Han dro videre derfra og kom til sin hjemby, og hans disipler fulgte ham.

Jesus left that place and went to His hometown, and His disciples followed Him.

Da det ble sabbat, begynte han å undervise i synagogen, og mange som hørte ham, ble forundret og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er denne visdommen som er gitt ham, og hvordan skjer slike mektige gjerninger gjennom hendene hans?»

When the Sabbath came, He began to teach in the synagogue, and many who heard Him were amazed. They said, 'Where did this man get these things? What is this wisdom that has been given to Him? What remarkable miracles are being done through His hands!

Er ikke dette tømreren, Marias sønn, bror til Jakob og Joses og Judas og Simon? Og er ikke søstrene hans her blant oss?» Og de tok anstøt av ham.

Isn’t this the carpenter, the son of Mary, and the brother of James, Joseph, Judas, and Simon? Aren’t His sisters here with us?' And they took offense at Him.

Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære, unntatt i sin hjemby og blant sine slektninger og i sitt eget hus.»

Jesus said to them, 'A prophet is not without honor except in his hometown, among his relatives, and in his own household.'

Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, bortsett fra å legge hendene på noen få syke og helbrede dem.

He could not do any miracles there, except that He laid hands on a few sick people and healed them.

Han undret seg over deres vantro. Og han gikk omkring i landsbyene omkring og underviste.

He was amazed at their lack of faith. Then Jesus went around the villages teaching.

Han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut to og to, og han ga dem makt over de urene åndene.

He called the twelve and began to send them out two by two, giving them authority over unclean spirits.

Han påla dem at de ikke skulle ta med seg noe på veien, unntatt en stav – hverken brød, veske eller penger i beltet,

He instructed them to take nothing for the journey except a staff—no bread, no bag, no money in their belts.

men at de skulle binde sandaler på føttene, og ikke ta med seg to kjortler.

But wear sandals and do not put on two tunics.

Han sa til dem: «Hvor dere enn kommer inn i et hus, bli der inntil dere drar videre.

He said to them, 'Whenever you enter a house, stay there until you leave that place.'

Og dersom noen ikke tar imot dere eller ikke hører på dere, så gå bort derfra og rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.»

If any place will not welcome you or listen to you, as you leave, shake the dust off your feet as a testimony against them. Truly I tell you, it will be more tolerable for Sodom and Gomorrah on the day of judgment than for that town.

De gikk ut og forkynte at folk skulle omvende seg.

So they went out and preached that people should repent.

De drev ut mange onde ånder, salvet mange syke med olje og helbredet dem.

They cast out many demons, anointed many sick people with oil, and healed them.

Kongen Herodes hørte om dette, for Jesu navn hadde blitt kjent. Han sa: «Døperen Johannes er reist opp fra de døde, og derfor virker de mektige gjerningene gjennom ham.»

King Herod heard about Jesus, because His name had become well known. Some were saying, 'John the Baptist has been raised from the dead, and that is why miraculous powers are at work in Him.'

Andre sa: «Han er Elias.» Og andre igjen sa: «Han er en profet, som en av profetene.»

Others were saying, 'He is Elijah,' and still others said, 'He is a prophet, like one of the prophets of long ago.'

Men da Herodes hørte dette, sa han: «Det er Johannes, han som jeg lot halshugge. Han er stått opp fra de døde!»

But when Herod heard this, he said, 'John, the man I beheaded, has been raised from the dead.'

Herodes hadde nemlig selv latt arrestere Johannes og binde ham i fengsel for Herodias’ skyld, sin bror Filips hustru, som han hadde giftet seg med.

For Herod himself had sent men to arrest John, and he had him bound and put in prison on account of Herodias, his brother Philip's wife, whom he had married.

Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke lov for deg å ha din brors hustru.»

John had been telling Herod, 'It is not lawful for you to have your brother's wife.'

Herodias var sint på ham og ville drepe ham, men hun kunne ikke.

So Herodias held a grudge against John and wanted to kill him, but she was unable to do so.

For Herodes hadde respekt for Johannes. Han visste at Johannes var en rettferdig og hellig mann, og han beskyttet ham. Når han hørte ham, var han ofte rådvill, men han hørte gjerne på ham.

For Herod feared John, knowing that he was a righteous and holy man, and he kept him safe. When he heard John speak, he was greatly perplexed, yet he liked to listen to him.

Men det kom en gunstig dag: Da Herodes på sin fødselsdag holdt et gjestebud for de høye embedsmennene sine, offiserene og de fremste mennene i Galilea,

Finally, the opportune time came. On his birthday, Herod gave a banquet for his high officials, military commanders, and the leading men of Galilee.

kom Herodias’ datter inn og danset. Hun behaget Herodes og de som lå til bords med ham, og kongen sa til den unge jenta: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»

When the daughter of Herodias came in and danced, she pleased Herod and his dinner guests. The king said to the girl, 'Ask me for whatever you want, and I will give it to you.'

Han sverget til henne: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, opp til halve kongeriket mitt.»

And he promised her with an oath, 'Whatever you ask I will give you, up to half my kingdom.'

Hun gikk ut og sa til sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Johannes Døperens hode.»

