a long time.

På den bestemte tiden sendte han en tjener til vingårdsmennene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vingårdsmennene slo ham og sendte ham bort tomhendt.

At harvest time, he sent a servant to the farmers so they would give him some of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him and sent him away empty-handed.

Han sendte igjen en annen tjener, men de slo også ham, vanæret ham og sendte ham bort tomhendt.

He proceeded to send another servant, but they also beat him, treated him shamefully, and sent him away empty-handed.

Så sendte han en tredje, men de såret også ham og kastet ham ut.

Then he sent a third one, but they wounded him also and threw him out.

Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de ha respekt for ham når de ser ham.

Then the owner of the vineyard said, 'What should I do? I will send my beloved son. Perhaps they will respect him.'

Men da vingårdsmennene så ham, rådførte de seg med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss drepe ham, så vil arven bli vår.

But when the farmers saw him, they reasoned among themselves, saying, 'This is the heir. Let’s kill him so that the inheritance will be ours.'

Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?

So they threw him out of the vineyard and killed him. What then will the owner of the vineyard do to them?'

Han vil komme og ødelegge disse vingårdsmennene og gi vingården til andre. Men da de hørte det, sa de: Måtte det aldri skje!

He will come and destroy those farmers and give the vineyard to others. When they heard this, they said, 'May it never happen!'

Men Jesus så på dem og sa: Hva betyr da dette skriftstedet: Den steinen som bygningsmennene avviste, er blitt hovedhjørnestenen?

But Jesus looked at them and said, 'Then what is this that is written: "The stone that the builders rejected has become the cornerstone"?'

Hver den som faller på denne steinen, skal knuses, men den som den faller på, skal den smuldre.

Everyone who falls on that stone will be broken to pieces, but on whomever it falls, it will crush them.'

Yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å gripe ham i den samme timen, for de forsto at han hadde talt denne lignelsen om dem. Men de fryktet folket.

The chief priests and the scribes sought to arrest him right then, but they feared the people because they knew he had spoken this parable against them.

De passet nøye på ham og sendte spioner som lot som om de var rettferdige, for å fange ham i ord, slik at de kunne overgi ham til myndigheten og makten hos guvernøren.

They watched him closely and sent spies who pretended to be sincere, so that they might trap him in something he said and hand him over to the authority and jurisdiction of the governor.

De spurte ham og sa: Lærer, vi vet at du taler og lærer rett og ikke gjør forskjell på folk, men oppriktig lærer Guds vei.

So they questioned him, saying, 'Teacher, we know that you speak and teach rightly and that you do not show partiality but teach the way of God in truth.

Er det rett for oss å gi keiseren skatt, eller ikke?

Is it lawful for us to pay taxes to Caesar or not?'

Men Jesus skjønte deres list og sa til dem: Hvorfor frister dere meg?

But he perceived their craftiness and said to them, 'Why are you testing me?'

Vis meg en denar. Hvis bilde og inskripsjon har den? De svarte: Keiserens.

Show me a denarius. Whose image and inscription does it have?' They answered, 'Caesar’s.'

Da sa han til dem: Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.

He said to them, 'Then give back to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.'

Og de klarte ikke å fange ham i noe av det han sa foran folket, og de ble forundret over hans svar og ble stille.

They were unable to trap him in his words in front of the people, and amazed at his answer, they became silent.

Så kom noen av saddukeerne, som sier at det ikke er noen oppstandelse, og spurte ham:

Some of the Sadducees, who deny that there is a resurrection, came to him and questioned him.

Lærer, Moses har skrevet til oss at om en manns bror dør og etterlater seg en kone, men er barnløs, skal hans bror ta henne til kone og skaffe sin bror avkom.

'Teacher,' they said, 'Moses wrote for us that if a man’s brother dies and leaves a wife but has no children, the man should marry the widow to raise up offspring for his brother.'

Det var syv brødre. Den første tok en kone, men døde barnløs.

Now there were seven brothers. The first married a wife and died childless.

Den andre tok henne til kone, og han døde også barnløs.

Then the second brother married her, but he also died childless.

Og den tredje tok henne; på samme måte også alle de syv, men de etterlot ingen barn og døde.

The third married her as well, and in the same way, all seven brothers died, leaving no children.

Sist av alle døde også kvinnen.

Finally, the woman also died.

I oppstandelsen, hvem sin kone vil hun da være? For alle de syv hadde henne til kone.

So in the resurrection, whose wife will she be, since all seven were married to her?

Og Jesus svarte og sa til dem: Denne verdens barn gifter seg og blir giftet bort,

Jesus replied to them, 'The people of this age marry and are given in marriage.

men de som er funnet verdig til den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, gifter seg verken eller blir giftet bort.

But those who are considered worthy to take part in that age and in the resurrection from the dead neither marry nor are given in marriage.

For de kan ikke lenger dø; de er lik englene, og er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.

In fact, they can no longer die, because they are like angels and are children of God, being children of the resurrection.

At de døde reises opp, har også Moses gjort kjent i fortellingen om tornebusken, da han kaller Herren Abraham, Isaks og Jakobs Gud.

Even Moses showed that the dead are raised, in the passage about the bush, where he calls the Lord 'the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob.'

Men Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes, for alle lever for ham.

He is not the God of the dead but of the living, for to him all are alive.

Da svarte noen av de skriftlærde: Lærer, du har talt godt.

Some of the scribes replied, 'Teacher, you have spoken well.'

Og de våget ikke lenger å spørre ham om noe.

And they no longer dared to ask him anything.

Men han sa til dem: Hvordan kan de si at Kristus er Davids sønn?

Then Jesus said to them, 'How can they say that the Messiah is the son of David?

David selv sier i salmeboken: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,

For David himself says in the book of Psalms: "The Lord said to my Lord: Sit at my right hand

til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.

until I make your enemies a footstool for your feet."

David kaller ham Herre; hvordan kan han da være hans sønn?

David therefore calls him Lord, so how can he be his son?

Mens hele folket hørte på, sa han til sine disipler:

While all the people were listening, he said to his disciples,

Vokt dere for de skriftlærde som gjerne vil gå omkring i lange kapper og elsker hilsener på torvene og de fremste setene i synagogene og æresplassene ved festmåltider;

'Beware of the scribes, who like to walk around in long robes, love respectful greetings in the marketplaces, the best seats in the synagogues, and places of honor at banquets.

de sluker enkers hus og later som de holder lange bønner. De skal få desto hardere dom.

They devour widows’ houses and make long prayers for appearance’s sake. These will receive a greater condemnation.