Det skjedde i måneden Nisan i det tjuende året til kong Artaxerxes, da det var vin foran ham. Jeg tok vinen og ga til kongen, og jeg hadde ikke vært trist foran ham.

In the month of Nisan, in the twentieth year of King Artaxerxes, when wine was brought before him, I picked up the wine and gave it to the king. I had never been sad in his presence before.

Kongen sa til meg: "Hvorfor er du trist i ansiktet når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertets sorg." Da ble jeg meget redd.

The king asked me, "Why do you look so sad? You are not ill. This can only be sadness of heart." I was very afraid.

Jeg sa til kongen: "Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine forfedres graver ligger ødelagt, og dens porter er fortært av ild?"

But I said to the king, "May the king live forever! Why should my face not be sad when the city where my ancestors are buried lies in ruins and its gates have been destroyed by fire?"

Kongen sa til meg: "Hva er det du ønsker?" Da ba jeg til himmelens Gud.

The king said to me, "What is it you want?" Then I prayed to the God of heaven,

Og jeg sa til kongen: "Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen."

and I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, send me to Judah, to the city where my ancestors are buried, so that I can rebuild it."

Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: "Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du komme tilbake?" Det var behagelig for kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.

Then the king, with the queen sitting beside him, asked me, "How long will your journey take, and when will you return?" It pleased the king to send me, so I set a time.

Jeg sa også til kongen: "Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de kan la meg passere til jeg kommer til Juda."

I also said to the king, "If it pleases the king, may letters be given to me for the governors of the region beyond the Euphrates, so they will allow me to pass through until I arrive in Judah,

Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene i borgen som hører til tempelet, til byens mur og til huset jeg skal bo i." Og kongen ga meg det, etter som Guds gode hånd var over meg.

and may I have a letter to Asaph, the keeper of the royal forest, that he might give me timber to make beams for the gates of the fortress by the temple, for the city wall, and for the house I will occupy." And the king granted my requests, because the gracious hand of my God was on me.

Da kom jeg til guvernørene bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg offiserer fra hæren og hestfolk.

So I went to the governors of the region beyond the Euphrates and gave them the king's letters. The king also sent army officers and cavalry with me.

Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om dette, ble det svært ubehagelig for dem at det var kommet en mann for å søke Israels barns vel.

When Sanballat the Horonite and Tobiah the Ammonite official heard about this, they were deeply displeased that someone had come to seek the welfare of the Israelites.

Så kom jeg til Jerusalem, og jeg var der i tre dager.

I arrived in Jerusalem and stayed there for three days.

Derefter sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt til noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, unntatt det dyret jeg red på.

Then I arose at night, along with a few men. I had not told anyone what my God had placed on my heart to do for Jerusalem. There were no animals with me except the one I was riding on.

Jeg dro ut om natten ved Dalporten, foran Dragekilden og Fjellporten, og undersøkte Jerusalems murer som var brutt ned, og portene der var fortært av ild.

At night, I went out through the Valley Gate, toward the Dragon's Spring and the Dung Gate. I inspected the walls of Jerusalem, which were broken down, and its gates, which had been consumed by fire.

Så gikk jeg videre til Kildeporten og Kongedammen, men det var ikke plass til dyret under meg å passere.

I continued on to the Fountain Gate and the King's Pool, but there was no room for the animal I was riding to pass through.

Jeg gikk opp natt etter natt og inspiserte muren, så vendte jeg tilbake og kom inn igjen gjennom Dalporten, og slik vendte jeg tilbake.

So I went up the valley at night, inspecting the wall. Then I turned back and re-entered through the Valley Gate, returning the way I came.

Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.

The officials did not know where I had gone or what I was doing, because I had not yet told the Jews, the priests, the nobles, the officials, or any others who would be doing the work.

Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."

Then I said to them, "You see the trouble we are in: Jerusalem is in ruins, and its gates have been burned by fire. Come, let us rebuild the wall of Jerusalem, so that we will no longer be a disgrace."

Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: "La oss reise oss og bygge!" Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.

I told them about the gracious hand of my God on me and what the king had said to me. They replied, "Let us arise and build!" So they strengthened their hands for the good work.

Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"

But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arabian heard about it, they mocked and ridiculed us. They said, "What is this you are doing? Are you rebelling against the king?"

Da svarte jeg dem og sa: "Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang, derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem."

I answered them, saying, "The God of heaven will give us success. We, his servants, will arise and build. But as for you, you have no share, no legal claim or historic right in Jerusalem."