She went out and asked her mother, 'What should I ask for?' Her mother answered, 'The head of John the Baptist.'

Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: «Jeg vil at du nå straks gir meg Johannes Døperens hode på et fat.»

At once the girl hurried in to the king with her request. 'I want you to give me, right now, the head of John the Baptist on a platter,' she said.

Kongen ble svært bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne.

The king was greatly distressed, but because of his oaths and his dinner guests, he did not want to refuse her.

Han sendte straks en soldat av gårde med ordre om å hente Johannes’ hode. Han gikk og halshugget Johannes i fengselet,

So he immediately sent an executioner with orders to bring John's head. The man went, beheaded John in the prison,

brakte hodet på et fat og ga det til den unge jenta, som igjen ga det til sin mor.

brought back his head on a platter, and presented it to the girl, who gave it to her mother.

Da disiplene hans hørte det, kom de og hentet liket og la det i en grav.

When John's disciples heard about this, they came and took his body and laid it in a tomb.

Apostlene samlet seg hos Jesus og fortalte ham alt de hadde gjort og lært.

The apostles gathered around Jesus and reported to Him everything they had done and taught.

Han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene og hvile oss litt.» For det var mange som kom og gikk, og de fikk ikke tid til å spise engang.

Then He said to them, 'Come away by yourselves to a solitary place and rest for a while.' For many people were coming and going, and they did not even have a chance to eat.

Så dro de med båten til et øde sted for å være alene.

So they went away by boat to a solitary place by themselves.

Men mange så dem dra bort og skjønte hvor de skulle. Fra alle byene løp folk sammen på veien og kom dit før dem.

But many people saw them leaving and recognized them. They ran on foot from all the towns and arrived there ahead of them.

Da han steg i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han begynte å lære dem mye.

When Jesus landed and saw a large crowd, He was moved with compassion for them, because they were like sheep without a shepherd. So He began to teach them many things.

Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: «Dette stedet er øde, og timen er allerede sen.

By this time it was late in the day, so His disciples came to Him and said, 'This is a remote place, and it’s already very late.'

Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene omkring for å kjøpe seg noe å spise, for de har ikke noe å spise.»

'Send the people away so that they can go to the surrounding countryside and villages and buy themselves something to eat.'

Men han svarte dem og sa: «Dere skal gi dem noe å spise.» De sa til ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»

But He answered them, 'You give them something to eat.' They said to Him, 'Should we go and buy two hundred denarii worth of bread and give it to them to eat?'

Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se!» Da de hadde undersøkt, svarte de: «Fem brød og to fisker.»

He asked them, 'How many loaves do you have? Go and see.' When they found out, they said, 'Five, and two fish.'

Så befalte han dem at alle skulle sette seg i grupper på det grønne gresset.

Then Jesus directed them to have all the crowd sit down in groups on the green grass.

De satte seg ned i grupper på hundre og femti.

So they sat down in groups of hundreds and fifties.

Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet og brøt brødene. Han ga dem til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. Han fordelte også de to fiskene til alle.

Taking the five loaves and the two fish, He looked up to heaven, gave thanks, and broke the loaves. Then He gave them to His disciples to distribute to the people, and He also divided the two fish among them all.

Alle spiste og ble mette.

They all ate and were satisfied.

De samlet opp tolv kurver fulle av brødstykkene og de resterende fiskene.

And the disciples picked up twelve baskets full of broken pieces of bread and fish.

De som hadde spist av brødene, var omkring fem tusen menn.

The number of men who had eaten the loaves was about five thousand.

Straks etterpå befalte han disiplene å gå i båten og dra i forveien over til Betsaida, mens han selv sendte folkemengden bort.

Immediately, Jesus made His disciples get into the boat and go on ahead of Him to the other side, to Bethsaida, while He dismissed the crowd.

Da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.

After saying goodbye to them, He went up on a mountain to pray.

Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

When evening came, the boat was in the middle of the sea, and He was alone on land.

Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

He saw the disciples straining at the oars because the wind was against them. Around the fourth watch of the night, He came to them, walking on the sea, and was about to pass by them.

Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

When they saw Him walking on the sea, they thought He was a ghost and cried out,

For de så ham alle og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: «Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke!»

for they all saw Him and were terrified. But He immediately spoke to them and said, 'Take courage! It is I; do not be afraid.'

Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var helt forbauset og overveldet.

Then He got into the boat with them, and the wind stopped. They were completely amazed,

For de hadde ikke forstått det som skjedde med brødene, men hjertet deres var forherdet.

for they had not understood about the loaves; their hearts were hardened.

Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret og la til der.

When they had crossed over, they landed at Gennesaret and anchored there.

Så snart de steg ut av båten, kjente folk ham igjen.

As they got out of the boat, the people immediately recognized Jesus.

De løp rundt i hele området og begynte å bære de syke på bårene dit de hørte at han var.

They ran throughout that whole region and began to bring the sick on mats to wherever they heard He was.

Og hvor han enn gikk inn, i landsbyer, byer eller gårder, la de de syke på torgene og ba ham om å få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.

And wherever He entered—villages, towns, or countryside—they laid the sick in the marketplaces and begged Him to let them touch even the edge of His cloak. And all who touched it were healed.