Til sangmesteren. En læresalme av David. På Maḥălat.

For the director, according to Mahalath. A contemplative psalm of David.

Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De har fordervet seg, de har gjort grufull urett; det er ingen som gjør godt.

The fool says in his heart, 'There is no God.' They are corrupt and have committed terrible injustice; there is no one who does good.

Gud ser ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen som er forstandige, noen som søker Gud.

God looks down from heaven upon the children of men to see if there is anyone who understands, anyone who seeks after God.

De har alle vendt seg bort, de er alle sammen fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.

All have turned away; together they have become corrupt. There is no one who does good, not even one.

Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?

Do they not understand, these evildoers who devour my people as they eat bread and do not call upon God?

Der ble de grepet av frykt der hvor det ikke var noen frykt, for Gud har spredt de som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

There they were filled with dread where there was no reason to fear, for God scattered the bones of those who attacked you; you put them to shame, for God has rejected them.

Å, at Israels frelse måtte komme fra Sion! Når Gud fører tilbake sitt folks fangenskap, vil Jakob glede seg, Israel vil fryde seg.

Oh, that salvation for Israel would come out of Zion! When God restores the fortunes of his people, let Jacob rejoice, let Israel be glad.