Folket klaget i sine lidelser for Herrens ører. Da Herren hørte det, ble hans vrede opptent, og Herrens ild brente blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.

Now the people began to complain bitterly in the hearing of the LORD, and when the LORD heard this, His anger burned, and fire from the LORD consumed the outskirts of the camp.

Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.

Then the people cried out to Moses, and Moses prayed to the LORD, and the fire subsided.

Stedet fikk navnet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem der.

So that place was named Taberah, because the fire of the LORD had burned among them.

Den blandede flokken blant dem begynte å lengte intenst etter noe annet. Selv Israels barn begynte å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'

The rabble among them began to crave other food, and the Israelites also started to weep again, saying, 'Who will give us meat to eat?

'Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken!'

We remember the fish we ate freely in Egypt, along with the cucumbers, melons, leeks, onions, and garlic.

Men nå er våre liv tørre, vi har ingen ting å se frem til, bortsett fra mannaen.

But now our appetite is gone; there’s nothing to see but this manna!

Mannaen var som korianderfrø, og dens utseende var som harpiks.

The manna was like coriander seed, and its appearance was like that of bdellium.

Folket gikk rundt og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. Deretter kokte de den i gryder og laget flate kaker. Den smakte som fint bakverk laget med olje.

The people went around gathering it, ground it in handmills or crushed it in mortars, cooked it in pots, and made it into cakes. It tasted like a cake baked with the richness of oil.

Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.

When the dew came down on the camp at night, the manna would fall with it.

Moses hørte at folket gråt, hver familie ved inngangen til sine telt. Da flammede Herrens vrede, og Moses ble også svært opprørt.

Moses heard the people weeping throughout their clans, each at the entry of his tent. The anger of the LORD burned greatly, and Moses was very displeased.

Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du påført din tjener dette onde? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt ansvaret for hele dette folket på meg?'

So Moses said to the LORD, 'Why have You brought trouble on Your servant? Why have I not found favor in Your sight, that You lay the burden of all these people on me?

'Har jeg båret dette folket i mitt liv, eller har jeg gitt dem fødsel, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleier bærer den diende til det landet du sverget til deres fedre?'

Did I conceive all these people? Did I give birth to them? Why do You tell me to carry them in my arms, like a nurse carries an infant, to the land You promised their ancestors?

'Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket, som gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise?'

Where can I get meat for all these people? They keep crying to me, saying, ‘Give us meat to eat!’

'Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, det er for tungt for meg!'

I cannot carry all these people by myself; the burden is too heavy for me.

'Hvis du vil fortsette slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke trenger å se min elendighet.'

If this is how You are going to treat me, please go ahead and kill me—if I have found favor in Your eyes—and do not let me see my misery.

Herren sa til Moses: 'Samle for meg sytti menn av Israels eldste, dem du vet er folkets eldste og offiserer. Ta dem med til møteteltet, og la dem stå der sammen med deg.'

The LORD said to Moses, 'Gather seventy men from the elders of Israel whom you know to be leaders of the people and their officials. Bring them to the Tent of Meeting, and have them stand there with you.'

'Jeg skal stige ned og tale med deg der. Jeg skal ta av Ånden som er over deg, og legge den på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke trenger å bære den alene.'

I will come down and speak with you there, and I will take some of the Spirit that is on you and put it on them. They will help you bear the burden of the people, so that you do not have to bear it alone.

'Si til folket: Gjør dere hellige, for i morgen skal dere spise kjøtt. For Herren har hørt dere gråte og si: Hvem gir oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt! Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'

Tell the people: Consecrate yourselves for tomorrow, and you will eat meat. The LORD heard you when you wailed, ‘If only we had meat to eat! We were better off in Egypt!’ Now the LORD will give you meat to eat, and you will eat it.

'Ikke bare én dag skal dere spise, heller ikke to dager, fem dager, ti dager eller tjue dager,'

You will not eat it for just one day, or two days, or five, ten, or twenty days,

'men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en avsky for dere, fordi dere har foraktet Herren, som er midt blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?'

but for a whole month—until it comes out of your nostrils and becomes loathsome to you—because you have rejected the LORD, who is among you, and have wailed before Him, saying, ‘Why did we ever leave Egypt?’

Moses sa: 'Her står jeg blant seks hundre tusen mann til fots, og du sier: Jeg skal gi dem kjøtt, og de skal spise i en hel måned!'

But Moses said, 'Here I am among six hundred thousand men on foot, and You say, ‘I will give them meat to eat for a whole month’?

'Vil flokker av sauer og buskap slaktes, og vil det være nok for dem? Eller må alle havets fisk samles for å mette dem?'

Would they have enough if flocks and herds were slaughtered for them? Or if all the fish in the sea were gathered for them, would that be enough?'

Herren svarte Moses: 'Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.'

The LORD answered Moses, 'Is the LORD’s arm too short? Now you will see whether or not what I say will come true for you.'

Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt møteteltet.

So Moses went out and told the people what the LORD had said. He gathered seventy of their elders and had them stand around the Tent.

Herren steg ned i skyen og talte til ham. Han tok av Ånden som var over Moses og la den på de sytti eldste. Da Ånden hvilte over dem, profeterte de, men gjorde det ikke igjen.

Then the LORD came down in the cloud and spoke with him, and He took some of the Spirit that was on Moses and put it on the seventy elders. When the Spirit rested on them, they prophesied—but they never did so again.

Det var to menn som var blitt igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. Selv om de var blant de som var skrevet opp, gikk de ikke ut til teltet, men profeterte i leiren.

Two men, Eldad and Medad, had remained in the camp. They were listed among the elders but had not gone out to the Tent. Yet the Spirit rested on them as well, and they prophesied in the camp.

En ung mann løp og fortalte det til Moses: 'Eldad og Medad profeterer i leiren.'

A young man ran and reported to Moses, 'Eldad and Medad are prophesying in the camp!'

Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom, sa: 'Moses, min herre, stopp dem!'

Then Joshua son of Nun, who had been Moses' assistant since his youth, spoke up and said, 'My lord Moses, stop them!'

Moses svarte: 'Er du sjalu på mine vegne? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem alle!'

But Moses replied, 'Are you jealous on my behalf? I wish that all the LORD’s people were prophets and that the LORD would put His Spirit on them!'

Så vendte Moses og Israels eldste tilbake til leiren.

Then Moses returned to the camp along with the elders of Israel.

Da kom det en vind fra Herren som førte med seg vaktler fra havet og lot dem falle rundt leiren, en dagsmarsj på hver side og i en høyde av omtrent to alen over bakken.

Now a wind sent by the LORD drove in quail from the sea and scattered them around the camp to a depth of about two cubits over the ground, as far as a day's walk in any direction around the camp.

Folket jobbet hele den dagen, hele natten og hele neste dag med å samle vaktler. Selv den som samlet minst, samlet ti homer. De spredte dem ut rundt leiren.

All that day, night, and the following day, the people went out and gathered quail. The one who gathered the least still collected ten homers. Then they spread them out all around the camp.

Mens kjøttet ennå var mellom tennene og før det var tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en svært stor plage.

But while the meat was still between their teeth and before it was consumed, the anger of the LORD burned against the people, and He struck them with a severe plague.

Stedet fikk navnet Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folket som hadde begjært.

So they named that place Kibroth Hattaavah, because there they buried the people who had craved meat.

Fra Kibrot-Hattaava dro folket videre til Hazerot, og de ble værende i Hazerot.

From Kibroth Hattaavah, the people journeyed to Hazeroth and stayed there.