Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brudd igjen, skjønt jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene, ble de klar over det.

When it was reported to Sanballat, Tobiah, Geshem the Arabian, and the rest of our enemies that I had rebuilt the wall and no breach remained in it (though at that time I had not yet set up the doors in the gates),

Sanballat og Geshem sendte bud til meg: 'Kom, la oss møtes på en av landsbyene i Ono-dalen.' Men de planla å skade meg.

Sanballat and Geshem sent a message to me, saying, "Come, let us meet together in one of the villages in the plain of Ono." But they were planning to harm me.

Så sendte jeg budbærere til dem og svarte: 'Jeg er opptatt med en stor gjerning og kan ikke komme ned. Arbeidet ville stoppe opp hvis jeg forlot det for å møte dere.'

So I sent messengers to them, saying, "I am doing a great work and cannot come down. Why should the work cease while I leave it and come down to you?"

De sendte det samme budskapet til meg fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.

They sent the same message to me four times, and I gave them the same reply each time.

Da sendte Sanballat til meg for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden.

Then Sanballat sent his servant to me a fifth time with the same message, and in his hand was an open letter.

I brevet sto det: 'Blant folkene er det blitt hørt, og Gashmu sier, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Det er derfor du bygger muren. Og det sies at du vil bli deres konge ifølge disse ryktene.'

In it was written: "It is reported among the nations, and Gashmu says it, that you and the Jews are planning to rebel. That is why you are building the wall, and you want to be their king, according to these reports.

Videre har du utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: 'En konge er i Juda.' Nå vil dette nå kongens ører. Kom derfor, la oss rådslå sammen.

You have even appointed prophets to proclaim on your behalf in Jerusalem, saying, 'There is a king in Judah!' Now this report will get back to the king. So come, let us consult together."

Jeg sendte bud tilbake til ham og sa: 'Ingenting av det du sier, har skjedd. Du har funnet på dette i ditt eget hjerte.'

I sent a reply to him, saying, "No such things as you are saying have occurred. You are inventing them in your own mind."

For de prøvde alle å gjøre oss redde og sa: 'Deres hender vil bli så svake at arbeidet ikke vil bli ferdig.' Men styrk nå mine hender.

For they were all trying to intimidate us, saying, "Their hands will get too weak for the work, and it will not be completed." But now, strengthen my hands!

En dag gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å drepe deg.'

I went to the house of Shemaiah son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was confined to his home. He said, "Let us meet in the house of God, inside the temple, and let us close the temple doors, for they are coming to kill you—by night they are coming to kill you."

Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som jeg ville gå inn i templet for å redde livet? Jeg vil ikke gå.'

But I said, "Should a man like me run away? How can someone like me enter the temple and live? I will not go!"

Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde talt profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.

I realized that God had not sent him, but he had prophesied against me because Tobiah and Sanballat had hired him.

Han var blitt leid for å skremme meg slik at jeg skulle handle rett og synde, og dette ville gi dem en grunn til å gi meg et dårlig rykte og håne meg.

He had been hired to intimidate me so that I would commit a sin by acting this way. Then they could give me a bad name and discredit me.

Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.

Remember, my God, Tobiah and Sanballat according to these deeds of theirs, also Noadiah the prophetess and the rest of the prophets who were trying to intimidate me.

Muren ble ferdig den tjuefemte dagen i Elul, på femtito dager.

So the wall was completed on the twenty-fifth day of Elul, in fifty-two days.

Da alle fiendene våre hørte om dette, ble alle folkene rundt oss redde og følte seg betydelig ydmyket. De innså at dette arbeidet var blitt fullført med hjelp fra vår Gud.

When all our enemies heard about this, and all the surrounding nations saw it, they lost their confidence because they realized that this work had been done with the help of our God.

I de dagene sendte Juda-folkets folk mange brev til Tobia, og brevene hans kom til dem.

Also in those days, the nobles of Judah were sending many letters to Tobiah, and replies from Tobiah were coming to them.

Mange mennesker i Juda hadde sverget troskap til ham fordi han var svigersønn av Sekanja, sønn av Arah, og hans sønn Johan hadde giftet seg med datteren til Mesjullam, sønn av Berekja.

For many in Judah were bound by oath to him, since he was a son-in-law of Shecaniah son of Arah, and his son Jehohanan had married the daughter of Meshullam son of Berechiah.

De talte godt om ham til meg, mens de omvendte mine ord til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.

Moreover, they kept reporting his good deeds to me and sharing my words with him. And Tobiah sent letters to intimidate me.