Og Herren talte til Moses og sa:

The LORD spoke to Moses, saying,

Tal til Eleazar, sønn av Aron, presten, og la ham ta opp fyrfatene fra asken og spre ilden langt bort, for de er hellige.

Speak to Eleazar, the son of Aaron the priest, and have him take the censers out of the burning remains and scatter the fire some distance away, for the censers are holy.

Fyrfatene til disse syndige menn, som har forbrutt seg mot egen sjel, skal bankes ut til plater for å dekke alteret, for de ble båret frem for Herrens åsyn og er blitt hellige. De skal være et tegn for Israels barn.

Take the censers of these men who sinned against their own lives and have them made into hammered plates to overlay the altar, for they presented them before the LORD, and they became holy. Let them serve as a sign to the Israelites.

Eleazar, presten, samlet inn de kobberfyrfatene som hadde blitt ofret av de brente mennene og banket dem ut som et deksel for alteret.

So Eleazar the priest took the bronze censers that had been brought by those who were burned, and they were hammered into a covering for the altar.

Dette skal være et minnesmerke for Israels barn, så ingen fremmed, noen utenfor Arons slekt, kommer nær for å brenne røkelse for Herrens åsyn, for at han ikke skal bli som Korah og hans forsamling, slik Herren talte til ham gjennom Moses.

It is to be a reminder to the Israelites, so that no unauthorized person—anyone who is not from Aaron’s descendants—may come near to burn incense before the LORD and become like Korah and his assembly, as the LORD had spoken to him through Moses.

Dagen etter klaget hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: «Dere har drept Herrens folk!»

The entire Israelite community grumbled against Moses and Aaron the next day, saying, 'You have killed the LORD’s people!'

Da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot møteantens ansikt, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.

When the assembly gathered against Moses and Aaron, they turned toward the tent of meeting, and there the cloud covered it, and the glory of the LORD appeared.

Moses og Aron kom foran møteantens ansikt.

Moses and Aaron went to the front of the tent of meeting.

Herrens tale til Moses var følgende:

The LORD spoke to Moses, saying,

«Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk.» De falt da på sine ansikter.

'Move away from this assembly so I can put an end to them at once.' And they fell facedown.

Moses sa til Aron: «Ta fyrfatet ditt, legg ild fra alteret i det, sett på røkelse og gå fort til menigheten og bring forsoning for dem, for Herrens vrede har gått ut. Plagen har begynt.»

Moses said to Aaron, 'Take your censer and put incense on it, along with fire from the altar, and hurry to the assembly to make atonement for them. Wrath has gone out from the LORD; the plague has begun.'

Aron gjorde som Moses sa og sprang inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelsen på og brakte forsoning over folket.

So Aaron did as Moses commanded and ran into the midst of the assembly, and the plague had already begun among the people. He put the incense in and made atonement for the people.

Han stilte seg mellom de døde og de levende, og plagen ble stanset.

He stood between the living and the dead, and the plague was stopped.

De som døde i plagen, var fjorten tusen syv hundre, i tillegg til de som døde i Korahs sak.

The number of those who died in the plague was fourteen thousand seven hundred, besides those who had died because of Korah.

Aron vendte tilbake til Moses ved møteteltets inngang, og plagen var blitt stanset.

Aaron returned to Moses at the entrance of the tent of meeting, and the plague had been stopped.

Herren talte til Moses og sa:

The LORD spoke to Moses, saying,

«Si til Israels barn at de skal gi deg en stav hver fra sine stammeledere, alle deres førere, tolv staver. Skriv navnet til hver mann på staven deres.

Speak to the Israelites and take from them a staff, one for each ancestral tribe, from all their leaders according to their ancestral houses—twelve staffs in total. Write each man’s name on his staff.

Du skal skrive Arons navn på Levis stav, for det skal være én stav for hver familiehøvding.

Write Aaron’s name on the staff of Levi, because there must be one staff for the head of each ancestral house.

Legg dem i møteantens telt foran vitnesbyrdet, der jeg vil møte deg.

Place them in the tent of meeting in front of the ark of the covenant, where I meet with you.

Den mannen jeg vil velge, hans stav skal blomstre. Jeg vil gjøre slutt på Israels barns klager som de klager mot dere.»

The man I choose will have his staff sprout, and this will put an end to the Israelites’ complaints against you.

Moses talte til Israels barn, og alle deres stammeledere ga ham en stav hver, totalt tolv staver, i tillegg til Arons stav.

So Moses spoke to the Israelites, and their leaders gave him twelve staffs in total, one from each leader of their households, and Aaron’s staff was among them.

Moses la stavene framfor Herrens ansikt i vitnesbyrdets telt.

Moses placed the staffs before the LORD in the tent of the covenant.

Neste dag gikk Moses inn i vitnesbyrdets telt, og se, Arons stav, til Levis stamme, hadde blomstret. Den hadde satt knopper, blomstret og modnet mandler.

The next day Moses entered the tent of the covenant, and Aaron’s staff for the family of Levi had sprouted. It had not only sprouted but also produced buds, blooms, and almonds.

Moses tok ut alle stavene fra Herrens ansikt til alle Israels barn, og de så det og hver mann tok sin stav.

Moses brought out all the staffs from before the LORD to the Israelites. They looked at them, and each man took back his own staff.

Herren sa til Moses: «Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet for å oppbevares som et tegn for de opprørske. Dette vil gjøre at deres klager mot meg ikke fører til at de dør.»

The LORD said to Moses, 'Return Aaron’s staff before the testimony, to be kept there as a sign for the rebellious, so that their complaints against me might end, and they will not die.'

Moses gjorde som Herren hadde befalt ham, akkurat slik ble det gjort.

Moses did just as the LORD commanded him, so he did.

Israels barn sa til Moses: «Vi omkommer, vi går til grunne, alt vi har er tapt!»

The Israelites said to Moses, 'Behold, we perish! We are lost! We are all lost!'

«Alle som nærmer seg Herrens tabernakel, skal dø. Skal vi alle slutte å eksistere?»

'Anyone who comes near the tabernacle of the LORD will die. Are we all going to perish?'