Verse 1
Da kom det til Jesus fra Jerusalem noen skriftlærde og fariseere for å snakke med ham,
Then some Pharisees and teachers of the law came to Jesus from Jerusalem and said,
Verse 2
og de sa: «Hvorfor bryter dine disipler de gamles tradisjon? For de vasker ikke hendene før de spiser.»
“Why do your disciples break the tradition of the elders? They do not wash their hands before they eat.”
Verse 3
Han svarte dem: «Og hvorfor bryter dere Guds bud for deres egen tradisjon?
Jesus replied, “And why do you break the command of God for the sake of your tradition?
Verse 4
For Gud sa: ‘Hedre din far og din mor,’ og ‘Den som taler vondt om far eller mor, skal dø.’
For God said, ‘Honor your father and mother’ and ‘Whoever speaks evil of father or mother must be put to death.’
Verse 5
Men dere sier: ‘Hvis noen sier til sin far eller mor: Det er en offergave, det som skulle hjelpe deg,’
But you say that if anyone declares to their father or mother, ‘What you would have received from me is a gift devoted to God,’
Verse 6
trenger han ikke å hedre sin far. Så har dere gjort Guds ord ugyldig for deres egen tradisjon.
they are not to honor their father or mother with it. Thus you nullify the word of God for the sake of your tradition.
Verse 7
Hyklere! Rett talte Jesaja om dere da han sa,
You hypocrites! Isaiah was right when he prophesied about you, saying,
Verse 8
‘Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
‘These people honor me with their lips, but their hearts are far from me.
Verse 9
De tilber meg forgjeves, for de underviser om menneskebud som læresetninger.’»
They worship me in vain; their teachings are merely human rules.’
Verse 10
Han kalte så folkemengden til seg og sa: «Hør og forstå!
Jesus called the crowd to him and said, “Listen and understand:
Verse 11
Det er ikke det som går inn i munnen som gjør mennesket urent, men det som kommer ut av munnen, det gjør mennesket urent.»
What goes into someone’s mouth does not defile them, but what comes out of their mouth, that is what defiles them.”
Verse 12
Da kom disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette utsagnet?»
Then the disciples came to him and told him, “Do you know that the Pharisees were offended when they heard this?”
Verse 13
Han svarte: «Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli rykket opp.
He answered, “Every plant that my heavenly Father has not planted will be pulled up by the roots.
Verse 14
La dem være; de er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.»
Leave them alone; they are blind guides. If the blind lead the blind, both will fall into a pit.”
Verse 15
Da svarte Peter og sa til ham: «Forklar denne lignelsen for oss.»
Then Peter spoke up and said to him, “Explain this parable to us.”
Verse 16
Jesus sa: «Er også dere ennå uforstandige?
Jesus replied, “Are you still without understanding?”
Verse 17
Forstår dere ikke at alt som går inn i munnen, går ned i magen og blir kastet ut i do?
Don’t you see that whatever enters the mouth goes into the stomach and then is expelled into the latrine?
Verse 18
Men det som kommer ut av munnen, kommer fra hjertet, og dette gjør mennesket urent.
But the things that come out of the mouth come from the heart, and these defile a person.
Verse 19
For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falsk vitnesbyrd, og bespottelse.
For out of the heart come evil thoughts, murders, adulteries, sexual immoralities, thefts, false testimonies, and slanders.
Verse 20
Det er dette som gjør mennesket urent, men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.»
These are the things that defile a person, but eating with unwashed hands does not defile them.”
Verse 21
Jesus dro derfra og trakk seg tilbake til områdene ved Tyrus og Sidon.
Jesus left that place and went to the region of Tyre and Sidon.
Verse 22
Og se, en kanaaneisk kvinne fra den området kom og ropte: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
A Canaanite woman from that area came and cried out, “Lord, Son of David, have mercy on me! My daughter is suffering terribly from demon possession.”
Verse 23
Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»
But Jesus did not answer her a word. So his disciples came to him, urging him, “Send her away, for she keeps crying out after us.”
Verse 24
Men han svarte og sa: «Jeg er ikke sendt til andre enn til de tapte sauene av Israels hus.»
He answered, “I was sent only to the lost sheep of the house of Israel.”
Verse 25
Da kom hun og falt ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
But she came and worshiped him, saying, “Lord, help me!”
Verse 26
Han svarte: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
He replied, “It is not right to take the children’s bread and toss it to the dogs.”
Verse 27
Men hun sa: «Ja, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.»
She said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Verse 28
Da svarte Jesus henne: «Kvinne, din tro er stor! Det skal bli som du vil.» Og hennes datter ble frisk fra den timen.
Then Jesus answered her, “Woman, great is your faith! Let it be done for you as you desire.” And her daughter was healed from that moment.
Verse 29
Jesus dro derfra og gikk langsmed Galileasjøen, og etter å ha gått opp i fjellet, satte han seg der.
Jesus left there and went along the Sea of Galilee. Then he went up on a mountainside and sat down.
Verse 30
Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre. De la dem ned for hans føtter, og han helbredet dem.
Great crowds came to him, bringing the lame, the blind, the mute, the crippled, and many others, and laid them at his feet; and he healed them.
Verse 31
Folkemengden undret seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå, og blinde se; og de priste Israels Gud.
The people were amazed when they saw the mute speaking, the crippled made whole, the lame walking, and the blind seeing; and they glorified the God of Israel.
Verse 32
Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg har medfølelse med folket, for de har vært hos meg i tre dager nå og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort sultne, de kan falle sammen på veien.»
Jesus called his disciples to him and said, “I have compassion for these people; they have already been with me three days and have nothing to eat. I do not want to send them away hungry, or they may faint on the way.”
Verse 33
Disiplene sier til ham: «Hvor skulle vi få så mye brød i ødemarken at vi kunne mette så mange mennesker?»
His disciples replied, “Where could we get enough bread in this remote place to feed such a crowd?”
Verse 34
Jesus spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Sju, og noen få småfisk.»
Jesus asked, “How many loaves do you have?” “Seven,” they replied, “and a few small fish.”
Verse 35
Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.
He told the crowd to sit down on the ground.
Verse 36
Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem opp og gav til disiplene, og disiplene gav til folkemengden.
Then he took the seven loaves and the fish, and when he had given thanks, he broke them and gave them to the disciples, and they in turn to the people.
Verse 37
Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp sju kurver med det som var til overs av brødstykkene.
They all ate and were satisfied. Afterward the disciples picked up seven basketfuls of broken pieces that were left over.
Verse 38
De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
The number of those who ate was four thousand men, besides women and children.
Verse 39
Så sendte han folkemengden bort, steg i båten og dro til området ved Magdala.
After sending the crowds away, he got into the boat and went to the region of Magdala.